Det dukker ofte opp ting jeg har vært med på. Her vil jeg starte med et minne fra reisen i Vietnam for flere år siden. Vi startet turen i hovedstaden, så reiste vi videre og besøkte blant annet Saigon. Vi var på flere utflukter, blant annet så vi tunnelsystemet Vietcong- soldatene grov under bakken i hemmelighet, under Vietnamkrigen. Den som ville, fikk prøve å gå i en slik tunnel. Jeg prøvde, det var smalt og skummelt.
Først i Hanoi, her fra gamlebyen
På utflukten fra Saigon til disse tunnelene, fikk vi først orientering. De sa at de var på forskjellig høydenivå, helt ned til 8 meter. Så til tunnelene, det var umulig å se hvor gangene gikk ned. Jeg gikk et lite stykke ned i en, men var glad da jeg kom meg ut.
Slik grov de i hemmelighet
Umulig å se nedganger
Glad jeg kom meg ut
Etterpå satt vi ute i skogen der og fikk smake det soldatene levde på, som røtter og slike ting, pluss te. Seinere slappet vi av med en tur på Saigonelven, og så mer av Saigon før vi reiste.
Te ute i skogen
Jeg har et spesielt minne fra Ungarn der vi var på rundtur med buss. Vi startet i hovedstaden Budapest. Et sted besøkte vi der de laget porselen, svært fint Herend-porselen. Vi så damer som satt og malte på tallerkener og vaser blant annet. Dette re et svært fint porselen, og dyrt.
Dekorering
Etter omvisningen skulle vi få kaffe i slike flotte kopper, da ble jeg litt skjelven og tenkte hva det ville koste hvis jeg mistet ned koppen og den ble knust. I ettertid har jeg spesielt tenkte på denne stunden da jeg så serien : Høy på pæra. Damen som er så fin at hun hever seg høyt over alle. Nabodamen er livredd å drikke te hos henne i de dyre koppene, og skjelver slik at hu iblant har mistet koppen på gulvet.
Her kaffestunden med dyre kopper
Så videre til Veszprím
Jeg har ofte tenkt på Bali, en utrolig fin øy. Vi hadde vært på rundreise i Indonesia, nå ble den avsluttet med noen dager på Bali. Vi bodde ved Sanur som er øst på øya.
Her fra hotellagen
Bare å gå rett over en vei, så var vi ved havet
En dag vi var inn til sentrum, var vi inn på en butikk. Der så jeg var en skål med ofringer som blomster i en skål. Jeg spurte de to damene bak disken om ofringene var til gudene, og så nevnte jeg et par navn. Da ble de så glade fordi jeg visste navn på deres guder, de kom og satte blomster fra ofringsskålene og festet på håret mitt. Jeg husker det som det var i går. En spesiell opplevelse.
Med ofringer i håret
Jeg har et spesielt minne til fra Bali. Guiden tok oss med for å se en spesiell forestilling. En av Balis mest kjente musikk, dans- og teaterform er kecak- dans, apedans. Scenen var ved en skog så vi satt ute. Så kom de mannlige danserne og satte seg eller la seg på scenen. Så startet en forestilling jeg aldri har sett maken til, bevegelsene minnet om aper, og den monotone spesielle lyden de laget sammen minnet også om det. Det var utrolig fascinerende å se og høre.
Apedans
Til slutt her vil jeg ta med fra reisen i Malaysia og Borneo i 2019. Vi var på vei med buss til Qualleys Hill på Borneo. Men nå skulle vi først stoppe et sted ved Tagal Marolie- elven. Det ble både morsomt og litt ekkelt. Etter dette besøket kjørte vi videre opp i høyden og der så kjørte vi forbi en te-plantasje.
Hit skulle vi
Flere gikk uti
Jeg syntes det var litt ekkelt når fiskene nappet, og håpet inderlig at fiskene ikke skulle spises etterpå. Men artig var det.
Her er jeg uti
Så vider i høyden
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar