Oslo Open, del 3

Søndag morgen var været like flott. Vi spiste frokost på terrassen, så dro vi direkte til Rådhuset for å skaffe oss pass som viste at vi hadde gratis adgang til alle museum denne dagen.

Frokost i nydelig vær

I Rådhuset melde vi oss på en rundtur for å se det innvendig, og mens vi ventet prøvde jeg talerstolen som vinnerne av fredsprisen bruker til sine taler.

På talerstolen

Rådhuset har en flott innredning. I Resepsjonshallen på sørveggen, har Henrik Sørensen malt oljemaleriet: Arbeid, Administrasjon, Fest. Det viser yrende liv og fargeglade personer. By og land møtes i torghandel.

Kunst av H. Sørensen

 

 Det sies at litt snikreklame kan en se ved den hvitkledte torghandleren som støtter hånden sin på en ost. På den står nemlig: Vinjeost, og i det firmaet den gangen, hadde Halvorsen- familien aksjer.

Torghandel

 Alf Rolfsen har dekorert resten av maleriene i denne hallen. Dette heter: Folk i arbeid. Det er malt i olje på treplater. Det er på nordveggen.

Folk i arbeid

Langs hallens østvegg går Alf Rolfsens skildring av okkupasjonstiden 1940- 1945. Kronologisk fra start til slutt. Rolfsen mistet sjøl en sønn under krigen.

Okkupasjonsfrisen

I andre etasje så vi blant anna Munch- rommet. Det er det minste festlokalet i rådhuset, og er oppkalt etter Munch. Rommet blir brukt til mindre mottagelser som lunsjer, middager og pressekonferanser. Oljemaleriet av Munch fra 1910 heter: Livet. Det er et livsfrisetema som viser unge og eldre rundt livstreet.

Fra Munch- rommet

Det var mange andre fine rom i rådhuset, men jeg skal bare ta med Bystyresalen også. Salen er halvsirkelformet for å rette fokus mot taleren. Her har bystyret sine møter, og publikum kan følge med fra galleriet.

Bystyresalen

Vi gikk ut fra Oslo Rådhus for vi skulle videre. Et større område med eldre bebyggelse måtte rives for å gi plass til rådhuset, og grunnsteinen ble lagt i 1931. Arbeidet ble forsinket på grunn av Andre verdenskrig, derfor ikke klart til innflytting før i 1947. Offisiell åpning ble i 1950 i forbindelse med Oslos 900- års jubileum.

Utenfor Rådhuset

Oslo Rådhus er støpt i betong, fasaden er dekket med håndslått munkestein. Klokkespillet er Nordens største med 49 klokker. Det astronomiske uret viser klokkeslett, stjernetid, dato, og månefasene. I dag er Oslo Rådhus det viktigste representasjonsbygg i hovedstaden.

Oslo Rådhus

Vi skulle nå til Akershus slott og festning, og passerte da denne statuen. I mange hundre år var Piper- viken en fattig bydel. Gjennom den måtte de som kom vestfra og skulle til byen innenfor vollene. Når Christian IV besøkte Akershus, hadde han med musikanter fra København. De stakk seg ut i sine flotte, fargerike uniformer bland Pipervikens fattigfolk.

Piperen i Piperviken

Akershus slott og festning har vært viktig i Norges historie. Opprinnelig bygget som middelalderslott og kongeborg. På 1600- tallet ombygd til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den ble lagt ned som militært anlegg i 1815.

Borggården ved
Romerikstårnet

Vi var innom Akershus slottskirke som ble bygd i 1527. Man mener det har vært kirke eller kapell på festningen fra Håkon V Magnussons tid på begynnelsen av 1300- tallet. Denne kirken er nå Forsvarets hovedkirke.

Fra slottskirken

   Det var mange fine saler i Akershus slott. Romerrikssalen er den som blir brukt til de fine slottsmiddagene her.

Romerrikssalen

Christian Vs sal blir brukt blant annet til mottakelser.

Men vi var inne i de gamle gangene og romma i festningen også. Det oset av gammel historie her.

Her har mye skjedd

Gamle drakter

Vi gikk ut og så på murene, og jeg lurte på hvor Quisling var blitt skutt. Vi spurte guiden, men hun sa de skulle ikke opplyses om det.

Ved Akershus murer

Her oppe på Akershus festning går garden vakt, og her blir det i visse anledninger avfyrt salutt.

Garden går vakt

  Siste del om Oslo Open kommer i morgen.




  
    

Oslo Open, del 2

Etter en velfortjent pause på en utekafe der vi så på folkelivet, fortsatte vi til Sofienbergparken. Der var masse folk som koset seg i solskinnet, noen grillet. Denne parken ble opparbeidet i 1990. Den ble nok landskjent da alle medier snakket om ambulansesaken som skjedde her.

I Sofienbergparken

Videre gikk vi til Birkelunden grøntområde. Her var også folk som nøt livet. Vi studerte minnes- merket som står her over de nordmenn som deltok i den spanske borgerkrigen. Om lag 200 nordmenn reiste til Spania og tok del i den fæle borgerkrigen fra 1936- 1939. Det var høgresiden mot venstre-siden.

Minnesmerket i bakgrunnen

Vi studerte Paulus kirke som lå rett ved, men vi var ikke inn. Kirken er bygget i tegl, og ble innviet i 1892. Dette er sognekirken til bydelen Grünerløkka.

Paulus kirke

Leiegårdene på slutten av 1800- tallet ble oppført med fasader som var pusset på framsiden, ofte også  utsmykket med små ornamenter. Baksiden derimot ble ikke påkostet noe pynt.

Fra Grünerløkka

   På 1990- tallet ble bydelen forvandlet fra slitne arbeiderklassemiljø til et trendy sted, slik vi kjenner det i dag. Nå er Grünerløkka kjent for sitt kulturliv. Her er også mange barer og restauranter.

Trendy bydel

På tampen av turen kom vi til Christiania Seilduksfabrikk som ble startet i 1856. Først produserte de seilduk, men da seilskutenes tid var forbi, måtte de omstille produksjonen og laget også hamp, lin og jute. Fabrikken ble nedlagt i 1960.

Seilduksfabrikken

 I hovedbygningen lå veveriet i første, og spinneriet i andre etasje. Her jobbet 300 personer i 1880 og 1890- årene, mest kvinner. På det meste i 1911 og 1912 var det over 1000 arbeidere. Fabrikklokalet var opplyst med gass, så brannfaren var stor. Eierne var svært interessert i å ta i bruk elektrisk lys, så et av de første stedene en kunne se en elektrisk pære, var i skorsteinen på Seilduksfabrikken. I dag holder Oslo kunstskole til i de gamle fabrikklokalene.

Mange jobbet her

Nå var vi kommet til Akerselva igjen, og stoppet for å studere fossen. Akerselva, by-elven til Oslo, er 9 km lang. Den går fra Maridalsvannet til Bjørvika.

Fossen

  Vi gikk over en bru til andre siden. Mellom øst og vest var det få bruer over Akerselva i starten på 1900- tallet, men det kom flere etter hvert. Etter vi kom over, passerte vi Åmot bru. Den ble flyttet hit fra Åmot i Drammen i 1962. Men den ble bygd i 1852, og var Norges første smidde kjedebru. Mange brudepar tar sine bilder her. På høgre bropilar står denne innskriften: Hundre mand kan jeg bære, men svigter under taktfast marsj.

Åmot bru

   Vi gikk nå til leiligheten som familie har i nærheten. Siste del av ettermiddagen ville vi nyte på takterrassen deres. Her hørte vi suset fra fossen og hadde god utsikt.

Fint på terrassen

  Vi hadde gått rundt på Grünerløkka hele ettermiddagen, så nå passet det å slappe av. Rett før sola gikk ned ble det servert middag på terrassen. Nydelig fiskemiddag.

Ved middagsbordet

Da kvelden kom, gikk vi ned på stuebalkongen og avsluttet kvelden der, men det ble en tidlig kveld. Jeg overnattet, for i morgen skulle vi tidlig av sted for nye opplevelser ventet.     

På stuebalkongen

Del 3 om søndagens opplevelser kommer i morgen.

Oslo Open helgen 26. og 27. april, del 1

Denne helgen har jeg sett mye i Oslo. Museum og gallerier hadde gratis adgang, til og med bussen innen byen var gratis. Det het også, bli kjent i Oslo. Men vi skulle nytte lørdag ettermiddag til å bli kjent med Grünerløkka. Vi startet ved Akerselva . Det var strålende vær, og ved elva koset endene seg.

Start ved Akerselva

Endene koset seg

Ved byutvidelsen i 1859 ble Grünerløkka lagt inn under Christiania, og det ble bestemt at alle nye hus skulle bygges i av tre. På grunn av dette påbudet ble det nesten ikke solgt tomter. Vi stoppet opp på Olaf Ryes Plass. Mange var ute i sola. Her står en byste av Eilert Sundt  (1817- 1875), en kjent norsk samfunns- og kulturforsker. Først var her anlagt en smal gatestump med holdeplass for heste- drosjer.

Olaf Ryes Plass

 Vi studerte bygget som heter Hauges Minde, oppkalt etter legpredikanten Hans Nielsen Hauge. Den ble bygget i 1875 som bedehus for Kirkens bymisjon. Senere ble det Latinskole. På denne høgere skolen gikk mye bygdeungdom. En som støttet skolen med penger var hvalfangstrederen Svend Foyn. Senere ble det ungdomsherberge. Nå er det brukt til kunstgallerier, tre kunstnere har gallerier her.

Hauges Minde

Vi gikk inn og huset viste at det var av eldre modell, Spesielt var vi inn i galleriet til en kunstner som heter Maria Sundby, og hun poserte foran et av kunstverka sine. Hun var også inspirert av australsk urinnvånerkunst. Hun brukte her metode med fargetuber og laget mønster rett på kunstverket. Det var interessant å snakke med henne og studere kunstverker hun stilte ut.

Maria Sundby med kunstverk

Vi gikk innom flere galleri, særlig ett sted var spennende å se Alexander Grüner sitt kunstverk, ca. 18 000 spoler plassert i en 20 m lang installasjon som bølger gjennom visningsrommet. Kunstneren ble inspirert av et dikt skrevet av Oscar Wilde. Personlig har jeg ikke sett maken.

Litt av installasjonen

En dør stod åpen inn til en kirke, og vi kikket inn. Det var bare å komme inn, sa de. Mange personer var i sving, de hadde dugnad, fortalte de. Vi var kommet til Metodistkirken på Grünerløkka. Bygget er fra 1874, og er byens eldste frikirkebygg. Menigheten ble grunnlagt i 1865. Byens første søndagsskole ble startet av denne menigheten i 1857. Intimt og fint innredet kirkerom.

Fint inne

Ute var noen av de som var på dugnad i ferd med å male bort det som vandaler hadde rotet på veggene. De malte i lyst gult. Nå var den fin og se til.

Metodistkirken

  Vi kom til Schaus Plass med masse flotte, blomstrende trær i området. Her ligger Norges første  folkebibliotek som ble åpnet i 1914. Det var så stor leselyst at etter to dager var alle bøker utlånt, alle hyller var tomme. De håpet folk skyndte seg å lese så neste kunne få låne.

Flotte trær

  Første folkebibliotek

På 1880- tallet bestod de fleste kvartaler på Grünerløkka av løkker. I 1886 bodde her 13 600 inn-byggere, i dag bor det 50 000 i området. Mange kunstnere har bodd på Grünerløkka, nå stod vi utenfor huset hvor Munch bodde her fra 1885- 1889. Da malte han blant annet: Sykt barn, og Vår.

Her bodde Munch

Vi kom til byens første kino. Reginas Teater ble åpnet i 1916, og var Kristianias første nybygg. Bygget var i datidens mote, nyklassisisme og nybarokk. Billettprisen var 35 øre for voksne og 15 øre for barn. Det ble vist stumfilm, og et orkesterspilte for å live litt opp. Men alt i 1928 ble det nedlagt. Da tok Evangeliesentralen over.

Regina Teater

     I 1880 ble det en voldsom byggeboom. Området mellom Torvbakkgata og Nordre gate fikk på folkemunne navnet Kalifornien, men snart ble den omtalt mellom folk som Ny -ork, på grunn av tempoet i byggingen. Vi ser fortsatt av de gamle husa innimellom. Nå er her mange spesielle, og spennende butikker i området.

Gammelt hus

   Vi spaserte videre og passerte der det før var jødekvarter. En bakke der blir kalt Jødebakken.

På Jødebakken

 Fortsettelse i morgen
  
 

Påske i Trysil 2014, del 3

Søndag var også fint vær, men det var litt skyer på himmelen. Alle skulle ut på ski, kun jeg skulle spasere. Det var bare å ta med skiene og gå det lille stykket til løypene.

På vei til løypene

Klar

Det var søndag og første påskedag som er regnet som den viktigste dagen i den kristne kirka, men mye av folket er på påskefjellet eller på andre turer i påska. Her i Trysil skulle det langes ut på ski.

I løypa

 Fin stil

Trysil kaller seg skibygda, kulturbygda og skogsbygda. Og skog er her, de omkranser mange av løypene. Men fint å gå der ifølge skituristene.

Mellom trærne

  Jeg spaserte en lang trimtur før jeg returnerte til hytta og boka i solveggen. Den første av skiløperne som kom igjen var Hedda, og hun tok bilde av meg i snøen på verandaen.

Trysil i bakgrunnen

Vi bestemte oss for å dra hjem denne ettermiddagen for å unngå køer. Da jeg gikk tur, så jeg at ved mange hytter var de i full sving med å pakke inn i bilene sine. De hadde sikkert tenkt det samme som oss. Vi pakket også sammen og kjørte tilbake. Trafikken var mindre enn vi trodde.

Flott påske på Trysil

Mandag andre påskedag var strålende vær her. Vi nordmenn sies å ha verdens lengste påskeferie. Mange er ute og reiser, men også en del som er hjemme. Mange var i alle fall kommet hjem, for da jeg gikk tur, så jeg så mange mennesker ute og luftet seg, som jeg aldri har sett før.

Våren var kommet

 Noen spaserte, noen løp, andre kjørte barnevogn, flere luftet hunden, masse syklet. Men ikke rart det var folkevandring, for solen skinte og vårblomstene pyntet opp mange steder.

Kvitveis

Da jeg var tilbake fra trimtur, gikk jeg ut på balkongen og studerte trærne. De hadde blitt grønne i løpet av de siste dagene. Det er ingen tvil om at våren er her for fullt. Påsken er over, men nå skal våren nytes.

Det er vår