Tirsdag 30 september våknet jeg opp til en dag med grått vær. Båten var i fart på elven og vi seilte fra Beograd. Ved frokostbordet så vi ut på seilingen. Etter frokost gikk vi opp i salongen og så videre på seilingen. Vi så flere elvebåter både noen som så nye ut og gamle båter. Vi så også inn til steder vi seilte forbi.
Vi seiler videre
Denne dagen skulle vi seile strekningen som er et av det mest dramatiske landskapene ved Donau, men er også det vakreste. Vi skulle passere strekningen kalt for Jernporten. Den 120 km lange strekningen har høye dalsider, før var det en fryktet grunnet de skarpe klippene.
Et fint landskap
I denne delen av Donau danner elven grensen mellom Serbia og Romania. Vi skal også gjennom sluser. Høydeforskjellen er 35 m i slusene. Det var et fantastisk landskap vi passerte, det er det flotteste jeg har passert, og jeg har reist en del med båt.
Fint landskap
Flott å se
Nå så vi bebyggelse inne på land og vi gikk ganske nær, og nå fulgte vi ekstra med , for der skulle være et ansikt hogget ut i fjellsiden
Gikk ganske nær land
Der så vi det
Fantastisk å seSå seilte vi videreNå var det kaffe og kaker oppe i salongen, så vi tok en pause og gikk dit. Der var flere godbiter å forsyne seg av.
Kakene lå klar
Så ut igjen og nå passerte vi et sted vi så der stod TITO, og kom til det var et minnested over den tidligere lederen der, Men nå kom vi til slusene og det var interessant å bli med på.
Minnesmerke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar