Reise i Indonesia, del 2, juli 2019

Mandag som var andre påskedag, sjekket vi ut fra hotellet, men før vi reiste videre skulle vi besøke to tempel. Vi kjørte først til byen Magelang, der lå det buddhistiske tempelet Borobudur. Det er det eneste tempelet som har slik form. Det skal være bygd på 700- tallet, 300 000 personer var med på å bygge tempelet, det tok 75 år. Folk gjorde dette gratis for religionen, for å hylle Buddha. På øverste del av tempelet stod digre "klokker" og inni hver av dem satt en buddhafigur. Strakk du en arm inn og nådde i en av dem, betydde det lykke. Jeg prøvde først en og rakk i en figur, men prøvde på en til for sikkerhets skyld og rakk i figuren der også. Det var et helt spesielt formet tempel.

Borobudur, et
spesielt tempel

"Klokkene" på toppen

 Så kjørte vi tilbake og gjennom Yogyakarta og til et sted vi spiste lunsj, fra dette stedet så vi bort til neste tempel. Så dro vi til tempelet Prambanan som er det største hinduistiske tempelet i Indonesia. Det bla anlagt ca. i 850, og ble utvidet av forskjellige herskere. Det skal være bygd til ære for guden Shiva. Det sies å ha 240 tempel. Men så kom vulkanutbrudd og jordskjelv. Raffeles, han som grunnla Singapore, fikk høre om templene, og var med på å finansiere gravearbeidet. 700 mann brukte 10 år på å få templene fram i dagen, det kostet 25 millioner dollar.

Prambanan på avstand

Fra tempelet

Pause ved Prambanan

Så dro vi til flyplassen og tok fly til Bali som er kalt Gudenes øy. Her skulle vi være siste dagene i Indonesia. Da vi landet på Bali, ble vi mottatt med blomsterkranser. Vi tok inn på Bali Beach hotell som lå nær stranden i Sanur. Vi hadde strålende utsikt fra vår balkongen.

Ankommet Bali

Utsikt til hagen 

og havet

Fra resepsjonen

Dagen etter startet med frokost, så skulle vi se en del av Bali. Det startet med besøk i et privat hjem på øya. Jeg trodde vi skulle besøke et hus, men til min forundring kom vi inn på et område med flere små hus. De hadde eget "hus" for gjester, der stod sengen, en veggen var kun et forheng. Ofrings stedet stod på plass, religionen er svært viktig på Bali.

Fra hjemmet

Gjestens seng

Ofring er viktig

Forundret ruslet jeg

rundt i hjemmet

Vi kjørte tilbake til Sanur, og der besøkte vi et galleri og så på balinesisk kunst. Først så vi på kalendere, for når et barn blir født på Bali, får det sin egen kalender. Der er 210 dager som viser hvilke seremonier som skal følges. Vi så også på malerier, de hadde kvikke farger, særlig grønt og rødt.

Malerier

Vi kjørte videre opp i høyden og så det grønne, frodige Bali. Vi stoppet og spiste lunsj, så kjørte vi videre, men stoppet på et utkikkspunkt. Bali er delt i 9 distrikt, videre i kommuner og byer. De har tre dialekter etter hvilken kaste man hører til. Den laveste kasten har bare 4 navn å velge i når et barn skal ha navn.

Grønt og frodig

Vi dro videre til et tempelområde. Der var det viktig å få på en sarong, og særlig beltet rundt livet hadde en viktig funksjon. Religionen er enormt viktig for balineserne. Nyttår som er midt i mars, må alle være inne, for da flyr de vonde åndene over Indonesia, så folk må holde seg inne. Til og med fly plassen på Bali er stengt. Om det er forandret siden vi var der, vet jeg ikke.

På tempelområdet

Så dro vi videre til en danseskole. Her blir tempeldansere opplært. Først danset de yngste for oss, så kom viderekomne, til slutt en gutt som var utrolig flink. Han hadde en avansert teknikk med både hender og føtter.

Viderekomne dansere

Utrolig flink

Dagen etter var torsdag 16. april, og dagen var privat. Etter en stund på stranden, valgte vi å ta en tur inn til sentrum av Sanur. Der måtte vi passe på hvor vi gikk, for flere steder på fortauene stod ofringer i små beger. Balineserne brukte den gangen halvparten av inntekten sin til ofringer. Inne på en butikk stod ofringer på disken. Jeg spurte om det var til ære for Rama, Sita og Hanuman. De syntes det var sånn stas at jeg kunne litt om gudene deres at de festet en blomst fra ene ofringen og festet i håret mitt.

Fra butikken

Om kvelden skulle vi samles for å bli med guiden et sted ute i det grønne der vi skulle se kecakdans. Bali er framtredende teater- og danse- øy, og holder tradisjonene ved like. Teaterscenen vi kom til var ute i skogen omgitt av palmer. Den mest kjente dansen er kecakdans, apedans. Mange menn bare i lendeklede satt på gulvet, sammen med kroppsbevegelsene og en spesiell lyd de laget, ble det en spesiell opplevelse. Det kom også inn andre og tok del, men jeg var mest fasinert av lyden de laget, den var nesten suggererende. Det ble en spesiell opplevelse. Etterpå dro vi tilbake til stranden.

Apedans

Så kjørte vi tilbake til hotellet der det ble avskjedsmiddag i den fine restauranten i 10. etasje. Det ble servert god mat, og en gruppe spilte under middagen. Mange servitører, de stod bak nesten hver stol, klar å fylle på vann, vin eller det man tok en sup av. Men det er alltid litt vemodig siste kvelden på en reise.

Avskjedsmiddag

Neste dag skulle vi reise, og spiste vår siste frokost på denne turen. Da vi kom ut fra frokostrommet, stod en kar og skar ut kunstverk av frukt. Det var en spesiell helligdag denne fredagen, derfor var apeguden borte i hjørnet pyntet med blomst bak øret.

Kunstverk i frukt

Det ble tid til en tur til stranden og avslapning i solen før vi måtte gjøre oss reiseklar, og sjekket ut fra hotellet. Da vi skulle gå ut, satt spillemenn på gulvet og spilte avskjedsmusikk. Gambelangmusikk er kalt måneskinnslyd. Så var vi klar for reisen hjem som gikk via Singapore, og København.

Avskjedsmusikk

Klar å dra

Reisen til Indonesia ble en stor opplevelse. Og nå kan jeg sette opp Indonesia på listen som besøk i land nr. 28. Under ser vi det indonesiske flagget.

  

Indonesias flagg