Reisen i Sørstatene, USA 2015, del 8

Lørdag morgen 1. august satt vi seks som var i samme bil klar til avreise, kl. 09.50 kjørte vi fra Nashville. Nå kurset vi mot området ved Smokey Mountains som er nasjonalpark. Mads, samboeren til Therese, satt som de fleste dagene ved rattet. Vi så mye trær langs veien, men også her videt terrenget seg ut iblant.

Mye trær langs veien

Da vi passerte Knoxville, skiftet vi tidssone og hoppet en time fram. Vi var nå i North Carolina. Denne tidssonen varer resten av turen. I bilen spilte vi Dolly Parton, for nå tok vi av en liten tripp fra motorveien for å ta et kort stopp i Sevierville. I høyden over byen her vokste hun opp, men var ofte nede i byen. Hun beundret horene her, for de var oppsminket og smarte, syntes hun. I byen står en statue av Dolly Parton som sitter barbent henslengt med gitaren på en stein.

Sammen med Dolly Parton

Jeg spaserte en liten tur i Sevierville og tenkt at her har også Dolly Parton gått. Hun ble som kjent en stor artist innen countrymusikken, ble verdensberømt og rik. Hun eier en radiostasjon, et filmselskap, et klesmerke, pluss en temapark i området, Dollywood. Men den stod ikke på vårt program.

I Sevierville

Vi kjørte tilbake til motorveien med kurs for Gatlinburg. Vi hadde sett fjellene i det fjerne på veien hit, og før vi kom til Gatlinburg passerte vi en fornøyelsespark. Om den tilhørte Dolly er jeg ikke sikker på. Området ved nasjonalparken vokste med restauranter og fjellhoteller som gav mange arbeidsplasser.

Fjell i bakgrunnen

 Gjennom fornøyelsespark

Vi nærmer oss

 Gatlinburg ligger ved foten av Smokey Mountens, og vi tok inn på Sidney James Mountain Lodge. Hotellet lå et lite stykke ovenfor den lille byen. Vi ble sjekket inn av sjefen, og han sa at nå var vi heldige, for denne morgenen var sett en stor bjørn i nærheten. Da bagasjen var satt på rommene, spaserte vi ned til byen. På veien så jeg mange dekorative busker med blomster, samt en liten kirke, men den var stengt.

Skiltet til hotellet

  

Vi går mot byen

Liten kirke

Vi visste det gikk både stolheis og gondolbane opp til toppen av åsen, og vi bestemte oss for stolheisen. Vi var to i hver stol og det ble en artig opplevelse.

På vei oppover

På toppen var strålende utsikt ned til byen og til fjellene. Da vi dro ned igjen med stolheisen, virket det brattere, men ikke så nifst at det gjorde noe. Jeg syntes det var spennende.

Utsikt nedover byen

Med fjellene i bakgrunnen

Vi hadde hørt om en restaurant der kelnerne skjelte ut gjestene, og satte høge, kvite hatter på dem, på hattene skrev de ting som var på kanten av det sømmelige. Men dette måtte vi se nærmere på, derfor spiste vi middag her. Men vi ba om et bord på verandaen i andre etasje. Vi hadde god utsikt ned til folk som kom forbi. Flere kjørte med sørstatsflagget vaiende.

Forskjellige slags folk passerte

 

Vi fikk våre hatter, men det som stod der egner seg ikke å gjengi. Maten var nogen lunde, jeg spiste kun pomme frites med ketshcup, det passet her syntes jeg. Da vi gikk ned og gjennom restauranten, så jeg folk hadde kastet papir på gulvet, en av kelnerne var i ferd med å koste gulvet, han kostet papiret innunder et bord med gjester. Jeg måtte le til galskapen.

Hvite hatter

  
Papiret fløt

Vi satte oss på en fortauskafe og så på livet. Dette var en typisk turistby. Vi skulle videre neste dag, det var nok med en ettermiddag her.

På utested i Gatlinburg

Hedda koser seg med cola

Da vi spaserte tilbake til hotellet i mørket, synes jeg det var litt skummelt, men heldigvis var det flere andre også som gikk oppover samme veien. Jeg så kun bjørnen som stod nær inngangen til resepsjonen.

Ufarlig bjørn

Neste morgen som var søndag 2. august, sjekket vi ut fra hotellet i Gatlinburg. Da fikk vi høre at alle søppeldunkene ved hotellet var veltet i løpet av natten, bjørner hadde lett etter mat. Før jeg dro fra rommet hadde jeg gått ut på verandaen og så at rett ved elven som var nærmest lå skogen tett, så nær kunne bjørnene ha vært denne natten.

Jeg grøsset

Vi satt klare i bilen 09.00, men svinget først ned til byen og tok en rask frokost. Så startet vi turen oppover mot fjellene. Great Smoky Mountains Nasjonalpark ble opprettet i 1934 for å bevare løvskogvegetasjonen, og her er 65 typer pattedyr. Jeg kan nevne svartbjørn, vaskebjørn og puma. Vi kjørte på Newfound  Gap Road og skogen stod nær på begge sider av veien.

Klar å dra

Først en svipp ned til Gatlingburg

Så til fjells

 Jeg kikket etter dyr, men så bare en rev og ekorn, heldigvis var de store rovdyra lenger inne i skogen. Vi stoppet på et par utkikkssteder før vi kom til toppen.

Fint område

Vi kom til toppen der vi parkerte og ble en stund. Der så vi de mørke Smokey Mountains, rundt var som et svakt røkteppe, derfor navnet. Det var som å se blåne etter blåne i det fjerne. Great Smoky Mountains utgjør en del av Unaka Mountains, som igjen er en del av Appalachene,

Storartet syn

    
Her oppe ser vi markeringen av der grensen går mellom de to delstatene Tennessee og North Carolina. Etter å ha studert det storslagne synet mot fjellene startet vi nedturen gjennom skogen på andre siden.

Her går grensen

Ned mot andre siden

Vi kom ned til et indianerreservat, men stoppet bare en kort stund. Noen av oss gikk en liten runde, men tok oss ikke tid til museet. Jeg studerte tre- bysten av Cherokeeindianeren som utviklet denne stammens skriftspråk. Indianeren var et geni og het Sequoyah, han brukte flere år på dette alfabetet, men klarte det. Han kalte sidene med skriften til den hvite mann for: Snakkeblad. Jeg måtte også beundre de flotte blomstene her.

Skiltet til museet

Ved den kjente indianeren

 
Vakre blomster

Vi kjørte videre og hadde et lunsjstopp i South Carolina. Jeg fant ikke noe skilt med delstatens navn, derfor tok jeg bilde av et bilskilt på parkeringsplassen. Etter lunsjstoppet kurset vi mot Savannah.

Lunsjstopp i South Carolina

 
Skiltet

Fortsettelse i morgen.