Tur til Marokko

 Nå ble det tur til det store utland, vi skulle til Marokko. Først skulle vi være en uke i Agadir, så en ukes rundreise til  de kongelige byene. Nå var ingen barn med. Vi bodde på et fint hotell i Agadir.

Hotellet

Vi så mye av byen Agadir som lå fint til ganske nær en bukt. Vi besøkte havna og så en båt holdt på å laste kameler. En dag var vi oppe på høgda og så utover, der var to smågutter som ville jeg skulle ta bilde av et lam de hadde, men de ble også med på bildet. En dag red jeg for første gang på kamel. Det var på stranden i Agadir.

De laster kameler

Lammet med på bildet

Første gang jeg rir på kamel

Vi tok også et par utflukter mens vi var i Agadir. En var dagstur i Atlasfjellene. Da så vi mye interessant, for første gang så jeg sauer som beitet oppe i tre. Og vi så en fin idyll.

Sauer i tre

Fin idyll

En kveld var vi på landsby-fest. Vi kjørte til en 400 år gammel berber-by, der ble vi mottatt med sang og dans. Seinere fikk vi servert middag. Vi satt i huler laget i en mur, vi satt seks personer i hver hule. Maten ble servert i en slags ildfast gryte med høyt spist lokk. Nå fikk vi greie på at de to parene vi satt sammen med også skulle med på rundturen etter uken i Agadir. Vi holdt mye sammen seinere.

De danser for oss

Etter uken i Agadir, skulle vi til de gamle kjente kongebyene i Marokko. Vi tok plass i bussen, men første dagen skulle vi kjøre til Essoueira der vi skulle overnatte, men guiden tok oss med ut en spaser-tur i byen, og der var flere steder de laget trearbeid. Jeg kjøpte et nydelig, lite skrin. Neste morgen som var en fredag, våknet vi av et fryktelig leven fra minaretene. Men vi skulle kun spise frokost og dra videre.

Overnatting i Essaouira

Vi kjørte videre mot Casablanca og gjorde et ca. to timers stopp så vi fikk spasere litt i byen. Det er en stor millionby. Sikkert mange som kjenner byen fra filmen Casablanca. Og der møttes Churchill og Rosevelt i 1943, for å pønske ut lure trekk mot Hitler. 

Fra Casablanca

Så kjørte vi til den første kongebyen Rabat. Her så vi kongens slott. Vi besøkte også mausoleet til den avdøde kongen. Vi stod oppe på et galleri og så ned der kisten stor. Det var flott innredet, og en "prest" satt og leste fra Koranen. De byttet på, for den gangen leste de uavbrutt hele døgnet.

Vi så slottet

Fra mausoleet

I Rabat hadde vi sjekket inn på rom 313, og dette var 13. mars. Ulykke, tenkte jeg da jeg gikk inn  på rommet. Før vi kjørte videre, tok jeg bilde fra byen og så alle minaretene som stakk opp.

Fra Rabat

Fra Rabat kjørte vi til Meknes der vi først spiste lunsj, så dro vi for å se på restene etter slottet til den blodige sultan Maulay Ismail. Han levde på 1600-tallet. Hver morgen han red ut, hugget han hodet av den første han møtte, for å se om sverdet var skarpt nok. På bildet under er vi inne i stallene som rommet 12 000 hester, pluss fór, samt hver hest hadde en oppasser, og alle de hadde hver sin slave.

Her litt av stallen

Fra Meknes kjørte vi til Féz som er en av de eldste kongelige byene. Dit kom vi lørdagskvelden og sjekket inn på hotell. Neste morgen startet vi på omvisning. Vi så den flotte porten inn til kongens slott. Så til medinaen i Fez, det var utrolig å gå der. Her levde folk som i gammel tid. Svært smale gater, Vi så også et bakeri der folk kom med brøda sine og fikk dem stekt. Her bodde da ca. 250 000 mennesker.

Slotts-porten

Utrolig smale gater

Bakeri

Da vi hadde gått i Medinaen, fikk vi vite vi hadde gått 6 km, men det var så spesielt å se at jeg tenkte ikke over at det var langt. Her for eksempel denne holdeplassen for esler, og her hamret de også i vei på ting de laget. Dette var en opplevelse utenom det vanlige. Det er en del år siden, så hvordan det er i dag vet jeg ikke.

Holdeplass?

Utsikt over Medinaen

Vi var en natt til i Fez  før vi kjørte videre i Atlasfjella og vi så flere nomade-telt. Det ble stopp så vi som ville kunne gå bort. Jeg gikk bort og hilste på de to som var der. En fra reisefølget står ved siden av dem da jeg tok bildet.

Besøk hos nomader

 Vi gjorde et stopp i en liten by, der vi hadde litt privat tid å gå i byen. Det jeg særlig husker fra den byen er den unge gutten som stod ved en murkant og gned ryggen mot den. Hendene brukte han til klø seg ellers på kroppen. Jeg syntes det var fryktelig. Stakkaren var sikkert full av utøy. Der var nok ikke adgang til dusj der i strøket. 

Fra byen vi hadde pause

Vi var en natt til i Fez før vi kjørte videre mot Beni Mellal. Der overnattet vi. Neste morgen så vi på frukten som vokste på tre i hagen. Vi var innom et marked i området. Så kjørte vi til Marakech der turen ble avsluttet. Vi besøkte blant annet det berømte markedet Djemaa al- Fna. Dette var en svært interessant og lærerik tur.    

Frukt i hagen

Markedet vi så. Her lager de mat

På markedet i Marrakech, sammen med to vannmenn

Jeg glemte å fortelle at det lille skrinet jeg kjøpte i Marokko, hadde jeg sikkert glemt på rommet der det var så mange 13- tall. Jeg fant det ikke i bagasjen, så det ble den katastrofen jeg fryktet. Jeg sørget over det fine skrinet, og har ennå ikke glemt det. Men slik er livet, det kunne vært verre.