Vi avsluttet januar med kulde, og den fortsetter. Torsdag 28. januar tok jeg for første gang bilde fra verandaen da månen kom opp, det var klokken 17.00. Vanligvis tar jeg bilde fra balkongen senere på kvelden.
Månen sett så tidlig
Siste dagen i januar 31.1 var like knallkaldt, minus 15 om morgenen. Da jeg tok bilde litt etter frokost, var som vanlig glassveggen ved verandaen frosset til, nå i kulda.
Kaldt og tilfrosset
Mandag 1. februar var det først å bla om de nye kalenderne om til februar. Som vanlig tok jeg god tid å studere bildene. For førerhundene var to nydelige små valper som skal trenes opp, og for kalenderen malt av handikappa, var et fint vinterlandskap, malt med pensel i munnen.
De er søte
Utrolig godt gjort
I familien er januar og februar en måned med bursdager. Det starter alt 3. januar med en kar som bor i Stettin. Nå er han blitt en ungdom, jeg liker best den norske utgaven av navnet og bruker det.
Patrik
Sjarmøren
Så skulle en ung dame feire dag 1. februar, men nei, det var ikke mulig. Et stygt tryne med pigger stod klar å angripe. Det var bare å avlyse alle festligheter. Men uansett, den unge damen fylte år.
Her i Nairobi
Den neste er i mars, det er Hedda, men da er hun kanskje reist til studier i utlandet. Da er det en stund til neste. Så slik er det i disse pandemitider. Man må ta en dag av gangen, og håpe på at alt blir normalt igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar