Utsikt fra rommet mitt
Vi drar fra Menelaion hotell
Vi kjørte ned til det moderne Mistras der det ble en liten fotopause. Vi så statuen av den siste bysantinske keiser, Konstantin XI. Han tapte byen til den osmanske keiser i 1460. På bildet under ser vi også det bysantinske flagget.
Siste keiseren
Nå kjørte vi til ruinbyen Mistra som ligger i en åsside ved Sparta. Det var det bysantinske riket sin siste bastion som måtte gi tapt for tyrkerne etter Konstantinopels fall i 1453. Vi gikk inn på det historiske området og spaserte oppover mot åssiden.
Øverst på inngangen
Inngangen
Vi kom inn på en liten plass der vi stod ved foten av den tidligere byen. Guiden fortalte historien til klosteret og til borgen på toppen. Den som orket kunne slite seg til toppen, men det var vanskelig sa hun.
Historiske Ruiner i bakgrunnen
Flott utsikt herfra
Jeg bestemte meg for heller å besøke en liten kirke fra 1300- 1400- tallet som lå på området. Det var litt travelt å gå dit også, men var verdt turen.
Ingen autostrada
Endelig så jeg kirken
Jeg gikk inn i kirken og så hvor keiseren hadde stått da han ble utropt. Innredningen i kirkerommet var interessant, og jeg satt en stund på en av benkene som var festet til sideveggene og så på hvordan kirken var dekorert. Her sitter historie i veggene, tenkte jeg og filosoferte over historiens gang.
Her på gulvet stod keiseren
Historisk kirkerom
På vei tilbake til møtestedet kom jeg forbi en katt, de var overalt, også her på disse historiske omgivelsene.
Igjen en katt
Etter dette besøket spaserte vi til bussen og kjørte rett til stedet vi skulle spise lunsj. Her ble servert moussaka, salat, samt bakt eple med kanel til dessert. På gårdsplassen her stod svære platantrær, de mente det eldste var 400 år.
Fra lunsjstedet
Turen fortsatte på en bred bergslette omgitt av fjell og kledd med skog ca. 600 meter o. h. Et naturfint område å ferdes i. Etter en stund ble det kaffepause, da var det også mye en kunne velge i. Jeg kjøpte is som smakte godt.
På høgsletta
Mye som frister
Vi fortsatte turen gjennom skiftende terreng. På flere steder så jeg vindmøller på toppen av åser. Vi kjørte ned mot lavlandet på svingete veier, men naturskjønt område.
Vindmøller
Nå så vi i havet
Grøderikt område
Målet var den lille badebyen Tolo som ligger ved havet. Her sjekket vi inn på hotellet vi skulle overnatte. Etter at bagasjen var på plass, gikk jeg en liten tur i byen. Det første jeg traff på var en katt, denne gangen på panseret av en bil, der lå den og tok livet med ro.
Enda en katt
Det var mange turister i byen. Jeg så ned til stranden og gikk dit. Siden jeg ikke er så flink med selfi, fikk jeg en ung pike til å ta bilde.
Idyllisk sted
I Tolo
Jeg fant en utekafe rett ved stranden, satte meg og bestilte et glass hvitvin. Dette øyeblikket i livet måtte nytes, og jeg filosoferte over livet mens jeg lyttet til de svake dønningene som vasket svakt innover stranden.
Et kort øyeblikk i livet
Jeg spaserte opp til gateplan igjen og passerte vakre blomster. Tolo er en idyllisk liten by, jeg hadde ikke hørt om den før, men det så ut for å være en turistplass.
Vakre blomster
Fra en gate i Tolo
Så tilbake til hotellet og gjøre seg klar for middag som vi skulle spise samlet på hotellet. Måltidet ble avsluttet med kake og melon.
Desserten
Monica hadde skaffet seg et granateple, og nå fikk hun en kelner til å gjøre det klart til seg. Han kom tilbake flere ganger å så til at frukten ble skikkelig spist. Enda en dag i Hellas var over, nå hadde vi kun en dag igjen før avreisedagen.
Privat dessert
Og privat oppvarter
I morgen kommer siste del om Hellasturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar