Turer til USA, del 1, september 2018

Jeg satt og leste i Aftenposten nettopp, igjen skrev de om en kjent, lyslugget amerikaner. Da kom jeg i tanker om hvor mange ganger jeg hadde vært i USA, det var ganske mange. Første gangen jeg var der var i 1992, og jeg glemmer aldri den turen. Jeg reiste sammen med nabofruen Marit L, og hennes yngste, jeg hadde med min yngste. Jeg har fortalt om turen før, og nå nevner jeg den igjen. Vi skulle besøke felles slektninger og bo hele tre uker i Seattle. Vi skulle bo hos Andreas som hadde emigrert til USA i 1920- årene og bosatt seg i Ballard, Seattle. Her bodde vi tre uker i et koselig hus.

I Ballard

Vi ble tatt imot med åpne armer, og hele den store familien var med på å gjøre vårt opphold til en opplevelse og en fest. Vår vert Andreas var blitt en gammel mann, over 90 år, men kjørte fortsatt bil og tok oss med flere plasser som for eksempel kirken han hørte til. Der var vi en søndag med og hørte på messen. Der ble vi også presentert for forsamlingen og reiste oss opp så ale fikk se oss. Der var også dåp, og presten kom ned til oss så vi fikk holde dåpsbarnet. Til slutt var det kirkekaffe i et rom i kirken.

Kirkekaffe

Vi ble som nevnt meget godt mottatt, og ble kjørt rundt om. Først fikk vi sett Seattle og var opp i tårne Space Needle, derfra var god utsikt over millionbyen Seattle. Denne gangen var det Dina som kjørte oss.

Dina

Seattle, en stor by

Flere ganger var vi i selskap og fikk hilst på de fleste i familien, både hjemme hos dem, eller tatt med på restaurant. Flere kom innom huset i Ballard også.

Besøk av Theresa og familien

På restaurant

Marit og Andrea

I godt lag

Treff på kjøkkenet

Leona, Kathy og

Diane

På besøk

Vi ble kjørt til flere steder i området. En gang til Twin Peaks der en kjent TV- serie ble spilt inn, og vi så blant annet de to fossene. En dag kjørte Margaret, datteren ti Andreas oss til Canada. Staten Washington som vi var i, ligger nær grensen til Canada, og vi besøkte Vancouver og var der en hel dag. Først så vi en fin park før vi dro inn til byen.

Ved fossene

Fra parken ved Vancouver

Fra Vancouver

Vi fikk oppleve 4. juli, USAs nasjonaldag, men det var den eneste regnværsdagen der disse tre ukene, vi stod med våre paraplyer og så på opptoget, så grillet vi hos Margaret etterpå, men spiste inne. Til slutt så vi et flott fyrverkeri over byen. Om morgenen satte Andreas flagget på plass.

Flagget settes opp

4. juli med regn

  

Vi besøkte Eric med familie og han var en dag så snill å kjøre oss til Burlington, der bodde en slektning av min mor, en hun stadig brevvekslet med. Ida og hennes to søstrer bodde den gangen på farmen som nå sønnen til vår vertinne hadde tatt over. Vi ble servert god lunsj og etterpå vist rundt på deres eiendommer, pluss farmen. Vertinnens to søstrer var også kommet for å hilse på oss. Svært interessant.

Eric og familien

I Burlington

Søstrene som vokste

opp på farmen, vertinnen

Ida til høyre

Vi dro også på turer alene som for eksempel til Blake Island, dit tok vi båt. Det er et sted drevet av indianere. Først så vi en opptreden som fortalte om deres historie, så spiste vi laks til middag. Et spennende besøk, før vi tok båt tilbake til Seattle.   

 

På Blake Island

Så kom vår siste kveld i Seattle og da ble det avskjedsmiddag hos Fran. De fra familien som kunne komme var der. Vi fikk servert en nydelig middag. Men det var selvsagt vemodig, vi hadde hatt tre uforglemmelige uker, jeg tenker på det som en unik opplevelse.

Middagsbordet klart

Vår avskjedsmiddag

 

Så var avreisedagen kommet, og vi ble kjørt til flyplassen. Flere fra familien ble med. Et fantastisk opphold var over. Jeg vil aldri glemme den strålende mottagelsen vi fikk i Seattle, de gjorde vårt tre uker lange besøk til en unik opplevelse. Vi var med på mye mer, som oppladning til presidentvalg som skulle være denne høsten, vi var i tv- studio, tatt med dit av en som jobbet der, og mye mer. Men jeg skal ikke ta med alt her, det ville blitt flere blogger om kun mitt første møte med Amerika. Men nå hadde vi igjen en ukes rundreise her i USA, vi skulle besøke tre byer til før vi dro hjem. Men det kommer i neste blogg. På bildet nedenfor i forgrunnen ser vi Colleen.

Rett før avreise fra Seattle,
her på flyplassen

       
Jeg må tilføye at dessverre er flere av dem jeg møtte i familien  i Seattle gått bort. Jeg er takknemlig over å ha fått møtt dem. Særlig Andreas som emigrerte til USA, og Jon sønnen som ble med, men egentlig ikke ville bli med. Han stakk av to- tre ganger den dagen de skulle reise. Jeg føler på at jeg var heldig og fikk møte historie. Historie om en av dem som søkte Den amerikanske drømmen. Han etterlot seg en stor familie med amerikanere.


Fortsettelse i morgen.