Tur til Sunnmøre, juni 2019, del 1

Denne helgen var jeg på tur til min barndoms dal på Sunnmøre sammen med to andre i familien. Vi kjørte, og jeg ble hentet torsdag 13. juni ca. kl. 15.15, da kom de to andre fra jobb. Før jeg dro, tok jeg bilde fra balkongen, blomstene så pjuskete ut, det var litt tåke og regn.

Grått vær

Vi startet kjøreturen i det samme været, tåke og i fjellene og regn. Et stykke litt lettere, men så samme været. Det ble bestemt å kjøre Valdresflya og på veien dit passerte vi en eng med en hel flokk hvite kuer, og annen buskap på en annen eng. Vi kjørte langs elva Begha i Nord- Aurdal kommune i Valdres. Det regnet tett hele tiden.

Kurset mot Valdresflya

Langs elva Begha

I Nord- Aurdal

Da vi passerte Aurdal, hadde regnet stoppet. Vi så ned til Fagernes da vi passerte. Så kom vi til Valdresflya, der var tett tåke så vi så nesten ingen ting. Valdresflya ligger øst i Jotunheimen på 1389 meters høyde, og er den nest høyeste fjellovergang i Norge.

Så ned til Fagernes

Fra Fagernes

Nærmer oss tåken

Valdresflya var en eneste tåkeheim, jeg så en og annen bobil her og der som prøvde å se litt av det kjente området. Vi hadde kjørt her før, det var verre for turisten som kommer for å se kanskje denne ene gangen. Men så lettet det litt så vi så i snøbreene.

Vi så snøen

 Fra Valdresflya

Fra en elv i området

Det var masse sauer i området, et sted måtte vi stoppe så en svart sau fikk spasere over veien, den hadde god tid. Så svinget vi mot Lom og Stryn, fint område, tok bilder ved Vågåvannet. Nå viste solen seg litt også. I Lom passerte vi flere staselige hester, men ikke lett å ta bilder når bilen er i fart.

Fra Vågåvannet

I Lom gjorde vi et kort stopp. jeg synes Lom er et fint sted. Jeg har passert her mange ganger gjennom årene, og er like interessert i å se stavkirken. Nå var det opplett vær.

Fra Lom

Stavkirken

Vi fortsatte videre og da vi passerte Skjåk, så jeg at der var hadde de nettopp slått markene. Noen steder lå gresset ferdig til samling og pakking, andre steder lå hvite ruller med ferdigslått og pakket gress. 

Nyslåtte jorder

Vi kjørte videre mot Strynefjellet som er et fint område med veien som går i svinger ned fjellet, og elvene som kaster seg nedover fjellveggene. Dessverre er en god del av veien lagt i tuneller, men man får glimt av den storslagne naturen innimellom. Så passerte vi Hornindalselva.

Nærmer oss Strynefjellet

  Fint område

Elv nedover fjellveggen

Vi nærmet oss Volda, først skulle vi passere en tunell, da fikk vi vite at vi måtte vente i en time og et kvarter på følgebil gjennom tunellen, for arbeid var i gang der. En dame foran oss snudde og stoppet ved oss og fortalte dette. Nå skulle hun kjøre en omvei. Vi gjorde det samme, snudde og tok denne omveien. Det var alt blitt sent på kvelden.

Kjører en omvei

 Vi nærmer oss målet

Vi var på plass ved gjestehytta til yngste broren min, Idar. Men nå var klokken blitt et kvarter over midnatt, likevel var det lyst som om det var dag. Vi kom til et Sunnmøre i strålende sommervær. Vi hadde avtalt hvor nøkkelen skulle ligge. Vi satt en stund i stua på gjestehuset før vi tok kveld.

Utenfor gjestehytta

kl. 00.15

Kveld i stua

Fortsettelse i morgen.