Var på kino i går, enda det var altfor fint høstvær til å sitte inne og se film, men forestillingen skulle starte klokka 13.30, og det passet meg fint. Mens jeg ventet i en av kinosalene på at filmen skulle begynne, tenkte jeg på Sandvika sin første faste kinosal som de fikk i 1912, hadde jeg lest. Da var billettprisen 40 øre for voksne og 10 øre for barn. Nå satt jeg klar i kinosal nr. 6.
Filmen starter
Filmen jeg skulle se het: Kaptein Phillips. Filmen er basert på en sann historie som er fortalt om en kapring ved Afrikas Horn. For om lag et år siden så jeg en film om kapring av en båt, men dette er en helt ny film. Før jeg gikk inn i kinosalen, studerte jeg kinoplakaten.
Plakaten
Kaptein Phillips spilles av Tom Hanks som er Oscarvinner, og nå skal det ikke forundre meg om han får en statuett til. Tom Hanks er amerikansk, kjent fra flere filmer som for eksempel Forrest Gump, og Redd menig Ryan. Nå leverer han et glitrende spill som kapteinen.
Dette var første gang på 200 år at et amerikansk frakteskip var blitt kapret av somaliere, men nå tok de altså MV Maersk Alabama, og kaptein Phillips er hovedpersonen i dramaet.
Kapring
Filmen varer i 2 timer og 13 minutter, men det er ikke for lang tid. Det var full spenning hele tiden, helt til siste slutt. Det var et nervepirrende drama, med mange krefter innblandet i løpet av filmen.
Fullt drama
Dette er en meget god og dramatisk film som viser virkeligheten i disse farvatnene og som vi iblant leser om. Her får vi se hva mannskapet, men spesielt kapteinen opplevde. Ikke nøl med å gå og se denne filmen, det kommer ingen til å angre på. Til slutt vil jeg ta med han som har regissert filmen. Det er den kjente Paul Greengrass kjent fra Jason Bourne- filmene. Han er engelsk Hollywood- filmdirektør. Et kjempedrama!
En dyktig kar
torsdag 31. oktober 2013
søndag 27. oktober 2013
Grå søndag, oktober 2013
Først må jeg nevne i går på lørdag, for da var jeg inn til Oslo for å se hybelleiligheten til et av mine barnebarn. Hun er nå en ung dame som er flyttet i eget krypinn nær Oslo sentrum.
Greit å bo her
Moren hennes hadde med hjemmebakt kake, og jeg som er god venn med bakerne, kjøpte med litt. Så ble det kaffeselskap og flere gjester kom. Det ble en koselig lørdag ettermiddag.
På visitt
I dag er det søndag og grått vær, men jeg gikk en liten trimtur likevel. Det var ikke så stygt vær som det virket når en så ut vinduene, men mildt og opplett. På turen måtte jeg stoppe opp for å studere hvor langt de er kommet med utvidingen av KI- senteret. Det blir ikke ferdig til jul, men en gang til neste år.
Byggeplass
Ting tar tid
Vi kan ikke klage på været med den flotte sommeren, og for det meste fin høst så langt. Men som nevnt er det i dag grått, litt skodde i høgdene, men mildt.
Grått mot Kolsåstoppen
Men så blir det tv. Først i ettermiddag handballkamp, så fotballkamp. I kveld blir det: Der ingen skulle tru..... Til slutt blir det ikke minst: Downton Abbey. Det blir en kjempekveld.
Premiere i kveld!
Greit å bo her
Moren hennes hadde med hjemmebakt kake, og jeg som er god venn med bakerne, kjøpte med litt. Så ble det kaffeselskap og flere gjester kom. Det ble en koselig lørdag ettermiddag.
På visitt
I dag er det søndag og grått vær, men jeg gikk en liten trimtur likevel. Det var ikke så stygt vær som det virket når en så ut vinduene, men mildt og opplett. På turen måtte jeg stoppe opp for å studere hvor langt de er kommet med utvidingen av KI- senteret. Det blir ikke ferdig til jul, men en gang til neste år.
Byggeplass
Ting tar tid
Vi kan ikke klage på været med den flotte sommeren, og for det meste fin høst så langt. Men som nevnt er det i dag grått, litt skodde i høgdene, men mildt.
Grått mot Kolsåstoppen
Men så blir det tv. Først i ettermiddag handballkamp, så fotballkamp. I kveld blir det: Der ingen skulle tru..... Til slutt blir det ikke minst: Downton Abbey. Det blir en kjempekveld.
Premiere i kveld!
onsdag 23. oktober 2013
Tusen ganger god natt, film okt. 13
I går var en regnfull dag, og det passet fint med kinobesøk. Filmen heter: Tusen ganger god natt, og handler om Rebecca som er en av verdens fremste krigsfotografer. Men en gang tar hun en altfor stor sjanse. Hun følger med en sjølmords-bomber i Kabul og blir alvorlig såret.
Filmplakaten
Rebecca spilles av Oscarvinner Julietta Binoche. Hun er fransk, født i Paris i 1964. Hun vant Oscar for beste birolle i filmen: Den engelske pasienten. I denne filmen: Tusen ganger god natt, spiller hun rollen som krigsfotografen glimrende.
Julietta Binoche
Den mannlige hovedrollen som Rebeccas mann, spilles av den danske Game of- Thrones- stjernen Nikolaj Coster Waldau. Han spiller også meget godt. Her tas med to bilder av den danske film- stjernen. I rollen som Rebeccas mann har han skjegg.
Dansken Nicolaj
Flink skuespiller
Regissør av filmen er Erik Poppe som er norsk, født i Oslo i 1960. Han vokste opp i Norge og Portugal. Han er utdannet fotograf og har jobbet som fotojournalist. Poppe har også laget reklame-filmer og musikkfilmer. Tusen ganger god natt hadde nylig verdenspremiere i Montreal, og vant mellom annet : Spedal Grand Prix of The Jury. Jeg tror filmen vil vinne flere priser.
Erik Poppe
Filmen handler også om at Rebecca står overfor et valg. Familien hennes orker ikke å leve lenger i denne spenningen og kommer med et ultimatum. Enten jobben eller familien. Denne filmen er et drama, og varer i 1 t og 57 min, men det går som en røyk. Jeg har sett at flere kritikere har gitt filmen terningkast 5, og det er rett. En god femmer. Filmen er ikke bare god, men tankevekkende. Jeg anbefaler den til alle voksne.
Scene fra filmen
Filmplakaten
Rebecca spilles av Oscarvinner Julietta Binoche. Hun er fransk, født i Paris i 1964. Hun vant Oscar for beste birolle i filmen: Den engelske pasienten. I denne filmen: Tusen ganger god natt, spiller hun rollen som krigsfotografen glimrende.
Julietta Binoche
Den mannlige hovedrollen som Rebeccas mann, spilles av den danske Game of- Thrones- stjernen Nikolaj Coster Waldau. Han spiller også meget godt. Her tas med to bilder av den danske film- stjernen. I rollen som Rebeccas mann har han skjegg.
Dansken Nicolaj
Flink skuespiller
Regissør av filmen er Erik Poppe som er norsk, født i Oslo i 1960. Han vokste opp i Norge og Portugal. Han er utdannet fotograf og har jobbet som fotojournalist. Poppe har også laget reklame-filmer og musikkfilmer. Tusen ganger god natt hadde nylig verdenspremiere i Montreal, og vant mellom annet : Spedal Grand Prix of The Jury. Jeg tror filmen vil vinne flere priser.
Erik Poppe
Filmen handler også om at Rebecca står overfor et valg. Familien hennes orker ikke å leve lenger i denne spenningen og kommer med et ultimatum. Enten jobben eller familien. Denne filmen er et drama, og varer i 1 t og 57 min, men det går som en røyk. Jeg har sett at flere kritikere har gitt filmen terningkast 5, og det er rett. En god femmer. Filmen er ikke bare god, men tankevekkende. Jeg anbefaler den til alle voksne.
Scene fra filmen
lørdag 19. oktober 2013
Uke 42, oktober 2013
Ukene ruller og går. Det har også vært en historisk uke, for vi har fått den andre kvinnelige statsminister i Norge. Erna Solberg kom ut på slottsplassen med sin nye regjering på onsdag. Ikke alle er glade for det, men vi får gi dem en sjanse. Det er nytt valg om fire år hvis det kan trøste noen.
Forresten så er Sindre mannen hennes fra Sunnmøre, han som er flink til å ta seg av husarbeidet.
Ny statsminister
Så mine små sysler, de kommer ikke i tv. Torsdag la jeg siste hånd på min album nr. 54. Der er noen av bildene fra Lisboa. Alle bildene har jeg på data, men liker å ha noen i album. Gammel vane, men kjekt å putle med.
Albumet ferdig
Mitt andre besøk i Portugal
I går var det strålende vær, men det er begynt å bli kaldt om natta, og det forundrer meg at blomstene i balkongkassa fortsatt står fine og fjonge. Denne fredagskvelden var også flott vær, men litt kjølig.
Blomstene holder ut
Fredagskvelden klar og fin
I dag på lørdag så jeg det var to minusgrader, ingen tvil om at vi har kong vinter rett rundt hjørnet, for alle tak var kvitrima. Da er det ok å sitte inne med en varm kaffe og glane ut. Så får vi se hva neste uke har på lager.
En smak av kulde
Forresten så er Sindre mannen hennes fra Sunnmøre, han som er flink til å ta seg av husarbeidet.
Ny statsminister
Så mine små sysler, de kommer ikke i tv. Torsdag la jeg siste hånd på min album nr. 54. Der er noen av bildene fra Lisboa. Alle bildene har jeg på data, men liker å ha noen i album. Gammel vane, men kjekt å putle med.
Albumet ferdig
Mitt andre besøk i Portugal
I går var det strålende vær, men det er begynt å bli kaldt om natta, og det forundrer meg at blomstene i balkongkassa fortsatt står fine og fjonge. Denne fredagskvelden var også flott vær, men litt kjølig.
Blomstene holder ut
Fredagskvelden klar og fin
I dag på lørdag så jeg det var to minusgrader, ingen tvil om at vi har kong vinter rett rundt hjørnet, for alle tak var kvitrima. Da er det ok å sitte inne med en varm kaffe og glane ut. Så får vi se hva neste uke har på lager.
En smak av kulde
onsdag 16. oktober 2013
Høst, oktober 2013
Da er vi kommet halvveis i høsten, og den har satt sitt preg på landskapet. På Østlandet har det vært mye fint vær så langt i høst. Fredags kveld var det en av de utrolig flotte høstkveldene.
Høsthimmel
Søndag på trimturen studerte jeg landskapet for å se hvor langt høsten var kommet, og den hadde satt sitt preg både på trær, planter og landskapet ellers. Bildet mot Kolsås viser at de brune tonene viser seg også ved Kolsåstoppen, og langs gangveiene lå tett med lauv som hadde falt fra trærne.
Høstlig på Kolsåstoppen
Mye lauv på gangveiene
Men flere steder hadde hageplantene fått fine høstfarger på bladveksten, slik som denne hekken som krøp over et hagegjerde.
Fin farge
Vinterdag var 14. oktober som var mandag. Et gammelt varsel sier at var det så mye sol på vinter- dagen at en kunne sale av og på en hest mens sola skinte, så skulle det bli en fin vinter. Søndag var iallfall fint vær og fine høstfarger.
Trærne var fine
Den vakreste årstiden er høsten, det er bare vemodig å tenke på at vi går mot mørkere tider. Vi får trøste oss med noen ord fra et dikt: Men om høsten blir det grønne til en malerisk palett. Jeg kan stå å se på asken, på en lønn, blir aldri trett.
Malerisk palett
Et ord fra Sunnmøre sier at begynner høsten med stormfullt vær, blir det en stormende vinter. Men vi får håpe det beste og nyte de høstlige bjørketrærne.
Bjørka er flott
Et sikkert høsttegn er når fuglene drar mot varmere land. Iblant har vi sett grågåsa flyge i plog på himmelen, de vil unngå kaldere årstider. Her passer det også med noen ord fra et dikt: Grågjess over himmelen, tusen liv kastet ut i høstens brådype glødende rom frem frem flyr de med en lyd av skoger og vann.
Høst
Da vil jeg slutte som jeg begynte med en vakker høsthimmel. Bildet ble tatt i går, rett før tussmørket kom. Så får vi håpe på at resten av høsten blir bra over hele landet.
Fint lys
Høsthimmel
Søndag på trimturen studerte jeg landskapet for å se hvor langt høsten var kommet, og den hadde satt sitt preg både på trær, planter og landskapet ellers. Bildet mot Kolsås viser at de brune tonene viser seg også ved Kolsåstoppen, og langs gangveiene lå tett med lauv som hadde falt fra trærne.
Høstlig på Kolsåstoppen
Mye lauv på gangveiene
Men flere steder hadde hageplantene fått fine høstfarger på bladveksten, slik som denne hekken som krøp over et hagegjerde.
Fin farge
Vinterdag var 14. oktober som var mandag. Et gammelt varsel sier at var det så mye sol på vinter- dagen at en kunne sale av og på en hest mens sola skinte, så skulle det bli en fin vinter. Søndag var iallfall fint vær og fine høstfarger.
Trærne var fine
Den vakreste årstiden er høsten, det er bare vemodig å tenke på at vi går mot mørkere tider. Vi får trøste oss med noen ord fra et dikt: Men om høsten blir det grønne til en malerisk palett. Jeg kan stå å se på asken, på en lønn, blir aldri trett.
Malerisk palett
Et ord fra Sunnmøre sier at begynner høsten med stormfullt vær, blir det en stormende vinter. Men vi får håpe det beste og nyte de høstlige bjørketrærne.
Bjørka er flott
Et sikkert høsttegn er når fuglene drar mot varmere land. Iblant har vi sett grågåsa flyge i plog på himmelen, de vil unngå kaldere årstider. Her passer det også med noen ord fra et dikt: Grågjess over himmelen, tusen liv kastet ut i høstens brådype glødende rom frem frem flyr de med en lyd av skoger og vann.
Høst
Da vil jeg slutte som jeg begynte med en vakker høsthimmel. Bildet ble tatt i går, rett før tussmørket kom. Så får vi håpe på at resten av høsten blir bra over hele landet.
Fint lys
lørdag 12. oktober 2013
Tur til Lisboa 2013, del 5
Søndag skulle vi på ny utflukt. Vi kjørte ut fra Lisboa i minibuss, og litt etter stanset vi for et kort fotostopp ved et slott. Det rosa slottet er Portugals svar på Versailles. Det ble bygget av en gal dronning som seinere flyktet til Brasil med hele regjeringen.
Slottet
Turen gikk videre til Sintra, og et godt stykke opp i høgda. Siste stykke mot toppen måtte vi gå. En aning med skodde gjorde at skogen så trolsk ut.
Trolsk skog
Vi skulle besøke slottet på toppen. Pena- slottet ble bygget på 1800- tallet av kong Fernando (1819- 1885). Han var tysk og ble gift med dronningen av Portugal (1819- 1853). Og der lå det svære slottet.
Men fra denne vinkelen så vi ikke hele slottet slik som på kortet nedenfor.
Slottet
Her oppe var fantastisk utsikt til den grønne naturen og bebyggelsen nedenfor. Inne på området så vi de svære dimensjonene på slottet med avsatser, utbygg og tårn. Noe var gult, en del av veggene kledd med flis, og noe var rødbrunt.
Fin utsikt
Utenfor slottet
Vi gikk inn og kom først til en slags patio med ei stor, grønn plante midt i. Oppe var galleri en kunne gå på og se ned på det som var der.
Patio
Vi var innom flere rom, som spisestua, og dronningens soverom. Maria II fikk 11 barn, og døde da hun fikk det siste. Var det her på rommet tro?
Dronningens soverom
Spisestua
Så gikk vi ned noen trapper til kjøkkenet, og på vei dit så vi et rom med flott, lyst tak, og med trofeer av dyr som prydet veggene. Kjøkkenet hadde mange kokekar å hjelpe seg med.
Fint tak
Panner i fleng
Vi gikk ut av denne delen av slottet og vider dit kapellet var. Her var et fint glassmaleri.
Fra kapellet
Langs en del av slottet gikk en veranda der en kunne spasere og se på utsikten til flere kanter. Lenger nede i dalen så vi et gammelt kloster.
Strålende utsikt
Klosteret
Da besøket var over, ruslet vi nedover stien mot bussen som stod et stykke nedenfor. Vi beundret den fine naturen vi gikk i, og måtte stoppe flere ganger for å se.
Mosegrodde trestammer
Idyllisk sti
Søte blomster
Tilbake i minibussen kjørte vi ned den svingete og smale veien mot Sintra. Her hadde vi privat tid, og spaserte i de smale og til dels bratte gatene i Sintra. Vi spiste lunsj i en smal, idyllisk gate. Der hvor bildet nedenfor er tatt. Den lille utekafeen lå rett bortenfor.
I Sintra
Gate i Sintra
Da vi ventet på bussen i sentrum av Sintra, ble vi vitne til et lite drama. En brannbil og andre mannskaper prøvde å fange en papegøye som hadde stukket av, og satt høgt oppe på et tak. Da de endelig fikk tak i henne skjente papegøyen kraftig. Da de hadde fått fuglen i et bur, ble det applaus fra folkemengden som hadde samlet seg for å følge dramaet.
Papegøyedrama
På vei fra Sintra og videre nedover så jeg flere slott enn jeg noen gang har før har sett på et så lite område. Det lå slott på alle hauger. Det fineste synes jeg var et i romantisk stil som var eid av en engelskmann. Det hadde i sin tid vært besøkt av særlig britiske kongelige, men kanskje den mest berømte gjesten var Lord Byron.
Fineste slottet
Slott på hver haug
Vi kjørt videre til vi gjorde et opphold på det vestligste punktet i kontinental- Europa. Her tronet et kors på en høg sokkel, og lenger borte var et fyrhus.
Vestligste punktet
Fyrhuset
Her var flott utsikt mot det blå Atlanterhavet som i dag lå rolig og nesten ingen bølger slo innover land. Og jammen traff vi på noen små blomster her også.
Fin utsikt
Blå og fine
Nå gikk turen videre langs kysten mot Cascais. En inntagende fiskerlandsby med fine strender. En by med sjarmerende bebyggelse. Et sted en kan ha lyst til å stanse noen dager. Her kommer noen bilder fra Cascais.
Fine hus
I sentrum
Fra badestranda
En fin ferieby Cascais. Rett før vi skulle gå inn i bussen, fikk vi øye på noen nydelige engletrompeter,
hva de egentlig heter vet jeg ikke, men engletrompeter er fineste navnet og passer best, etter min mening.
Gule og vakre
Vi kjørte fra Cascais og passerte da hotellet Ian Fleming fikk ideen til James Bond. Fleming var ofte i baren, drakk martini og snakket med de vakreste damene, og så kom altså iden om 007. Turen gikk nå tilbake til Lisboa. Vi satte oss på en utekafe i sentrum. Her hadde vi god utsikt til det som foregikk på en utendørsscene der tv var i ferd med en overføring av en konsert med sangere og høg musikk. Mye folk som fulgte med.
Festivitas i sentrum
Vi bodde som nevnt i en av de gamle bydelene, Bairro Alto. Her er noen av de beste spisestedene i Lisboa. Denne kvelden gikk vi til et som het Patio do Baizzo. Som de andre hadde den spesiell innredning, og over baren var pyntet med plastikk- fat i sterke farger.
Morsomt
Jeg hadde lyst på en pastarett, men det hadde de ikke på menyen, men da de hørte jeg ville ha spagetti med kjøttsaus, laget de det til meg, og den var fantastisk god. Det må en si er service. Restauranten var kunstnerisk dekorert, en kunne nesten tro en satt ute. En fin avslutning på en interessant dag.
Middag
Mandag 7. oktober skulle vi reise tilbake til Norge. Men hadde et par timer til å rusle rundt i strøket. Vi spaserte i en liten park og slappet av i solskinnet og varmen. Men så måtte vi tilbake og hente bagasjen.
I parken
Tilbake etter bagasjen
Vi tok med bagasjen og gikk til vi så en taxistasjon, så satte vi oss og tok en limonade i sola. Så taxi til flyplassen, og turen til Gardermoen gikk fint. Denne gangen byttet vi fly i Frankfurt. Ei uke med opplevelser var over. Lisboa er en spennende by, og den kan anbefales til alle.
Rett før avreise fra Lisboa
Slottet
Turen gikk videre til Sintra, og et godt stykke opp i høgda. Siste stykke mot toppen måtte vi gå. En aning med skodde gjorde at skogen så trolsk ut.
Trolsk skog
Vi skulle besøke slottet på toppen. Pena- slottet ble bygget på 1800- tallet av kong Fernando (1819- 1885). Han var tysk og ble gift med dronningen av Portugal (1819- 1853). Og der lå det svære slottet.
Men fra denne vinkelen så vi ikke hele slottet slik som på kortet nedenfor.
Slottet
Her oppe var fantastisk utsikt til den grønne naturen og bebyggelsen nedenfor. Inne på området så vi de svære dimensjonene på slottet med avsatser, utbygg og tårn. Noe var gult, en del av veggene kledd med flis, og noe var rødbrunt.
Fin utsikt
Utenfor slottet
Patio
Vi var innom flere rom, som spisestua, og dronningens soverom. Maria II fikk 11 barn, og døde da hun fikk det siste. Var det her på rommet tro?
Dronningens soverom
Spisestua
Så gikk vi ned noen trapper til kjøkkenet, og på vei dit så vi et rom med flott, lyst tak, og med trofeer av dyr som prydet veggene. Kjøkkenet hadde mange kokekar å hjelpe seg med.
Fint tak
Panner i fleng
Vi gikk ut av denne delen av slottet og vider dit kapellet var. Her var et fint glassmaleri.
Fra kapellet
Langs en del av slottet gikk en veranda der en kunne spasere og se på utsikten til flere kanter. Lenger nede i dalen så vi et gammelt kloster.
Strålende utsikt
Klosteret
Da besøket var over, ruslet vi nedover stien mot bussen som stod et stykke nedenfor. Vi beundret den fine naturen vi gikk i, og måtte stoppe flere ganger for å se.
Mosegrodde trestammer
Idyllisk sti
Søte blomster
Tilbake i minibussen kjørte vi ned den svingete og smale veien mot Sintra. Her hadde vi privat tid, og spaserte i de smale og til dels bratte gatene i Sintra. Vi spiste lunsj i en smal, idyllisk gate. Der hvor bildet nedenfor er tatt. Den lille utekafeen lå rett bortenfor.
I Sintra
Gate i Sintra
Da vi ventet på bussen i sentrum av Sintra, ble vi vitne til et lite drama. En brannbil og andre mannskaper prøvde å fange en papegøye som hadde stukket av, og satt høgt oppe på et tak. Da de endelig fikk tak i henne skjente papegøyen kraftig. Da de hadde fått fuglen i et bur, ble det applaus fra folkemengden som hadde samlet seg for å følge dramaet.
Papegøyedrama
På vei fra Sintra og videre nedover så jeg flere slott enn jeg noen gang har før har sett på et så lite område. Det lå slott på alle hauger. Det fineste synes jeg var et i romantisk stil som var eid av en engelskmann. Det hadde i sin tid vært besøkt av særlig britiske kongelige, men kanskje den mest berømte gjesten var Lord Byron.
Fineste slottet
Slott på hver haug
Vi kjørt videre til vi gjorde et opphold på det vestligste punktet i kontinental- Europa. Her tronet et kors på en høg sokkel, og lenger borte var et fyrhus.
Vestligste punktet
Fyrhuset
Her var flott utsikt mot det blå Atlanterhavet som i dag lå rolig og nesten ingen bølger slo innover land. Og jammen traff vi på noen små blomster her også.
Fin utsikt
Blå og fine
Fine hus
I sentrum
Fra badestranda
En fin ferieby Cascais. Rett før vi skulle gå inn i bussen, fikk vi øye på noen nydelige engletrompeter,
hva de egentlig heter vet jeg ikke, men engletrompeter er fineste navnet og passer best, etter min mening.
Gule og vakre
Vi kjørte fra Cascais og passerte da hotellet Ian Fleming fikk ideen til James Bond. Fleming var ofte i baren, drakk martini og snakket med de vakreste damene, og så kom altså iden om 007. Turen gikk nå tilbake til Lisboa. Vi satte oss på en utekafe i sentrum. Her hadde vi god utsikt til det som foregikk på en utendørsscene der tv var i ferd med en overføring av en konsert med sangere og høg musikk. Mye folk som fulgte med.
Festivitas i sentrum
Vi bodde som nevnt i en av de gamle bydelene, Bairro Alto. Her er noen av de beste spisestedene i Lisboa. Denne kvelden gikk vi til et som het Patio do Baizzo. Som de andre hadde den spesiell innredning, og over baren var pyntet med plastikk- fat i sterke farger.
Morsomt
Jeg hadde lyst på en pastarett, men det hadde de ikke på menyen, men da de hørte jeg ville ha spagetti med kjøttsaus, laget de det til meg, og den var fantastisk god. Det må en si er service. Restauranten var kunstnerisk dekorert, en kunne nesten tro en satt ute. En fin avslutning på en interessant dag.
Middag
Mandag 7. oktober skulle vi reise tilbake til Norge. Men hadde et par timer til å rusle rundt i strøket. Vi spaserte i en liten park og slappet av i solskinnet og varmen. Men så måtte vi tilbake og hente bagasjen.
I parken
Tilbake etter bagasjen
Vi tok med bagasjen og gikk til vi så en taxistasjon, så satte vi oss og tok en limonade i sola. Så taxi til flyplassen, og turen til Gardermoen gikk fint. Denne gangen byttet vi fly i Frankfurt. Ei uke med opplevelser var over. Lisboa er en spennende by, og den kan anbefales til alle.
Rett før avreise fra Lisboa
Abonner på:
Innlegg (Atom)