Kalenderen viste 19. september, og båten var på full fart mot Harstad da jeg spiste frokost. Jeg gikk ut på dekk i 5. etasje og tok bilder av morgenlyset. Båten må ha gjort en bevegelse, for motivet ble litt skjeft. I Harstad var et av de korte stoppene, og da Polarlys gikk fra byen, tok jeg bilde av Middelalderkirken som lå utenfor byen.
Morgenlyset
Ved kai i Harstad
Middelalderkirken
Landskapet var like imponerende, og nå var vi på utkikk etter et lite hull øverst i en fjelltopp. Vi passerte en fjellrekke kalt Topptindene. Her skulle det lille hullet kalt Øyet, være øverst på et fjell. En av guidene om bord viste meg hvor det var, og der så jeg den lille, kvite prikken. Den sies å komme av steinsprang.
Vi passerer fjellrekken
Øverst, litt til høgre for
midten, ser vi Øyet
Vi stimet videre mot Risøyhamn, men der ble også kun et kort stopp. Det ble bare innom Sortland og Storkmarknes også. Vi må huske at hurtigrutene har ikke bare turister og andre passasjerer, de henter og bringer last også. Da vi nærmet oss Risøyhamn, stod bøyene på rekke og rad innover, på hver av dem satt en eller flere fugler. I Risøyhamn var også bru. Da båten gikk derfra, var det tid for lunsj. Jeg tok bilde av de jeg delte bord med.
På vei mot land
Fra Risøyhamn
Der også bru
Nå var det tid for lunsj
Neste korte stopp var i Sortland som ligger i Vesterålen i Nordland. Der så jeg det lå to militærbåter i havn. På kaia var en festlig innskrift på et bygg på kaia. En kvit kirke så jeg oppe i bebyggelsen.
Kirken på Sortland
Innskriften på hus ved kaia
Så innom Stokmarknes som er en av de to eneste byene i Vesterålen. Der så jeg et bygg på kaia som minnet om en buss Etter det korte besøket gikk vi under brua og videre.
Ved kai i Stokmarknes
Vi gikk under brua
Snart skulle vi gå Raftesundet som er en 20 km lang fjord i Nordland. Det er en del av hurtigruteleia mellom Lofoten og Vesterålen. Der skulle vi også ta en avstikker til Trollfjorden. Mens vi ventet på det, kunne vi kjøpe en liten krus med Trolldrink, kruset fikk vi beholde som suvenir. Drikken var litt varm, og hadde en anelse krydder, men var ikke sterk.
Krusa med Trolldrink
Det ble en opplevelse å gå Raftefjorden med enestående natur på begge sider. Så Trollfjorden,, den er 2,5 km lang og har en bredde på 200 meter, men kun 100 meter på det smaleste. På sidene var stupbratte klipper rett i sjøen. Etter denne fantastiske opplevelsen gikk båten mot Svolvær.
Fra Raftesundet
Naturskjønt
Så Trollfjorden
Smalt for Polarlys
Stupbratte klipper
Etter denne fantastiske opplevelsen gikk båten videre til Svolvær. Vi spiste middag før vi gikk på land. Guiden fra Vitus som vår gruppe reiste med, skulle ta en tur med oss som ville på land. Først så vi minnesteinen over de falne i Andre verdenskrig. Så pekte guiden ut fjellgeita, der en kan se "bilde" av ei geit i fjellet.
Fra Svolvær
Først så vi minnesteinen
Fjellgeita nede til høgre
på bildet
Svolvær ligger i Nordland, og fikk igjen sin bystatus 17. mai 1996. Byen har knapt 4750 innbyggere. Vi var nå rett ved den kvite kirken som er bygd i betong. Kirken var åpen, og vi fikk kun titte inn, for der var møte. Jeg tenkte det var foreldremøte, kanskje om konfirmasjon, for der var også ungdommer i den alderen. Men vi fikk sett innredningen.
Kirken
Vi gikk en bakke oppover fra kirken, der var et kunstverk vi skulle se. Det var kjøpt av Ringnes og gitt til byen som gave. Han hadde også kjøpt området rundt. Kunstverket var spesielt og hadde en åpen runding i midten, der var populært og la seg avbilde.
Kunstverket het: Øyet
Rett nedenfor var
morsomme benker
Nå gikk vi en runde i byen, guiden sa her bodde mange kunstnere, og var flere gallerier. Men nå var det begynt å bli skymt, så vi ruslet om bord og Polarlys la fra land
Kunstgalleri
To fra gruppa på vei
mot båten
Vi drar fra Svolvær
Senere på kvelden tok
jeg bilde av måneskinn
Fortsettelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar