Besøk i Israel, oktober 2019

I 2008 reiste vi på en tur som gikk til to land, Israel og Jordan. Vi reiste 15. november fra Oslo og landet i Akaba i Jordan, men buss kjørte oss straks til grensen mot Israel. Der spaserte vi over grensen, og på israelsk side ventet buss med lokalguide. Ellers på turen hadde vi med den svenske guiden Dan, han var med på hele rundturen i de to landene. Jeg tar med bare litt av opplevelsene.

Kart over Israel

 Vi kjørte gjennom ørkenen i retning Jerusalem, men det ble mørkt så jeg så lite. I Jerusalem sjekket vi inn på The Olive Tre hotell. Neste morgen etter frokost, dro vi først til Oljeberget som er høyeste punktet i Kidrondalen. Her hadde vi god utsikt til Jerusalem, der var Klippemoskeen god å se med den gullfargede kuppelen.

Utsikt fra Oljeberget

 Nå var jeg på steder jeg husker godt fra bibelhistorien, en historie som alltid var pensum i norsk barneskole, i alle fall i min barndom. Vi gikk på Palmesøndagsveien, og stoppet der Jesus så utover den vakre byen og gråt. Han visste at Jerusalem skulle ødelegges. Nå er det bygd en minnekirke på stedet.

Samme utsikt

 Vi besøkte også Vestmuren, også kalt Klagemuren. Ved muren var mennene til venstre, kvinnene til høyre. Jeg så flere som ba, noen skrev på et ark og la innimellom steiner i muren. Jeg gikk helt ned for å ta på muren, så skrev jeg noen ord til Vår Herre og puttet inn blant noen steiner. Vi ser bare en del av muren, for 2/3- deler er under jorda.

Fra Klagemuren

Gode råd er levert

Vi vandret videre på Via Dolorosa og endte opp på Golgata. Heldigvis hadde vi ikke noe kors å drasse på. I min barndoms historie så veien helt annerledes ut enn den gjør nå. Vi så også til den eldste delen av Jerusalem, kalt for Davidsstaden.

Fra Davidsstaden

Så skulle vi besøke Betlehem, men der ved bygrensen måtte vi over i annen buss med annen lokalguide, for nå skulle vi på palestinsk område. Både lokalguiden og bussjåføren som var jøder, kunne bli med, men på egen risiko, dermed ventet de ved bygrensen. Vi så blant annet Fødselskirken og andre kjente ting. I den kirken er det populært å gifte seg, og nå var de i sving å pynte til en vielse.

Fra Fødselskirken

I Betlehem

Dagen etter i Jerusalem ble vi kjørt til Sionberget, og videre til Kaifas Palass, her var fengselsceller i kjelleren. Dit ble Jesus ført og forhørt, men Kaifas fant ingen skyld hos ham, og sendte fangen videre til Pontius Pilatus. Resten av historien kjenner de fleste. Palasset lå litt oppe i høyden med god utsikt.

Utsikt fra palasset

Utenfor Kaifas palass

Vi besøkte også en modellby over Jerusalem slik den var i Tempel- tiden. En kort spasertur derfra lå Jerusalem Museum. Det hadde samme form som lokket på krukkene de fant med de gamle skriftene. Krukkene ble funnet i fjellhuler i Qumran ved Dødehavet. Utenfor var fontener som sprutet vann på museet for å holde jevn temperatur der skriftene var. Interessant å se de eldgamle skriftene, men ikke lov å ta bilder inne. Så en siste titt på modellbyen før vi dro videre. 

Fra modellbyen

Jerusalem Museum

  

Siste titt på

modellbyen

Eter lunsj på en kibbutz, ble vi kjørt til museet over det fryktelige Holocaust, Yad Yashem museet. Det forteller historien om jødeutryddelsen i Europa under Andre verdenskrig. Det var da demoner styrte i Tyskland, og nazister også i andre europeiske land. Da vi kom til museet, så jeg det lignet en fengselsbrakke.

Museet

Vi gikk fra rom til rom og så bilder, film og ting som var samlet fra de fæle leirene. Til slutt kom vi til en minnehall der det var masse bilder av offer, og i magasinet nederst var alle navn på folk som ble utryddet. 

Fra Minnehallen

Vi var også i huset der minnehallen for alle barna nazistene fikk utryddet, 1, 5 million barn. Tenk over det. 1,5millioner uskyldige barn. Rommet var mørkt, men opplyst av masse lys, det så ut som en himmel fylt med lysende stjerner. Navn ble ropt opp, akkurat da jeg passerte leste stemmen: Olina 9 år. Vi besøkte også rommet der det er aske fra Auschwitz, samt en enkel krans, i gulvet er innrisset navnet på alle de grusomme leirene. Her brenner en evig flamme, alt til minne om de over 6 millioner jøder som ble utryddet. Dette er en av de sterkeste opplevelsene jeg har vært med på. At folk i vår moderne tid kan benekte at dette har skjedd, viser hvor tomt det er i toppen. 

Den evige ilden

Tirsdag 18. november sjekket vi ut fra hotellet i Jerusalem. Nå skulle vi kjøre med buss til Jordan. Men vi hadde et par stopp på veien. Først et sted vi handlet Dødehavs- produkter, for det havet har mange viktige mineraler. Da vi kom til Dødehavet, ble det stopp og mulighet til å bade. Jeg vasset i Dødehavet. Vi passerte også Jeriko som sies å være Jordens eldste sted, men vi så det bare i det fjerne. Så siste strekningen mot grensen til Jordan.

Første stopp på veien

Vasser i Dødehavet

Jeriko i det fjerne

Turen i Israel ble en stor opplevelse, særlig med alle de kjente navnene fra barneskolens historie. Jeg kan føre landet Israel opp som nr. 40 på listen over land jeg har besøkt.

Israels flagg