Cruiset i november 2015 var snart over, del 8

Vi fulgte buss fra gamlebyen i Dubrovnik og tilbake til skipet. På kaia var butikk, vi gikk inn og jeg brukte opp de kroatiske pengene jeg hadde igjen. Så gikk vi om bord. Senere på dagen var vi med på bingo, men vant ikke. Mens vi ventet på bingoen for klovner og gled der de kom til.

Fra gamlebyen i Dubrovnik

Klovn i aksjon

Før middag pakket jeg og satte kofferten utenfor lugardøra, for personalet skulle hente bagasjen og ha klar til vi skulle på land neste dag. Dermed møtte jeg i reiseklærne til denne avskjedsmiddagen.

Siste middagen på skipet

Kelneren tar opp bestilling på de rettene vi ønsker til middag. Dette var den faste kelneren ved vårt bord. En hyggelig og blid kar, og en flink kelner. Han var fra Jakarta i Indonesia.

Kelneren vår

 Vi avrundet middagen med dessert som vanlig. Da jeg senere på kvelden gikk til lugaren, kom melding over høgtaleren fra kapteinen om at det var meldt sterk vind, ingen hadde lov til å gå ut på dekk, heller ikke åpne noen dør ut til dekk. Jeg kjente de ristet litt i båten, men sovnet fort. Ingen ting å være redd for, det var et stort cruiseskip.

Desserten jeg valgte

Neste morgen som var søndag 22. november la MSC Magnifica til kai i Venezia ca. klokken 09.00. På vei til frokost, tok jeg et bilde på båten. Det var tak over badebassenget. Så utsikt fra båten. Ti slutt siste frokost om bord.

Bilde om bord

   
Utsikt fra båten

Vi sjekket ut fra båten, gikk på land og til stedet vi skulle plukke ut koffertene våre. Men det ble ingen lett oppgave. Til slutt fant vi dem. Så buss fra båten. Til slutt bussen som kjørte oss til Marco Polo flyplassen i Venezia.

Ikke lett å finne bagasjen

På vei mot flyplassen

Flyet som kom fra München og skulle hente oss var forsinket, nå lurte vi på om vi kom tidsnok til München så vi rakk flyet til Oslo.

Venter i Venezia

Vi hadde fint flyvær, men vi var usikker på om vi i det hele tatt skulle nå flyet i München. Vi spurte en flyvertinne, hun sa at det så mørkt ut, rakk vi ikke dette flyet måtte vi vente i fire timer til neste fly til Oslo. Håpet dalet etter hvert.

Fin flytur fra Venezia

  
Da vi kom til München og gikk ned flytrappa, stod en mann med plakat der det stod Oslo, vi tre og en passasjer til hastet inn i bilen og ble raskt kjørt til et fly fra Lufthansa som stod og ventet. I full fart opp flytrappa, vi fant våre seter og flyet lettet. Jeg var overlykkelig, dette var god service av Lufthansa. Vi fikk en flott flytur til Oslo, og så solen gikk ned i horisonten. Bagasjen rakk de ikke å få med, men den fikk vi levert neste formiddag. Min koffert kom en ung mann med og leverte den rett oppe ved min dør tidlig på formiddag. Det var også god service fra Gardermoen. En fin tur til Venezia, og et spennende cruise var over.

Solnedgang

Fantastiske farger

   

Neste var Dubrovnik, tur november 2015, del 7

Vi kurset mot Dubrovnik, men for å nå dit måtte vi bruke en dag på sjøen. Dermed ble frokosten fredag spist med utsikt til havet.

Frokost til sjøs

Vi hadde utsikt inn til kysten, men kom til at det måtte være greske øyer vi passerte. Vi ruslet rundt på båten og var også innom biblioteket.

Utsikt mot land

I biblioteket

Bak på båten var en diger salong der alt interiør var i lilla. Der kunne en sitte og se ut på sjøen der båten la etter seg en bred, kvit gate i havet.

Full fart

 Vi gikk til salongen der det skulle holdes quiz, vi tre klarte 13 av 15 spørsmål. Det var tre lag som hadde, dermed var vi tre vinnergrupper som var framme på scenen. Håvard fikk en t- skjorte, for det var han som kunne det meste.

Vinneren av quiz

Ellers gikk kvelden, og som vanlig med en god middag. Neste dag som var lørdag, kom vi inn til Dubrovnik kl. 12.15. Jeg hadde vært der før, men det var for mange år siden. Før vi la til kai, hadde flere gjort fra seg morgengymmen.

Morgengym

Vi tok buss som gikk mellom båten og til gamlebyen, vi skulle se byen på egen hånd. Det regnet litt i Dubrovnik, men heldigvis hadde jeg regnjakke. Dubrovnik er en gammel by på kysten av Adriater havet. Den ble grunnlagt i 639, og blir kalt: Adriaterhavets perle. Vi gikk inn den vestre byporten fra 1537.

Pileporten

  Så var vi inne i gamlebyen, og rett innenfor så vi Onofriofontenen som ble laget i 1438 og da sett på som et teknologisk vidunder. Vann ble fraktet i akvadukter fra en brønn 12 km unna, og fosset ut av munnen på relieffer på fontenen. Men fontenen ble ødelagt av det store jordskjelvet i 1667, og av krigen 1991-92, men er blitt restaurert.

Fontenen

Vi spaserte på Placa som er hovedgaten i Dubrovnik, den går ca. 300 m gjennom gamlebyen. Nå ligger Dubrovnik i Kroatia, sist jeg var her hørte den til Jugoslavia.

I hovudgaten i Dubrovnik

 En sidegate

  
På toppen av klokketårnet står en bronsestatue som treffer den store klokken hver time. Bymuren som omkranser gamlebyen i Dubrovnik ble bygd som et forsvarsverk i perioden 1200- 1500. Muren er opp til 6 m på det tjukkeste, og 25 m på det høgste.

Klokketårnet

Langs bymuren

I Rector- palasset holdt byens guvernør til. Guvernøren ble valgt for en måned av gangen, det var for å hindre blant annet korrupsjon. Her lå også rettssalen og fengselet. I dag er det Rådhuset.

Rector- palasset, nå Rådhus

Vi besøkte Dubrovnik katedral. Den er bygd på tuftene av tidligere katedraler, en ble ødelagt i det enorme jordskjelvet i 1667. Denne katedralen stod ferdig i 1713, og er i barokkstil. Inne var et imponerende kirkerom med flere fine utsmykninger.

Dubrovnik- katedralen

Fra kirkerommet

Inne i katedralen

Vi gikk videre mot St. Ignatius- kirken og måtte da gå opp en trapp. Dette er en kirke fra begynnelsen på 1700- tallet i barokkstil. Inne var en kopi av grotten i Lourdes, der den 14 år gamle Bernadette hevdet å ha sett jomfru Maria. Jeg tente lys for de nærmeste som var gått bort, og for ofrene i Paris.

Trappen opp til kirken

St. Ignatius- kirken

Kopi av grotten i Lourdes

Jeg tenner lys

Vi gikk videre, men jeg stoppet og pratet med en katt som satt og tok dagens vask. Så ruslet vi gatelangs og så på Dubrovnik som sies å være en av de vakreste og best bevarte gamlebyene i Middelhavsområdet. Byen ble bombet under krigen i 1991 og fikk store skader, men er blitt rehabilitert.

Katten jeg pratet med

Gatelangs

Vi kom forbi Den serbisk- ortodokse kirken og gikk en snartur inn. Etter å ha ruslet rundt i byen tok vi en pause på en kafe før vi tok bussen tilbake til båten.

Den serbisk- ortodokse kirken

Inne i kirken

På kafe i Dubrovnik

 

 

Siste del om turen kommer i morgen.

Besøk i Istanbul,tur i november 2015, del 6

Torsdag morgen 19. november kom cruisebåten inn mot Istanbul. Jeg satt ved frokosten og så på innseilingen. Istanbul er den største byen i Tyrkia, men er ikke hovedstad, det er Ankara. Før i tiden hadde byen navnet Konstantinopel, i oldtiden het den Bysants. Byen fikk navnet Istanbul i 1930. Straks vi la til kai, gikk vi på land. Vi tre gikk et stykke til en holdeplass og tok trikken til sentrum. Først til Hippodromen, Sultanah Square.

På Hippodromen

Keiser Konstantin den store utvidet Hippodromen i 324, da kunne 100 000 tilskuere se hesteløp. I Romerriket yndet de å se kappritt, og de som kunne veddet med penger. Men nå studerte vi først Den tyske fontene, også kalt Keiser Wilhelms fontene. Den ble bygd i Tyskland, men fraktet hit bit for bit, og satt opp i 1900. Det var for å markere besøket i byen av Keiser Wilhelm to år før, i 1898. Fontenen har åtte søyler og er dekket med gylne mosaikker.

Den tyske fontenen

På denne plassen som i gammel tid var Hippodrom, studerte vi de to obeliskene. Først den egyptiske obelisken i rosa granitt. Theodosius den store brakte i 390 obelisken i tre deler fra Egypt og plasserte den her. Den var da alt 2000 år gammel, og hadde først stått ved Karnak- tempelet i Luxor. Den er med andre ord flere tusen år gammel.

Den egyptiske obelisk

Den andre var The Walled Obelisk, også kalt Constantine obelisken. Alderen på den 32 m høge obelisken er ukjent, men kalt opp etter Konstantin VII som regjerte i det 10. århundre. Obelisken er satt sammen av omtrent like oppdelte steiner, på den tiden forgylt med bronse. Bronsen ble stjålet og antatt brukt omsmeltet til penger.

Constantine obelisk

Vi gikk videre til den blå moskeen som ble bygd mellom 1609- 1619. Den ser mektig ut med seks minareter. Vi måtte ta av oss på skoene før vi gikk inn, og jeg måtte låne et skjørt, heldigvis hadde jeg et skjerf å ha på hodet. Jeg så ut som en splintekjerring.

Den blå moskeen

  Utkledd i moskeen

Den blå moskeen er praktfull, navnet har den etter innredningen som er dekt med over 2000 blå fliser i mønster med trær og blomster. Det store gulvet er dekt med teppe, og de 250 vinduene med glassmalerier kaster lys over all stasen.

Flott innredning

Fint tak

Dekorative vinduer

Jeg hadde vært i Istanbul før, men da regnet det så kraftig at vi løp fra moské til moské, eller ble kjørt med buss. Men den blå moskeen er så storslått som jeg husket den. Nå gikk vi ut fra moskeen, jeg leverte mine lånte fjær, og gikk videre da vi hadde fått på oss skoene.

Den blå moské på avstand

Vi passerte et badehus som ble bygd til en ottomansk sultan. Haseki Hürrem Sultan Hamam, konstruert på 1600- tallet. Seinere et offentlig tyrkisk badehus.

Badehuset

I Sultanahmet- området i sentrum av gamlebyen er Millionsteinen. Den ble alltid satt i sentrum av byen. Avstanden til alle hjørner av det bysantiske riket ble målt fra dette punktet. Steinen ble reist da Konstantin den store styrte i det 4. århundre.

Millionsteinen

Det neste vi besøkte var Basilica Cistern. Vi gikk inn og flere trapper under jorden. Dette er den største av flere hundre gamle brønner under Istanbul. Den ble bygd på det 6. århundre. Gamle tekster sier at 7000 slaver var med på byggingen. Før stod her en stor basilika som ble bygd i det 3. og 4. århundre. Etter en brann ble den utvidet av keiser Justinian. Den forstørra sisternen ble gitt et vanningssystem som gav vann til de store palassene i Istanbul.

Fra Basilica Cistern

Utrolig stort og uvirkelig

Dette anlegget var svært stort med 336 søyler, de er 9 m høge. Et utrolig syn. Her var også bilder av Medusa der søylene står opp ned og på siden. I dette fantastiske anlegget under jorden ble det innspilt scener til Bond- filmen: From Russia With Love. Fra 1963.

Hodet opp ned

Og på siden

Etter en pause på en fortauskafé, gikk vi til Topkapi- palasset. Det var den osmanske sultanens palass.
Første delen stod klart i 1465, men ble ferdig i 1500.

På kafé

Inngangen til palassområdet

Inngangen til Topkapi- palasset var godt bevoktet, men da vi så køene med turister og ikke minst mange skoleklasser som ventet på tur, bestemte vi oss for å ikke gå inn. Jeg hadde vert inn her før, så jeg var enig i å droppe dette besøket.

Utgangen

Her stod hester med vakter

Neste var Sogukcesme Sokagi som er en liten, bratt, bilfri gate med historiske hus. Det er to eller tre etasjes ottomanske hus fra 19. eller 20. århundre. Flere er nå restaurert, andre så vi var under restaurering.

Historiske hus

Historisk gate

Nå tok vi trikk til bydelen Galata som før var handelsstasjon for kjøpmenn fra Genova. Vi så Galatabroen som knytter sammen gamlebyen med de nordlige strøkene. Den nåværende broen ble bygd i 1994. Broen kan krysses med trikk, bil eller spasere på gangfelt.Her stod mange fiskere med fiskestengene sine.

Venter på trikken

 Fra Galaterbroen

Utsikt bra broen

Neste vi skulle se var Galatertårnet som er 61 m høgt, bygd i 1348 som utsikts- og vakttårn. I sin tid regnet som den vestre endestasjon for silkeveien til Kina. En periode var det fengsel.

Trappen opp mot tårnet

Galatatårnet

Vi spaserte nedover gatene fra høgda med tårnet. Her var butikker på begge sider og nok varer å velge mellom. Men nå måtte vi starte på turen tilbake til båten. Et sted så jeg en bratt trapp oppover.

Fargerik trapp

Vi kom om bord i god tid før utseilingen som var da solen gikk ned. Denne kvelden også så vi et show før vi spiste en god middag. Det hadde vært mye å se i Istanbul, en spennende dag i Tyrkia, nå seilte vi videre.

Avreise fra Istanbul

På show

Snart middag

Fortsettelse i morgen