Helg med vårtegn, mars -14

Da er det siste dagen i mars, og på tide å føle at våren er kommet. Lørdag hadde jeg besøk av to damer fra familien som kom på et kjapt besøk, men fikk lure i dem en kaffekopp. Hagemøblene er ikke satt ut enda, så vi måtte sitte inne.

Snerte kaffebord

Søndag måtte det bli den lange trimruta i det fine været. Fuglene kvitret og syklistene var ute og trenet. Da er det ikke tvil om at våren er her.

Vårtegn

På trimturen møtte jeg flere som var ute og priset våren. Så møtte jeg en dverg, ikke av de minste, men nok til at da jeg passerte følte jeg at her kommer en flaggstang, eller rett og slett Galdhøpiggen. Men naturligvis tok jeg ikke bilde, der går grensen. I stedet studerte jeg hvor langt de er kommet med utbyggingen av KI- senteret. Det er sagt at det skal være ferdig i løpet av mai. Nå ser det ut som en ny Berlin- mur.

Ferdig i mai?

Enda et vårtegn så jeg i går. Jeg satt og ante fred og ingen fare da det plutselig begynte å sveve mennesker på himmelen. Er det Putin som er på ferde, tenkte jeg, er han ikke fornøyd med Krim? Det viste seg å være hangglidere. Da er været fint, når de har startet opp.

Vårtegn

Men det som også er fint med våren og lysere tider, er lyset i himmelranda når kvelden kommer. Klokka har vi satt fram en time, og kanskje vi får en flott sommer. Men først må vi nyte vår- kveldene.

Vårkveld

Vår i Oslo, mars- 14

Så kom våren. Fredag ettermiddag avtalte jeg møte med yngstemann, vårsolen skulle nytes, og historie diskuteres. Jeg ruslet oppover Karl Johan og forbi Stortinget, men stoppet opp og studerte statuen av Johan Sverdrup. Norsk jurist og politiker. Han var statsminister fra 1890- 1894.

Gammel statsminister

Jeg fortsatte til Hansken, der vi skulle møtes. Fontenen på det gamle torget er inspirert av et sitat fra den dansk-norske kongen Cristian IV. Han pekte med fingeren og sa hvor byen (Oslo) skulle ligge etter bybrannen i 1686. 21. april det året slo lynet ned i byens domkirke som lå her. Lynet var så kraftig at klokkene i kirketårnet smeltet. Brannen spredte seg raskt, og en tredjedel av byen brant ned. Fontenen med hansken er utført av Wenche Gulbransen.

Hansken

 
Vi satt på uteserveringen på dette gamle torget med flere gamle hus. Uteserveringen er foran Oslos eldste bevarte bindingsverkshus. Anatomigården ble oppført i 1840- årene i en etasje, ombygget i 1815. Det medisinske fakultet hadde lokaler her fra 1815- 52. Det sies at byens bøddel bodde her på 1700-tallet.

Gult hus med historie

Rett ved siden av står Rådmannsgården oppført i 1626 for rådmann Lauritz Hansen. Opprinnelig i halvannen etasje, men påbygd senere. Fra 1748- 1814 bolig for generalkrigs- kommisæren. Senere lokaler for Universitetsbiblioteket. I 1850- årene brukt som sykehus. Fra 1937 lokaler for Kunstfore- ningen.

Rådmannsgården

 Torget ble i gamle dager brukt som rettersted, og her stod gapestokken. Kaken stod også her, det var en påle med halsjern som ble brukt til offentlig pisking av forbrytere. Noe mer fredelig stod også på det gamle torget, en offentlig brønn.

Brønnen

Det gamle Rådhuset fra 1641 ligger også her. Sin nåværende form fikk det i 1917. Det gamle rådhus- tårnet er borte. Byens første Rådhus var stamhus for frimurerne fra 1785 til 1803, og lokaler for Høyesterett fra 1815 til 1846. I dag er dette Gamle Raadhus restaurant, som har vært bevertningssted siden 1856.

Gamle Rådhuset

  Nå satt vi foran det gule huset og koset oss i sola, med historiens sus rundt ørene. Torget ble anlagt etter mønster som ble vanlig i renessansens byplaner, første gang brukt i Livorno, Italia, i 1570- åra.
Torget fikk kvadratisk utforming.

Vårsol

På vei mot busstoppet passerte jeg igjen Stortinget, men rett over gata der står det fine huset til Frimurerlosjen. Det ble bygd i 1890- 1894. Huset er staselig i klassisk nybarokk. Ordenen kaller det for Stamhuset.

Sett forfra

 Under krigen ble huset rekvirert av Nasjonal Samling, som kalte det Partihuset. Nazistene så på frimurerne som en fiendtlig organisasjon. I okkupasjonen fikk interiøret store skader. Det er senere blitt restaurert. Men nå nærmet det seg bussens avgang, så besøket i hovedstaden var over for denne gang.

Frimurerlosjen

Statuer rundt om i verden, mars- 14

I Brussel passerte jeg flere ganger statuen av Manneken Pis. Historien bak er at en gutt forsvant i Brussel. Faren fant ham til slutt, og da stod han i den posituren som statuen viser, og faren ville i sin glede skjenke byen en statue over hendelsen. Jeg har tenkt på flere statuer jeg har sett rundt om i verden, mange har en spesiell historie. Under ser vi at nå skal gutten få på ny drakt.

Manneken Pis

På tur i Australia stoppet vi for kaffepause på et sted som het Gundagai. På torget foran kafeen stod statuen av en hund på et matskrin. Historien er at eieren til hunden ikke kom tilbake fra bushen, men hunden satt trofast og passet nisten og ventet. Statuen er gitt av innbyggerne i Gundagai, det er en hyllest til de første pionerene i Australia.

Hunden på matboksen

 I Bulgaria var vi i byen Plovdiv. Her er en statue av by-originalen. Denne karen satt og fulgte med i det som skjedde hver eneste dag. Han visste det meste om hva som foregikk blant de som bodde i byen.

Se og Hør?

I Australia var vi også innom den lille byen Glenrowan. Her stod en statue av Ned Kelly. En ekte fanteradd som gjorde mye galt. Han hadde en spesiell rustning når han var ute på rov. Han prøvde seg på et ran her i byen, men ble fakket. Da han senere ble hengt, var hans siste ord: Sånn er livet.

Ned Kelly

  På rundtur i Irland spiste vi lunsj i en liten by som het Dingle. På torget stod statue av en delfin. I 1980 kom delfinen svømmende inn på havna. Den var så sosial at når båter kom og gikk svømte den ved siden av. Her holdt den til lenge, men plutselig en dag var han borte. Nå har de en statue av den som minne.

Søt delfin

  I Australia kjørte vi fra Sydney og gjorde et stopp i Berrima. I disse traktene passerte vi en diger statue av en Merinosau. Det viste hva de drev med i disse områdene.

Merinosauen

 I Port Elisabeth i Sør- Afrika gjorde vi blant annet et stopp for å studere statuen på bildet under. Den var til minne om hestene som døde i Andre boerkrigen (1899- 1902). 300 000 hester tjenestegjorde og døde i denne krigen.

Til minne om hestene

Jeg vil avslutte med en statue jeg tok en titt på da jeg var i Irland. På stoppet i Waterville møtte jeg på Chaplin. Han kom hit på ferie i 1959, og i ti år etter det tok han familien med hit på ferie. Slikt blir det statue av. Jeg kunne ha fortalt mer om dette temaet i dette blogginnlegget, men det for bli en annen gang.      

Hilser på Chaplin

Søndagstur til Oslo, mars- 14

Besøket startet med at jeg møtte yngstemann foran Nasjonalteateret, og vi tok bana mot Slemdal. Den var pakkende full av folk med flagg både i hender, og på kinn. De skulle til Holmenkollen og se ski-skyting. Vi gikk av på Slemdal, og på vei til målet, passerte vi Kristiania Telefonanlegg fra 1922. Den originale sentralen hadde 6000 telefon- nummer. Utstyret ble senere modernisert, og huset bygd ut på baksiden. Som telefondame en stund i mine ungdomsår måtte jeg stoppe opp og se på huset.

Hallo

Målet for besøket var Emanuel Vigeland ( 1875- 1948) sitt museum. Han bygget museet i 1926, først med tanke på å huse sine arbeider.

Huset

Emanuel som var bror av den mer kjente Gustav Vigeland, ombestemte seg, og ville gjøre det til et mausoleum over seg selv når han døde. På øverste møne av huset er en figur som sikkert hadde sin misjon. Emanuel Vigeland er mest kjent for utsmykning av kirker.

På toppen av Museet

Emanuel lot alle vindu bli murt igjen. Vi gikk inn, kjøpte billetter, og måtte ha vernesokker utenpå fottøyet. Så fikk vi ordre om ingen fotografering, samt være litt stille.

Inngangsdøra til mausoleet

 Inne var ganske mørkt bare noen svake lamper noen steder. Etter noen minutter vennet øynene seg til mørket, og vi begynte å ane det som var malt på veggene. Taket og veggene var dekket av malerier. Temaet er menneskets livssyklus fra unnfangelse til død. Et utrolig arbeid, og minnet meg om besøk i gravkammer til faraoer i Egypt. Akustikken var utrolig, et lite host gav gjenklang i 20 sekund. Rom-met er iblant brukt til konserter. Jeg har ikke visst om dette museet før i det siste. Interessant å se.

På vei ut fra huset

 Vi spaserte tilbake mot banen, men stoppet opp for å se mot Holmenkollbakken. Slemdal er et bolig- strøk i vestre Aker i Oslo. Arne Næss ble født på Slemdal. Til og med spillet Monopol har Slemdal på kartet. I starten av Holmenkollbanens historie var Slemdal endestasjon. I begynnelsen var Slemdal husmannsplass under den kjempestore Ris gård.

Utsikt til Holmenkollen

Nær stasjonen kom vi forbi Slemdal skole, og vi stoppet for å se på statuen av et villsvin. Histo-rien bak er at en kunstner ved navn Johan Fahlstrøm sendte sin sønn Arne til Amerika i 1912 for å studere det nymotens kinematografi. Arne kom aldri til Amerika, han gikk ned med Titanic. Fami-lien gav da penger til en dyreskulptur som skulle stå foran skolen hvor sønnen Arne gikk. Statuen er en utgave av Villsvinet fra Firenze.

Villsvinet

Tilbake i sentrum gikk vi til Grand hotell, der vi skulle møte flere til Jazzlunsj kl. 13.00. Etter å ha fått bordet, tok jeg et overblikk over hva de hadde på buffeene, og det var litt av vært.

Litt av maten

Da jeg så alle dessertene og kakene, ble jeg så ivrig at bildet jeg tok ble litt uklart. Det var bare å begynne å forsyne seg.

Desserter

  Lunsjen varte fra kl. 13.00 til 16.00, så en kunne ta det med ro og nyte maten mens vi lyttet til jazzmusikken.

God mat

Da lunsjen var over og vi kom ut, studerte vi alle flaggene ved Stortinget. Det var Nordens dag som feires hvert år 23. mars, for på denne datoen i 1962 ble Helsingforsavtalen om det nordiske samar-beidet inngått. Foreningen Norden feirer denne dagen hvert år. Til og med flagget fra Færøyene var heist. Det ble mange kjekk timer i Oslo denne dagen.

Nordens dag

 
    
   

Brussel 2014, del 4

Mandag morgen etter frokost sjekket vi ut fra Bedford, men fikk sette bagasjen på hotellet.

Fra resepsjonen

Vi hadde flere timer før avreise, så vi kunne ta Hop- on buss blå rute som gikk nordvest i byen. På vei til busstoppet vi skulle til, passerte vi gatemalerier. To steder måtte vi stoppe opp og beundre kunsten. dette var kunst, ikke bare smøreri en ser iblant.

Veggmaleri

Kunst

Våren var som nevnt på plass i Brussel, jeg falt nesten i staver over alle de flotte, blomstrende trærne.
Da jeg satt klar i bussen og ventet på avgang hadde jeg fin utsikt.

Vår i Brussel

  Venter på avgang

Turen startet og noe av det første vi passerte var en fin kirke, Paris Notre Dame. Lenger fra sentrum lå slottet hvor kongefamilien bor. Som nevnt er slottet i sentrum bare brukt ved offisielle anledninger. Her lå det landlig og fint til.

Parvis Notre Dame

Slottet

Videre kom vi til Atomium som er et spesielt monument. Det ble laget til verdensutstillingen i Brussel i 1958. Det forestiller enhetscellen til krystallisk jern, forstørret 165 milliarder ganger. Det har ni store stålkuler og er 103 m høgt. Det sies å være Brussels svar på Eiffeltårnet.

Atomium

 Vi passerte den femte største kirke i verden, National Basilika. Egentlig skulle vi gå av her og besøke kirken, men planene ble endret.

Diger kirke

  Nå gikk turen tilbake langs kanalen, over en bru og til sentrum der vi gikk av. Interessant å se andre deler av Brussel enn bare sentrum. Brussel med område er en av Belgias tre regioner og har 19 kom- muner.

Langs kanalen

Over brua

Vi gikk til Grand Plass, for de fine bygningene ville vi se igjen. Spesielt Rådhuset imponerer. Mens vi stod der og studerte arkitekturen, kom en flokk barn spaserende. Barnehage på tur, tenkte jeg.

Grand Plass

 Barnehage på tur

Jeg måtte stoppe opp og se inn et vindu. En dame var i gang med å lage snacks, en sjokoladefigur var på plass. Skulle egentlig gått inn og handlet, men så er det den hersens vekta igjen.

Godteri

Vi spaserte videre for å ta en titt inn i Galleries Royales Saint Hubert. Det er et kompleks av tre gangveier med glasstak. Det er et verk av arkitekten Jean- Pierre Cluysenaar, innviet i 1847. Galleriene er blant de eldste i Europa. Her er fint å gå i dårlig vær.

Inne i galleriet

Utgangen

Vi handlet ikke her, men studerte påskeutstillingene. De var alt på plass.

Påskegodt

Enda mer

Nå var det tid for en pause, og satte oss på en utekafe. Mens vi satt der hadde vi underholdning av gatemusikanter. De var egentlig flinke.

Musikanter

   Vi ruslet rundt en stund til, og gatemaleri så vi nå også, og snacks. Brussel er kjent for alt det kan by på av godteri.

Gatekunst

Snacks

Vi måtte snart tilbake til hotellet og hente bagasjen, men spiste først en sein lunsj. Vi spiste på Brasserie Du Lombard, som hadde et spesielt lokale, og maten var god.

Lunsj

Vi hentet bagasjen og tok buss til flyplassen. Langs veiene var midtrabatter med påskeliljer, både kvite og gule. Det pyntet opp.

Kvite liljer

Gule påskeliljer

Etter en time med buss var vi framme. Det er ok å reise med Ryanair, men aberet er at flyplassene ligger langt fra byen. Men alt gikk etter oppsatt skjema, vi landet på Rygge presis. Turen til Brussel var interessant. Byen hadde mer å by på enn jeg trodde på forhånd. En lærerik helgetripp. Jeg vi her og nå anbefale en tur til Brussel.

Hjemreise