Reise i Indonesia, del 2, september 2017

Etter å ha spist en god lunsj, fortsatte turen, nå skulle vi besøke en musikkskole. Vi kjørte til en
forstad til Bandung, til Panda Suka i Sundaprovinsen. Her spilte, sang, og danset barn og ungdom for oss. Bambusinstrument var spesialiteten her. Vi fikk også være med å spille, vi hadde små tasser som viste oss hvordan en spiller på bambusinstrument. Jeg kjøpte et lite instrument med hjem som suvenir.

Besøk på musikkskole

Undervisning

Vi dro tilbake til hotellet etter en begivenhetsrik dag. Hotellet var fint påskepyntet også i resepsjonen. Men det ble en tidlig kveld, for neste morgen skulle vi vekkes kl. 05.00. 

Hotellet påskepyntet

Neste morgen satt vi klare kl. 07.00 på toget til Yogyakarta. Turen ville ta 8 timer, men timene gikk overaskende fort for det var så mye å se langs strekningen vi kjørte. Fra togvinduet så vi skiftende landskap med blant annet oppdyrkede terrasser i landskapet, og mange vulkaner. Vi hadde god plass og en behagelig reise. Vi fikk utdelt en lunsjkurv hver med mye godt i. Vi passerte palmer, floder,  små byer, og folk som stod også i gjørme og plantet ris. Denne togturen var en stor opplevelse.

Dyrket i terrasser

Også vulkaner

Risplanting

I Yogyakarta sjekket vi inn på Hyatt Regency hotell, det var stort og fint, formet som en pagode, der var flere badebasseng. Byen er Javas kulturelle senter. Innbyggertallet er på om lag 500 000. Yogyakarta ble grunnlagt i 1749. Sultanatet oppstod like etter, og riket hersket over det meste av Java. Sultanen som tok over i 1988 var Hamengkubuwonox X.

Litt av hotellet

Fra Yogyakarta

Om kvelden dro vi til et annet hotell for å spise ekte javanesisk middag. Vi måtte gå inn uten sko, og sitte på puter ved lave bord. Vi forsynte oss fra buffé. Det var en spesiell ramme om dagens middag.

Javanesisk mat

Neste dag var søndag 1. påskedag. Da ble vi tatt med på byrundtur. Turen gikk til palassområdet som var åpent for publikum. Først så vi inn på et seremonirom, det var uten vegger. I bildegalleriet så jeg bilde av sultanen Kuporono den 10.  

Seremonirom

Ved bilde av Sultanen

Om kvelden skulle vi spise middag på et palass. Vi dro dit i hestedrosjer. I palasset ble vi først plassert ved småbord foran en scene. Der fikk vi servert snacks mens vi så dansere som viste oss klassiske hoffdanser. Vi så på mens vi nippet til te og spiste små, tynne pannekaker med ost, og stekt banan.

Hoffdanser

Så inn i selve palasset der prinsens bror leide ut en del av kjøkkendelen til selskap. En i reiseselskapet hadde jubileum, men reiste på tur for å komme unna feiring. Lite ante han om at dama hans hadde skumle hensikter. Det ble feiring på et palass. Det ble middag, vi satt samlet ved et langbord. En stor overraskelse for jubilanten, og en opplevelse for oss alle.

I kjøkkenkroken hos prinsen

Fra festbordet

Etter middagen satte vi oss foran scenen igjen. Nå skulle den berømte Ramayana balletten danse for oss. Det ble en spesiell opplevelse. Da vi skulle gå, fikk vi hver vår lille suvenir som barna til prinsen hadde laget. Jeg har den i albumet mitt med bilder og minner fra turen.

Ramayana danserne

Neste morgen, andre påskedag, sjekket vi ut fra hotellet. Bussen hentet oss, nå skulle vi av sted og se det berømte buddhisttempelet Borobudur. Vi kjørte nordvestover til byen Magelang, der lå tempelet. En tror det ble bygd på 700- tallet, det tok 75 år. 300 000 personer var med på å  bygge tempelet

gratis for religionen, blir det sagt. Det er det eneste tempel som ser slik ut. 

Borobodur

 Det var svært varmt denne dagen, men vi klatret likevel litt oppover på tempelet. Der var plassert mange "klokker". Inni hver skulle sitte en buddhafigur, de så vi ikke, men det var viktig og strekke en hånd inn og prøve å nå i en del av buddhaen som satt der. Det betydde lykke. Jeg tok på to stykker for sikkerhets skyld.

Ved en av "klokkene"

Vi kjørte tilbake og gjennom Yogyakarta til et sted vi spiste lunsj. Etterpå skulle vi se et hinduistisk tempel som heter: Prambanan. Det er bygd mellom 700- 900 til ære for guden Shiva. Tempelet har 10 etasjer, delt i tre. Nederst bare mur, så relieffer oppover.

Fra Prambanan

  Disse templene var begravd i aske, men en av drivkreftene til å grave dem fram var blant annet Raffles som vi har hørt om før i forbindelse med Singapore. 700 menn arbeidet i 10 år for å grave fram og rense tempelet. Det kostet 25 millioner dollar. I slike høve var karer som Raffles gode å ha.

Siste blikk på Prambanan

Siste del i morgen.

 

 

  

   

   

   

Reise i Indonesia del 1, september 2017

Leste nettopp at det er ventet utbrudd i en vulkan på Bali. Da tenkte jeg på reisen jeg var med på i Indonesia i april 2001.Først litt om Indonesia. Det er et land med 17 508 øyer, og ligger mellom Australia og det asiatiske fastlandet. Indonesia har rundt 237, 5 millioner innbyggere, og er dermed det fjerde mest folkerike land i verden.

Kart over Indonesia

Rundt 6000 av landets øyer er bebodde. De seks største og mest bebodde er: Sumatra, Java, Sulawesi, Bali, Kalimantan, og Vest- Papua. På 1300- 1600 tallet spredde islam seg til Indonesia, hinduismen måtte gi tapt, men ikke på Bali og Lombok. I 1949 overførte Nederland suvereniteten til det meste av Indonesia, og i 1950 ble Indonesia proklamert som en sentralisert republikk der Java egentlig fikk den dominerende innflytelse over øyrikets malay- befolkning og mange andre folkegrupper. Flagget ble tatt i bruk i 1945 da landet sa seg uavhengig av Nederland. Flagget er likt på Polens flagg, rødt og hvitt, men det indonesiske er mer kvadratisk.

Indonesias flagg

I Indonesia snakker folk sine lokale språk, men de fleste indonesere snakker Bahasa Indonesia, og det er undervisningsspråket i skolen. Over 13 % er analfabeter. Indonesia er republikk og ledes av en president og en visepresident. De kan sitte i to femårsperioder. Den første presidenten i landet var Sukarno i 1945. Men den nåværende president kom i 1914, han heter: Joco Widodo.

  Joco Widodo

Widodo innsatt som president

Som nevnt dro vi på rundreise i Indonesia i 2001. Reisen dit var lang. Først til København, derfra med Singapore Airlens til Singapore. Der overnattet vi i to netter. Dermed hadde vi en ettermiddag og en hel dag i Singapore. Det hjalp på akklimatiseringen.

I Singapore

Så videre fly til hovedstaden i Indonesia, Djakarta. Ca. 13.15 lokal tid var vi framme og kjørte til hotell Hilton. Djakarta ligger på den nordvestlige delen av øya Java, og hovedstaden er største byen i Indonesia. Her er om lag 10 millioner innbyggere. Etter grunnleggelsen på 13 00- tallet ble det en viktig by for kongerike Sunda.

Fra Djakarta

Hotell Hilton

Om kvelden ble vi kjørt til restauranten Oasis som tidligere var hjemmet til en tidligere nederlandsk koloni millionær. Et flott sted. Her skulle vi på Ristaffel. Da vi ankom, ble vi damene møtt med en gul blomst som ble festet på oss. Vi satte oss på våre plasser ved langbordet, og da startet taffelet. En hel flokk med serveringsdamer kom inn med flere sorter ris, og rett etter rett.

Ristaffelet starter

Jeg talte ikke alle rettene, men det var mange, og stadig ble forskjellige typer ris budt fram av de yndige serveringsdamene. Under måltidet kom inn fem karer fra Batakk- folket som spilte og sang for oss. Det var en svært behagelig og fin tone på sangen deres. Da det hele var over og vi skulle gå, satt de tre mennene i gangen og spilte for oss, de satt der også da vi kom. Piken i grønt var den yngste deltageren på reisen.

Underholdningen ved bordet

Mer mat

Avskjedsmusikk

Neste morgen besøkte vi havnen Sunda Kelapa, det er den gamle kokoshavnen ved Silivongelven. Her lå båter som losset og lastet. Båtene skulle til de forskjellige øyene. Vi hadde privat tid her, det var et kapittel for seg å se på hvordan de jobbet. Båten som losset hadde lagt planker til lastebilen, så balanserte arbeiderne på dem opp med sekker, så ned etter flere. Det så ikke særlig trivelig ut i varmen.

I kokoshavnen

Lossing

Det var nederlenderne som på 1600- tallet forvandlet det lille handelsstedet til et mer moderne handelssentra. Fra havnen dro vi til det gamle nederlandske sentrum fra 1700- tallet. Bydelen Batava ble bygd opp med Amsterdam som forbilde. Da vi var der, var få kanaler igjen.  Videre dro vi til det moderne sentrum av Djakarta og så blant annet presidentpalasset. Her hadde også den første presidenten i Indonesia, Sukarno bodd. Akkurat da vi var der pågikk en liten demonstrasjon, men det var forbudt å ta bilder av den.

Presidentpalasset

Neste dag var skjærtorsdag da vi sjekket ut fra hotellet og fortsette reisen. Vi satte oss i bussen, men kjørte først bare et lite stykke utenfor Djakarta, der skulle vi til en park det var utstilt modeller av forskjellige typer hus fra Indonesia. Et fint område der også eksotiske fugler vandret rundt.

Hustype

Eksotisk fugl

Vi kjørte videre, i utkanten av den store millionbyen Djakarta så jeg også fattige strøk, der bodde folk i svært enkle omgivelser. Men palmene gjør det litt finere når en kjører forbi i buss. Det ble sagt at her levde folk på under 3 dollar pr dag. Turen gikk videre opp i høyden, der var vi innom en te

plantasje. Vi var helt oppe på Pun Chak- passet, 1500 m over havet. Her spiste vi lunsj, nydelig mat.

Fattig strøk

Oppe i Høyden

Vi kjørte til Bandung der vi tok inn på hotell Hyatt. Der ble vi mottatt med musikk, våtservietter og juice. Neste dag skulle vi se oss om i Bandung som har 3 millioner innbyggere og ligger som i en gryte omgitt av vulkaner. Først fikk vi beundre et flott tidligere kolonibygg, så opp i høyden der vi også kjørte gjennom en pinjeskog, men øverst skulle vi se en vulkan,   

 Fint kolonibygg

Ved vulkanen

Videre dro vi til en varm kilde der en kunne bade. Videre gjennom grønt grøderikt landskap med
teplantasjer. Så nedover dalen mot hotellet vi skulle spise lunsj. Her ble vi mottatt av hotelleieren som håndhilste på oss og ønsket velkommen, tjenere festet blomster på oss. Maten vi fikk servert var lekker og smakte nydelig.

Grøderikt landskap

Ved stedet vi spiste lunsj

Fortsettelse i morgen.

  

    

Filmen Dunkirk, september 2017

Endelig ble det kinobesøk med filmen Dunkirk på programmet. Filmen har vært på kinoplakatene siden i juli, men først i går så jeg filmen. Grunnen er ferie og andre ting som har stått på programmet. Dermed går jeg ut ifra at mange har sett filmen, men her kommer mitt inntrykk av den. Først om de som står bak prosjektet. Nasjonaliteten på filmen er britisk, amerikansk, fransk og nederlandsk. Regissør og manusforfatter er Christopher Nolan. Han er født i 1970, er britisk filmregissør, manus forfatter, og produsent.   

Christopher Nolan

Foto i filmen er ved Hoyte Van Hoytema født i 1971 i Sveits der hans nederlandske far var arkitekt. Han studerte filmfoto i Polen, senere startet han å arbeide med film. Han har stått for filmingen i filmen Dunkirk. Svært dyktig gjort.

Hoyte Van Hoytema

Musikken til filmen er komponert av Hans Zimmer født i 1957. Han er tysk komponist og musikk produsent. I starten av sin karriere arbeidet han i Storbritannia, senere flyttet han til USA. Han har vunnet flere priser for sin musikk.

Hans Zimmer

Filmen handler om Operasjon Dynamo, under Andre verdenskrig. Det er juni 1940 og tyskerne har nesten 400 000 allierte styrker i et hjørne i Frankrike. De er fanget som i en felle på strendene ved den franske byen Dunkerque. Nå håper de desperat på at de skal bli evakuert.   

Fra filmen

En av hovedrollene spilles av Fionn Whithead som er engelsk, født i Surrey i 1997. Han startet som skuespiller alt som 13- åring, og har blant annet spilt i en engelsk miniserie i tv i 2016. I Dunkirk fikk han rollen som Tommy, bare 19 år gammel.

Fionn Whithead (Tommy)

Aneurin Bannard spiller Gibson i filmen. Bannard er født i 1987 i Wales. I filmen Dunkirk spiller han

altså rollen som Gibson.

Aneurin Bannard (Gibson)

Harry Stone spiller rollen Alex i filmen. Han er født i 1994, er en engelsk sanger og sangskriver. Han har sunget i boybandet: One Direction.

Harry Styles (Alex)

Filmen viser det som skjer fra tre synsvinkler. Fra stranden, fra sjøen, og fra luften. De tre guttene

Tommy, Gibson, og Alex møtes ved stranden og opplever denne fortvilte situasjonen der.

På stranden

                                  

Nå står det om timer for soldatene på strendene i Dunkerque. Royal Navy ber alle som har båter om å dra over kanalen og hjelpe til med evakueringen. Hr. Dawson (spilt av Mark Rylance) vil hjelpe til, men vil styre båten sin selv. Han og sønnen Peter (spilt av Tom Glynn- Carney), gjør seg klare å dra. I siste liten kommer også tenåringsgutten George med. (spilt av Barry Keoghan). Disse tre setter nå kurs for Dunkerque.

Mark Rylance (Hr. Dawson)

Tom Glynn- Carney (sønnen Peter)

 Barry Keoghan (tenåringen George)

Nå er det kritisk ved Dunkerque

 Soldatene blir også bombardert fra luften av tyske fly. Britiske fly prøver å skyte dem ned, men det blir en hard kamp. Tre britiske Spitfire- piloter drar til Dunkerque,  men blir skutt ned av tyske fly. Farrier ( i filmen spilt av Tom Hardy) har kommandoen. I et luftflyangrep blir flyet til Collins hardt skadd og han havner i havet. Collins er spilt av Jack Lowden. Han blir senere plukket opp av Dawsons båt. Senere skyter Farrier ned et tysk fly som truer evakueringen, men han går tom for drivstoff og må lande i tysk kontrollert område og blir tatt til fange.

Tom Hardy (Farrier)

Jack Lowden (Collins)

Fra filmen

Det er lite monolog i filmen, men spenningen ligger i bilder, klipp og musikk. Filmingen startet i Dunkerque i mai 2016. Mange spesialeffekter er brukt, samt masse statister, samt fly og båter fra den tiden. Filmen kostet 100 millioner dollar. Men dette historiske krigsdramaet på 1 time og 46 min. er en viktig film som forteller om dramaet på strendene ved Dunkerque. Det er historie som ikke må glemmes. Jeg synes det var en dramatisk og spennende film. Den som ennå ikke har sett den bør se denne filmen Dunkirk.

Fra filmen

Fra filmen Dunkirk