Vi kom som fortalt til Buenos Aires torsdag 10. november, var der fredag 11, og skulle være der også lørdag 12,11. Denne dagen skulle vi se mer av hovedstaden, nå skulle vi starte først med å spasere i byen. Der er mange flotte bygg, og mange tre med blå blomster pyntet opp, de het Jacaranda. I en gate så vi en spesiell steinbenk, sikkert et kunstverk.
Mange staselige bygg
Her studeres Jacaranda
Pussig sofa, muligens av betong
Nå kjørte vi til den kjente plassen Plaza De Mayo. Her besøkte vi først katedralen som er der. Den heter. Buenos Aires Metropolian Cathedral. Den stod ferdig i 1823. Vi gikk forbi rekken med søyler og inn i det mektige kirkerommet. Her var Mario Bergogligo erkebiskop før han ble pave i 2013. Da tok han navnet Frans, og ble pave nr. 266. I kirkerommet skinte det i gullfarge framme ved alteret.
Her ser vi i forsiden på Katedralen
Et storslått kirkerom
Stort og mektig
Vi gikk ut på plassen, for vi hørte det skulle være et vaktskifte, og da kom noen menn i fine uniformer marsjerende mot kirken. Hvem som skulle avløses i kirken fikk jeg ikke med meg. Rett ved ble noen smågutter, kledt i kvitt, de var nesten klar for å marsjere etter. Men hva deres jobb var, er jeg heller ikke sikker på, så det får holde med bildene.
Mennene kommer marsjerende
Småguttene snart klare
Plaza De Mayo er en fin plass, og her er også Presidentpalasset. Da Peron var president, ble fruen hans, Eva Peron, svært populær blant folket, blant annet for at hun prøvde å hjelpe de fattige. Hun ble rett og slett forgudet. Hun holdt taler fra balkongen på framsiden av presidentboligen. Mange kjenner henne fra filmen som er laget om hennes liv, og der en hører sangen: Ikke gråt for meg Argentina. Bildet under er tatt foran Presidentboligen.
Dessverre kom lys akkurat på dette bildet,
Kanskje hun sendte en stråle ned?
Her på den berømte plassen står også statuer, blant annet en rytterstatue av en kjent historisk person i Argentina, general Manuel Belgrano. Vi fikk høre at under koronapandemien som også rammet der i byen, og når personer døde, la familiene ned stein nede ved foten rundt statuen. De viste sin misnøye på måten pandemien ble håndtert.
Rytterstatuen
Nå dro vi fra Plaza Be Mayo
Nå skulle vi til den delen av Buenos Aires der Argentinas berømte fotballspiller Diego Maradona hadde først startet og spille. Her ble han oppdaget av en talentspeider, bare 10 år gammel, og her startet han å spille fotball. Han kom fra en fattig familie som kom flyttende fra provinsen og til Buenos Aires. Villa Florito var da et slumområde i sørlige utkanten av Buenos Aires. Maradona som levde fra 1960 til 2020 er regnet som en av de to beste fotballspillere som noen gang har levd. Nå kjørte vi med bussen til om-rådet han først trente, og det er folk stolte av. Da vi kom til stedet, hadde vi privat tid. Vi gikk i et område som nå var et fargerikt og festlig sted, nesten som i en operette.
Mye er pusset opp
Fargeglade hus
Vi gikk i retning mot sjøen
Fra en av de smale gatene
Vi er kommet til sjøen
Her ved sjøen var lagt fargerike heller eller fliser. Så gikk vi oppover i retning sentrum, der var mye en kunne kjøpe, også muligheter for å spise og drikke. Tre av oss satt på en liten pub og tok en forfriskning, for det var varmt og fint.
På pub
Dette var et mindre pent sted før i tiden, her holdt prostituerte til. Men det sies at her ble tangoen til, og ble etter hvert svært populær. Det var fint nede ved sjøen. Så gikk vi opp dit vi skulle møtes, der var tydelig mye om Maradona. Til og med oppe som dokker på hushjørner og vegger, pluss masse suvenirer i butikkene. Folket glemmer ikke det var her tan først trenet, og en talent speider så ham, og gutten ble seinere i livet en av de beste spillerne i verden. Han vokste ikke opp her i var nå, men i et annet slum-området i hovedstaden.
Maradona også på vegger

b
Vi kjørte derfra videre langs den gamle havna, men nå skulle vi på videre besøk, og hadde enda mer på programmet denne dagen, derfor må jeg ha to innlegg om denne dagen.
Kjørte langs havna
Fortsettelse om denne dagen.