Ei aktiv helg 26. og 27. april, 13

Denne helga på tampen av april har vært aktiv. Fredag ettermiddag dro jeg inn til Oslo og møtte familie. Vi gikk først til uteserveringen på Peoples ved Sentrum Scene. Det var mye folk ute.

På Peoples

Været var fint, men noen truende skyer kom sigende, og vi bestemte oss for å spasere til Grilleriet i Folketeaterpassasjen. Det ligger ved Yongstorget. Siden vi kjente noen dråper fra skyene satte vi oss inn.
En hyggelig fredag ettermiddag. Da de andre startet fredagskvelden, ruslet jeg til bussen.

På Grilleriet

Lørdag ettermiddag ble jeg bedt med på fotballkamp på Ullevål stadion. Vi var tre fra familien som dro av sted. På den siden av stadion vi satt, var om lag fullsatt, men litt glissent på sida tvers over. Rett før kampen startet ble det noe tull på den sida, my røykutvikling, men ble fort stoppet.

Tull på andre sida

Så kom lagene inn på stadion. Vålerenga i blå og kvite drakter, Ålesund i oransje. Kampen ble blåst i gang.
Vålerenga virket mest giret på seier, Ålesund var ikke særlig inspirert denne lørdagen, de virket litt tamme.

Kampen er i gang

Første omgang endte med ett mål til Vålerenga. Det er kjekt å høre på fansen til Vålerenga, de sang til tider veldig fint. I pausen ble banen vatnet. Vasstrålene stod høgt i været. Mange av publikum kjøpte pølser i pausen, og kom gnafsende på det.

Vatning i pausen

Så startet andre omgang, og Ålesund kviknet litt, men det var Vålerenga som fikk et mål til, nå stod de med 2- 0. Men så fikk Ålesund et straffespark. Kampen endte 2- 1 til Vålerenga, og det var fortjent, for de spilte best gjennom hele kampen. Tangotrøyene ble slått, men de ligger høgt på tabellen så de tålte dette. Rekdal var i fyr og flamme, for de trengte sårt tre poeng. Jeg liker stemningen og spenningen på fotballkamper.
 Men i dag er det søndag, og da er det full avslapning.

Fra kampens hete

 

Til fjells for noen år siden

Bladde i en album og ser noen sprekinger som klyver fjellsidene som lettbente geiter. Interessert leser jeg om bedriftene og studerer bildene, og nå er det bloggstoff. Først er vi en vennegjeng som 1. pinsedag 1994 som først kjører til Moltustranda, så gikk vi opp til Mørkevatnet, videre forbi Kjerringvatnet og opp til Sollia. Fin tur.

Til fjells

Helgetorsdag i 95 gikk vi samme gjengen Sædalen rundt. Denne gangen kjørte vi til Gjerdsvika og gikk opp der. Videre ned til Moltustranda, og gikk veien videre tilbake til Gjerdsvika. Vi møtte et par andre venner som skulle gå samme ruta, men motsatt vei. Litt av en tur.

Fra Sædalen rundt

En søndag i begynnelsen av september i 95 kjørte vi til Leikongsætra, og gikk derfra opp på Rjåhornet. Derfra ringte jeg til Marit. Hallo, sa jeg, vet du hvor jeg er? Nei, svarte fruen. Jeg sitter oppe på en fjelltopp og ser ned på huset ditt, sa jeg og følte meg litt ovenpå, bokstavelig talt.

På Rjåhornet

Denne søndagen skulle vi gå samme ruta jeg hadde gått sammen med YHU på fredag. Det var midten av september i 96. Vi kjørte til Fjelleveien. Så gikk vi opp ved Hovdenakken. På turen hadde vi utsikt til øyene i Herøy, og til Hareid og fjella innover mot Nord- Vartdal. Siste delen gikk vi over et høgdedrag og kom ned lenger oppe på Fjelle der hyttene er. En sprek tur.

I fjellnatur

På tampen av sommerferien i 98 var vi en langhelg i Bærum. Det ble noen aktive dager, og en dag gikk vi opp på Kolsåstoppen. På toppen svor jeg at aldri mer skal jeg gå den bratte, steinete ruta dit opp. På toppen var jeg nesten i svime. Denne lovnaden har jeg holdt. Det er nå grenser til sjølplaging.

I svime på Kolsåstoppen

Vi var flere turer på Hsundhornet. Der er god utsikt i alle retninger. En søndag i august 2000, kjørte vi til Fjelle og startet turen derfra. Vi brukte en time opp, og tre kvarter ned igjen. En passe trimtur. På bildet under ser vi mot Ulsteinvik.

På Hasundhornet

En dag dro vi på båttur til Sandsøya. Der gikk vi på land en søndag i september 98, og gikk nesten rundt hele øya. Vi gikk over fjellet ved Dollsteinhola. Videre til hola, så naturstien tilbake til veien, og så til båten. Gåturen tok om lag fire timer.

Ved Dollsteinfjellet

På Hasundfjellet var vi flere ganger. Som nevnt var det en passelig trimtur, og flere søndager gikk vi dit. Slik også denne søndagen i august 98. Utsikten fra fjellet er flott. På bildet under ser vi utover mot Herøy.

Utsikt mot Herøy

Sommeren 2001 var planen å gå opp på Sollia. Vi kjørte til Leikongsætra og parkerte bilen. Så startet vi oppturen der. Men da vi var kommet et stykke oppover, så vi skodda komme sigende innover fra havet. Da ble vi enige om å snu, for fjelltur og skodde hører ikke sammen. Men litt trim ble det. Jeg avslutter med dette bildet. Gå på fjellet er flott trim, bare det ikke blir for travelt.

Skodda kommer sigende

 





 

På søndagsbesøk, april 2013

Denne søndagen skulle vi på besøk til en god venn av familien som bor i Ski kommune. Egentlig skulle noen av oss også på fotballkamp og se den lokale fotballklubben Follo som skulle spille hjemmekamp mot Hødd. Men så ble desverre den kampen avlyst på grunn av baneforholdene. Men vi ble bedt om å komme som planlagt, og etter ca en halv times kjøretur var vi i Ski kommune. Først var det omvisning i huset, og da satt jeg en liten stund på gutterommet hos sønnen i huset og tittet litt på Ålesund som spilte kamp.

Ålesund spiller

Men spisebordet sto dekket til middag, og alle inntok plassene. Vi ble servert en nydelig god gryterett, to sorter ris, grønn salat, mais, tyttebærsylte, og rundstykker. Et herremåltid. Rundt bordet var vi 10 personer. Vertsparet, deres to barn, og vi var fire voksne og to barn på besøk.

Spisebordet var klart

Det var fint vær med sol, men litt kjølig vind. Men vi var ute på terrassen og så på omgivelsene og hagen. De hadde det fint her i Ski.

Ute på terrassen

Så ble det kaffe, og vi inntok våre plasser igjen. Nå ble det servert to sorter is med tilbehør, samt en herlig gullerotkake. Praten gikk rundt bordet, alle så ut for å kose seg.

 Ved kaffebordet

Etter kaffen flyttet vi oss til salongen, og praten gikk om ymse tema. Men da tiden viste at kvelden nærmet seg, takket vi vertsfolket for en hyggelig søndag ettermiddag. Vi kjørte hjem i det mørket nærmet seg. Som nevnt var det fint vær, og da det ble mørkt, gikk jeg ut på balkongen for å se på den fine kvelden og månen som så ut for å vekse og legge på seg. En kjekk søndag.

Fin kveld

Starten på uke 16, 2013

Da er vi godt i gang med uke 16. Tirsdag ut på ettermiddag spaserte jeg bort til et par jenter som var alene hjemme for foreldrene var opptatt med ting angående jobb. Fiskesuppe stod på menyen så jeg ordnet med det til middag. Den yngste startet på lekser og vi snakket om Det store smellet i naturfag, om universet. Da faren i huset kom fra seinvakt, ble jeg kjørt hjem.

Lekser må til

Onsdag hadde tåka lettet, den hadde ligget i ro i tre dager. Denne morgenen var det lettskyet, men sola var innen rekkevidde. Jeg ble i så godt humør at fotoapparatet ble tatt med ut på balkongen, for nå måtte utsikta foreviges.

Nå så en utsikta

Etter lunsj gikk jeg tur for å se om våren var på vei. På et jorde så det ut som bonden hadde ordnet med en av åkrene sine. I bakgrunnen på bildet ser vi at skibakken fortsatt er dekt av snø. På hjemvei kom en gjeng syklister og halset forbi, og det i slik ei fart at bilde var umulig å ta. Syklister i flokk er et godt vårtegn.

Åkeren så nyfiksa ut

I dag har jeg hatt besøk av åttendeklassingen i familien. Hun hadde slitt seg på skolen første to timene fordi de hadde en prøve, men var forkjølet så hun kom først hit en stund rundt lunsjtid. Hun gjorde norsklekse, de hadde om lyrikk, og vi diskuterte det. Jeg viste henne en flott bok med dikt som jeg en gang fikk med kolle- gene mine på YHU. Hun fikk noen tips også. Kjekt med besøk.

Åttendeklassingen

Gleder meg til søndag, for da blir det litt av en ettermiddag. Det blir blogget om på mandag.
 

Realistisk film, april 13

Det var dags for nytt kinobesøk, og satte kursen for kinoen i Sandvika. Fra bussterminalen og til kinoen må en passere brua over elva. For knapt to uker siden var elva dekket av is og svanene spankulerte på isen. For ei knapp uke siden da jeg sist gikk her, var elva nesten helt fri for is, og svanene svømte i tog på elva. I dag var elva isfri.

Sist uke likte svanene seg

Filmen jeg skulle se i går var Dypet, en islandsk film fra i fjor, men som har premiere her i landet nå i april. Jeg skulle se forestillingen som startet klokka 19.00, og som vanlig stoppet jeg opp og studerte filmplakaten først.

Plakaten om filmen

Filmen bygger på en sann historie fra 1984 da en fisker klarer å berge seg i land etter et skipsforlis. Filmen er laget av skuespiller, produsent og regissør Baltasar Kórmakur, og filmen er kåret til den viktigste filmen på Island i 2012.

Talentfull filmskaper

Filmen handler om den islandske fiskeren som mot alle odds klarte å overleve i havet i over seks timer, og på mirakuløst vis finner styrke til å holde ut. Denne kampen i havet er godt framstilt av Ólafur Darri Ólavsson som spiller hovedpersonen Gulli. At fiskeren overlevde var så usannsynlig at han i ettertid ble forsket på både på Island og i London.

Hovedrollen som Gulli

Filmen var realistisk og gjorde inntrykk. Filmen er tilegnet de islandske fiskerne. Da filmen var over og rulleteksten begynte, viste de noen få autentiske opptak med fiskeren som opplevde dramaet i 1984, Gudlaugur Fridthórsson. Etter å ha overlevet ble han nasjonalhelt på Island. Filmen vil jeg anbefale.

Mannen som overlevde mot alle odds

Suvenirer fra mange steder i verden, april 13

I dag har jeg hatt vårrengjøring av alle suvenirene jeg har samlet i løpet av mange reiser. Først startet jeg med steinsamlinga mi. Der er stein fra Skaret i Tjørvåg, fra Kolsåstoppen, men resten er fra mange steder rundt om i verden.

Litt av steinsamlinga mi

De fleste av suvenirene har ei historie. Som Oscar-statuetten under. I 1992 var jeg for første gang i USA, og da fant jeg ut at skulle jeg få en Oscar måtte jeg kjøpe en sjøl. Etter tre uker i Seattle, var vi ei uke på rund- reise. Nå var vi kommet til New York. Bildet under er tatt foran Rockefeller Center.

New York 1992

En kveld på hotellrommet i New York ble Oscarutdelingen holdt. Marit hadde den høgtidelige overrek-kelsen. Jeg holdt en lang takketale og var svært overrasket over tildelingen enda jeg visste Oscar var innen rekkevidde. Nå står Oscaren på hylla mi sammen med de andre suvenirene, og i dag er han tørket støv av.

Nypusset Oscar

Sommeren 1998 besøkte vi Island i sommerferien. Først besøkte vi familie og så reiste vi rundt og så de fleste av de kjente stedene. Thingvellir var ett av stedene. På Island plukket jeg med flere steiner og lava, de har fått en egen privat plass i samlingen.  

På Thingvellir

Steinsamlinga fra Island

Påska i 2000 var vi på rundreise til Praha og Bøhmen. Da vi var i Karlovy Vary skulle vi gå brønn som de kalte det. I området er svært helsebringende vatn, og et sted kunne vå gå fra spring til spring og tappe vatn. I  den sammenheng måtte vi ha en slags kopp med tut. Jeg kjøpte en fin en som jeg gikk runden og tappet vatn i. I dag har den også fått en omgang med støvkluten.

I Karlovy Vary
på brønnrunde

Koppen som nå er suvenir

Høsten 2000 reiste vi rundt i Kina. I Peking besøkte vi Den kinesiske mur, og det var en pplevelse. Her i Peking kjøpte jeg et kinesisk flagg pluss Maos lille røde. Han som solgte ville jeg skulle kjøpe en ny, men nei, jeg skulle ha en gammel velbrukt. I dag står de sammen med resten av samlinga.

På den kinesiske mur

Maos lille røde
og det kinesiske flagg

Siste suvenirene jeg vi nevne er fra Australia. Der var vi på rundtur i 2005. Her er tre suvenirer på bildet under. Kenguru så vi i naturreservat, men de to andre suvenirene har en historie.

Tre suvenirer fra Australia

På bildet over ser vi øverst en boumerang. Da vi besøkte regnskogen ved Cairns, fikk den som ville prøve å kaste boumerang. Jeg var klar og en av urfolket viste meg hvordan. Så tok jeg sats og kastet. Hvor det ble av boumerangen aner ingen, den forsvant, enda vitsen var at den skulle snu og komme tilbake. På bildet under ser vi den i lufta.

 Kaster boumerang
 

Et av høgdepunkta var besøket ved Uluru det kjente fjellet. Vi kjørte fra Alice Springs og gjennom ørkenen til nasjonalparken Uluru- Kata Tjuta National Park.Der så vi det spesielle fjellet. Men vi dro tilbake ved solnedgang, og etter som sola sank blei det et fantastisk fargespill. Siste bildet viser Uluru. Snart blir det et et flott syn når sola daler.

Foran Uluru

  

   



  


      

På søndagskaffe, 7. april- 13

I går var det søndag og et like strålende vær som det har vært siste ukene. Klokka 16.00 skulle vi møte til søndagskaffe. Alle møtte presis, og utenfor huset i solveggen stod krokusene og pyntet opp. Krokus er slekt i sverdliljefamilien og der er om lag 80 arter. De fleste blomstrer tidlig om våren slik som disse blå, fine her.

Krokus

Kaffebordet stod ferdig dekket, og kaffen var klar. Vi satte oss ved bordet og tok et overblikk over kakene. Her var både vafler, skoleboller og ei stor, fin gulrotkake. Alt smakte godt og fikk et bra innhogg, alt mens drøsen gikk rundt bordet.

Kaffebordet

De to ungdommene i huset var hjemme, men i dag skulle lillegutt reise, og i morgen storesøster. Begge skulle tilbake til sine sudiesteder. Nå fikk vi pratet sammen rundt søndagskaffen. Bildet av de to studentene ble tatt i 1995.

Lillebror og storesøster

Tida går fort i godt lag, og vi måtte tenke på å dra. Men først en runde ut på verandaen og nyte det flotte været. Fin utsikt over Kolsås. Nå skulle vi altså hjem, personlig skulle jeg se fotballkampen på tv mellom Rosenborg og Sogndal. Men kjekt å være på søndagskaffe.

Utsikt fra verandaen

   

Forsinket bursdagstreff, april 13

Vi var tre personer som møttes på Cafe/restaurant Skansen som er et bygg fra 1800-talet. Vi satte oss på uteserveringen som grenser til Akershus festning. Det var et strålende vær og mye folk ute.

På Skansen

Her er fint å sitte ute for solen står på til det er kveld. Siden en nylig hadde hatt bursdag, slo vi til med middag. Vi valgte helt forskjellige retter. Jeg spiste avkokt laks med tilbehør, og var overrasket over den gode maten. Det smakte nydelig, de to andre skrytte også av det de spiste. Jeg anbefaler Skansen.

Nydelig middag

Vi satt på Skansen og pratet, men bestemte oss for å avslutte inne på et sted og valgte Tre brødre som ligger svært sentralt i byen. Før lå her en hanskeforretning, og det ble et ramaskrik da de skulle bygge om til restaurant. Men de beholdt det historiske lokalet og det stod ferdig i 1896.

På tre brødre

Vi satt i andre etasje og slappet av en stund i fint Chesterfieldinteriør. Igjen hadde vi en koselig pratestund. Men jeg ville ta en tidlig kveld, og vi spaserte til nærmeste busstopp. Her skilte vi lag, og jeg var fornøyd med det koselige treffet på byen. Under ser vi den tredje av selskapet.

Rett før vi går fra Tre brødre

    

 

På dansk film, april 13

Jeg dro til Sandvika i går for å levere en bok på biblioteket der, pluss jeg ville gå på kino. For å komme til den sida av Sandvika jeg skulle, måtte jeg over ei bru. Elva er fortsatt tilfrosset, og der kom et svanepar spaserende.

Kaldt på føttene?

Etter å ha levert boka, gikk jeg på kinoforestilling klokka 14.00. Jeg hadde hørt mye om den danske filmen

Kapringen. Den har ikke blitt så populær her i landet, men jeg var nysgjerrig og ville gjøre meg opp en      

mening sjøl. Først så jeg på kinoplakaten.                                                                                                 

                                                                        

Kinoplakaten                                                                                                                                     

                    

Detter er en dansk dramafilm fra 2012, og er skrevet av Tobias Lindholm. En dansk fraktebåt blir kapret i Det indiske hav. I handlingen er særlig to av mannskapet på frakteskipet i fokus, kokken og maskin-mesteren. Maskinmesteren spilles av Roland Møller.

Roland Møller

Frakteskipet MV Rozen er på vei til indisk havn da somaliske kaprere slår til. Kaprerne krever en stor sum i løsepenger. Den danske skipsrederen kommer i et stort dilemma. Det er denne konflikten filmen handler om. Hva som skjer på skipsrederkontoret, og det som hender på skipet.

En fæl situasjon

Filmen Kapringen fikk Bodilprisen for beste danske film, og den fikk også god omtale ved Venedig Film Festival.Særlig den danske kokken på skipet har en viktig rolle i filmen og han spilles av Pilou Asbæk. Han spiller meget godt. Vi har hørt så mye om kapringer, i filmen får vi se hva som skjer dem som kommer opp i en slik situasjon. Jeg vil anbefale filmen.

Kokken spilles ypperlig av Pilou Asbæk