Fugler
Vingene tørkes
Også nå var steder vanskelige å passere, denne gangen en liten elv, men alt gikk fint. De flotte gasellene blir man aldri lei av å se på. Så var vi framme ved møteplassen ved landsbyen. Vi ble mottatt av høvdingens sønn som forklarte, så kom en rekke med landsbyboere dansende i rekke mot oss, så gikk alle forbi oss og da slo de en hånd med flatsiden mot en hånd vi holdt klar på samme måte da de passerte.
Vanskelig å passere
Søte gaseller
Mottatt av innfødte
Siste stykket til landsbyen danset vi. En enkel dans, et skritt fram samtidig som vi knikset litt i knærne. Masaiene var flinke å vise oss hvordan det skulle foregå.
Danser mot byen
Jeg er i sving
Så startet hoppingen. Det er en lokal tradisjon, det sies at den som hoppet høyest fikk ha flest koner. I dag er det vel bare gamle tradisjoner, men artig å se da de unge masaiene hoppet. De er svært høye og slanke. Etter hoppingen viste de oss hvordan de gjorde opp ild.
En masai hopper
Så neste
Tenner ild
Nå tok de oss med gjennom en åpning og inn på plassen ved landsbyhusene. Her ville de først at vi så på ting de hadde laget og som var til salgs. Vi gikk langs bodene og så på alt som lå der, og jeg kjøpte et par smykker for å støtte dem.
Mot åpningen
Smykker til salgs
Nå skulle vi få se inn i et hus. Inne var lavt under taket og nesten helt mørkt. Jeg satte meg på en lav murbenk, sjokkert over at folk kunne bo slik. Jeg hadde vært inne i en hytte til innfødte et sted i Sør- Afrika, men den var høyere under stråtaket. Jeg var glad da besøket var over. Interessant å se, men litt deprimerende.
Fra landsbyplassen
Utenfor huset
Rett før vi drar
Vi tok plass i bilen, og nå kjørte vi siste strekket i retning flystripen. Vi skulle returnere tilbake til Nairobi. Dan lange veien til Masai Mara hadde vi kjørt med bil, men tilbake hadde vi bestilt fly. Nå kjørte vi fortsatt i nasjonalparken, og nå så vi blant annet flokker av de store, svarte bøflene. Og vi så elefanter som tok gjørmebad.
Bøfler
Elefanter ved gjørmekulpen
Både mor og barn
tar gjørmebad
Vi kjørte videre og nå stoppet guiden ved et tre og pekte. Han viste oss et reir som var laget av den bitte lille fuglen vi hadde så vidt sett i gresset på savannen. At den hadde bygd et så stort reir var nesten ikke til å tro. Et av de siste dyrene jeg så var en sjiraff.
Digert reir
Sjiraffen
Nå var vi framme ved flystripen, vi så det lille flyet lande. Nå var det tid for å takke vår eminente guide for turen. Vi var alle svært fornøyde med måten han hadde ledet safarien. Geoffrey var en meget begavet guide. Han var et eksempel for sitt yrke.
Vår eminente guide
Geoffrey
Flyet klart
Flystripen
Jeg går om bord
Da alle var på plass, rullet flyet første meterne, men måtte bråstoppe for to strutser for løpende over flystripen, men så lettet vi. Jeg tipper vi var mellom 12- 15 passasjerer, jeg satt helt framme ved åpningen til de to flyverne, kapteinen og den kvinnelige flyveren. Alt gikk greit, og innflyvningen til Nairobi var fin. I utkanten så jeg mange av de flotte Jakarandatrærne fulle av lyst lilla blomster.
Flygerne
Passasjerer
Vi nærmer oss Nairobi
Rett før vi lander
Vi hadde bestilt bil fra hotellet, den hentet oss og vi tok inn på samme hotell, Mövenpick. Igjen fikk jeg et stort, fint rom. Nå ble det en liten avslapning før middag. Vi bestemte oss for middag på hotellet, der skulle være grill ved bassenget. Vi satt først ute, men valgte å gå inn senere.
Fint rom igjen
Grill ved bassenget
Så skulle det velges dessert. Det ble ikke enkelt, for det var mye å velge mellom på dessertbuffeen. Det endte med at jeg tok to. Men det ble ingen sen kveld, dagen hadde vært lang og fylt med mange inntrykk.
Fra bordet
Dessertbuffeen
Det endte med to desserter
Fortsettelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar