Skottland juli 2014, del 3

Søndag morgen startet vi tidlig på videre tur nordover langs den fine sjøen Loch Linnhe. Vi kjørte gjennom turistbyen Fort William der hotellene lå på rekke og rad. Vi kjørte til Caledoniakanalen der vi gjorde et stopp. Jeg spaserte mot slusene, og så en turistbåt på vei opp i en sluse. her er åtte sluser.

Fra slusene

Caledoniakanalen strekker seg mellom Iverness i øst, og Fort William i vest her jeg nå stod også på slusene. Bare en tredjedel av kanalen er kunstig, resten er på innsjøer. Jeg spaserte lenger oppover og så båter som lå og ventet.

Venter på tørn

Det startet med litt tåke og småregn denne morgenen. Neste stopp var landsbyen Glenfinnan. Her gikk vi ned til stranden for å se på minnesmerket over Bonnie prins Charlie. Statuen er 18 m høg, på toppen av sokkelen troner prinsen. Minnesmerket ble reist i 1815.

Bonnie prins Charlie

I denne bukta kom prins Charles Edward Stuart i land fra en robåt i 1745. Han ble møtt av sine hjelpere 50 McDonalds, snart kom 150 McDonalds til. Prinsen ville kreve sin fars rett til den engelske og skotske trone. Mye skjedde, men året etter forlot prinsen Skottland, plukket opp av en fransk fregatt.

På historisk grunn

I disse traktene trente allierte tropper i starten på Andre verdenskrig, 1941- 42. Det var 6 kompani med 65 mann i hvert, også norske. De ble trenet opp til kommandosoldater. Her ved bukta la jeg merke til at det vokste tistler, det er Skottlands nasjonalblomst. 

 Tistler

Turen gikk videre til Mallaig, en fiskerby som er et viktig trafikknutepunkt og fiskehavn. Mallaig var et av opptaksstedene til filmen: Breaking the Waves, fra 1996. Her i byen skulle vi spise privat lunsj, og to av oss kom til en kafe gjennom en idyllisk hage.

Fra Mallaig

  Idyllisk inngang

Fra havna tok vi ferge til Isle of Skye som er den største øya i indre Hebridene, og som hevdes å være den vakreste. Turen over tok en halv time. Været var grått, men ingen vind.

Fra havna i Mallaig

  Historien forteller at norske vikinger erobret Hebridene på 800- tallet og styrte her i 400 år. Senere hørte øyene formelt til Skottland, men ble styrt i 200 år av McDonald- klanen, Lords of the Isles. De hadde sete her på Isle of Skye. En annen av de mektige klanene i området var McLeod. Klanens mektige leder bor fortsatt på Dunvegan Castle. Nå kjørte vi gjennom fint, grønt landskap.

Fra Isle of Skye

Fin øy

 Vi stoppet i en liten by som het Port Righ. Vi spaserte til havna og så mange småbåter på bukta. Husa var i festlige pastellfarger.

Fra Port Righ

  Fra bukta

  I Port Righ, Isle of Skye, Hebridene

Nå skulle vi videre for å besøke Dunvegan Castle. Det eldste fast bebodde slott i Skottland. Slottet har vært sjefene for McLeod- klanen sitt hjem i 800 år. Vi var inn og så oss om, men fikk ikke ta foto. Jeg så to avlåste dører som førte inn i privaten.

Dunvegan Castle

Slottet lå idyllisk til ved en innsjø, og så det da vi ruslet i området ved slottet. Mye fine blomster også. Men synd vi ikke fikk ta bilder inne, for mange klenodier var utstilt. I bankettsalen var tre karer i sving med å gjøre klart det store spisebordet, for om kvelden skulle de som satt i styret for klanen være gjester her.

Utsikt fra slottsområdet

 Fine blomster

 

 

 Etter dette besøket kjørte vi tilbake til fastlandet over ei bru. Ut til øya hadde vi tatt ferge, men det var altså mulig å kjøre også. Vi kjørte til et sted som het Kyle of Lochhalsh. Vi skulle overnatte på et hotell som lå ganske øde til.

Hotell Balmacara

 Hotellet lå blant grønne åser og populært turterreng. De fleste turgåere starter vandringen over den gamle steinbrua ved hotellet.

Turterreng

Oftest startplass

 Denne kvelden spiste vi middag med utsikt til Atlanterhavet, for hotellet lå nær sjøen. Jeg fikk den beste middagen til nå i Skottland. Hovedrett var nemlig fåresteik i myntesaus, samt potetmos stekt med kål.

Hotellet lå ganske nær Atlanterhavet

Fortsettelse i morgen.