Tur til Sunnmøre, del 3, juni 2019

Lørdag morgen måtte jeg nyte utsikten fra verandaen oppe i gjestehuset. Jeg så bort til nabogården og til en flokk sauer som beitet på marken. Etter frokost startet vi dagen med en trimtur, men måtte stoppe ved hagegjerdet for å se på blomstene til Ranveig.

Utsikt fra verandaen

Sauene beiter

Fine blomster

Vi startet turen framover utmarka, jeg hadde kjøpt joggesko i Fosnavåg, så nå gikk det unna. Etter et stykke møtte vi Børre. Han var et kjent fenomen i bygdebildet da jeg bodde i Tjørvåg. Han gikk eller syklet lange strekninger hver en eneste dag. Nå er han blitt 97 år gammel, men ser minst 20 år yngre ut. Han trimmer fortsatt. Vi slo av en prat med Børre.

Nye sko

Børre, et fenomen

Vi gikk videre, det er vei helt opp til Stemmedalsvatnet, og vi gikk dit. På slutten var det stigning oppover, men jeg gikk i et rolig tempo. Så var vi framme, og der lå vannet og speilet seg i sommer sol. Vi tok en liten pause der.

Videre framover

 Ved Stemmedalsvatnet

 Etter en pause startet vi på hjemvei. Her oppe så vi ut mot Tjørvåg. Jeg måtte studere de fine sommerblomstene. Tiriltunger var årevis siden jeg hadde sett, her måtte tas foto.

Ser ut til Tjørvåg

Tiriltunger

På tilbakevei så jeg ned til stedet vi kalte Hølane, der var to badeplasser. En grunn som vi yngste badet i, litt lenger nede en som ungdommene brukte. Der holdt jeg på å drukne en gang 7- 8- års alderen. Jeg hadde gått ned for å se på ungdommene, og stod uti og så hvordan de stupte og moret seg. Plutselig gled jeg og sank. En av guttene merket jeg var borte, stupte uti og fant meg ved botnen. Han fikk meg opp, jeg kom fort til bevissthet og kastet opp vann. Litt etter var jeg i form igjen, men skjelven av opplevelsen. Men dette sitter i den dag i dag, hvis jeg går uti et basseng, må ingen plaske for eksempel, alt må være helt rolig. Leif Lervik het min redningsmann, han stupte uti og fikk meg opp.

På hjemvei

I dette området

var Hølane

På vatnet her var det vi gikk på skøyter om vinteren når isen var sterk nok. Jeg fikk skrusskøyter i gave fra familie i Oslo, de brukte jeg flittig. Naboen som hadde butikk, het Oluf og gikk alltid i lagerfrakk. Han var en sputnik på skøyter, han hadde i sin ungdom tatt del i mesterskap. Når han kom og tok på seg langløperne, gikk vi andre til side. Han gikk runde etter runde, lett foroverbøyd slik mesterne gjør, vi heiet ham fram. Lagerfrakken var ingen hindring. Det var en fest å se Oluf gå på skøyter. Men nå så vi i huset hjemme, trimturen var over.  

Her var skøytebane
om vinteren

Vi ser i huset

Tilbake i gjestehuset gjorde vi oss klar for en tur til Ulsteinvik, der tv- serien Heimebane er spilt inn. Da vi nærmet oss, så vi bort til Kleven verksted, der lå det nye skipet Color Line som nesten er ferdig.

Color Line

Det er store forandringer i Ulsteinvik. Nye leiligheter er bygd, andre er under bygging. Vi var innom flere butikker og handlet. Så kjørte vi en runde før vi kjørte fra Ulsteinvik.

Småbåthavna

Nye leiligheter

Ny staue

På vei tilbake stoppet vi hos en av mine svigerinner, hun har samme navn som meg. Her ble det kaffe, kaker og is, og en hyggelig pratestund. Da vi gikk, tok vi en runde i hagen som før var en eventyrhage, men nå for mye arbeid etter Maron gikk bort. 

Tilbake over Dragsundbrua

På besøk

Kaffebordet

Vertinnen i kosekroken

Jeg ser på hagen

Nå dro vi ut til gravstedet og plantet blomster, så tilbake og gjøre oss klare for dagens middag. Nå møtte vi Sebastian som skulle på grillfest. Han bor vanligvis i Stettin, men er for tiden her i landet.

Sebastian

Siste kvelden her skulle vi spise middag hos Ranveig og Idar. Der stod bordet dekket, men først gikk vi ut en runde og se på uteplassene. De flytter seg ettersom solen står.

Bordet dekket

Uteplass

Idar og Ranveig

Så ble det middag. Vi fikk servert lys bacalao med tilbehør som poteter og biter av stekt bacon. Den smakte nydelig, retten kalles Bacalao a la Idar, for det er han som er kokken i dette høvet. Så ble det kaffe og kake som vertinnen bød på. Den smakte ypperlig.

Middag

Vertinnen ved kaffebordet

Etter en lang prat ved kaffebordet, takket vi for oss. Vi gikk tilbake til gjestehuset. Dette var siste kvelden på dette helgebesøket, så det ble en tidlig kveld. Men vi slappet av en stund og så på den flotte kveldsolen.

Vakker kveld

Siste del i morgen.