Sommerturen 2019, del 12

Skogvokterne hadde annet å stri med også. Der elven  rant kom bevere og bygget hus, det var ikke bra noen steder, så skogvokterne rev husene ned. Litt etter kom beverne og bygde nytt hus, så ble det revet. Slik var den rundgangen. Nå kjørte vi oppover i høyden, der skulle vi besøke Virginia City. Vi kjørte oppover i dalene.

Fint terreng

Så kom vi til Virginia City. Utviklingen i denne byen kom nesten over natten. I 1862 hadde byen 4000 innbyggere, året etter hadde det vokst til 15 000. Alt på grunn av at de fant sølvmalm. Sølvgruvene gav gode inntekter. Byen hadde gass og kloakk, de fleste hjemmene var bygd av murstein. Nå spaserte vi i den historiske byen.

I Virginia City

Fra en gate 

Byen hadde et hotell med heis og 100 rom. Her var 3 teater, operahuset Maguire, 4 kirker, og 3 daglige aviser. Virginia City var den gangen Amerikas rikeste by. Jeg så både operahuset og to kirker. Byen lignet på en by fra en westernfilm. Jeg så ikke eieren til en fin bil som hadde parkert.

Operahuset

Største kirken

Storkar på bytur

Men så begynte gruvedriften å avta, og byen hadde først en alvorlige brann, men bygd opp igjen. Så kom en brann til året etter, men bygd opp atter en gang. Likevel gikk det tilbake med byen. Da tiden med sølvet var over, gikk det fort tilbake. I ettertid er byen blitt tatt vare på og beholdt sitt historiske preg. Nå er her mange små butikker, den med godteri hadde stort utvalg.

Historisk by

 Her var sølv

Mye godt

Tiden vi hadde i Virginia City var privat, men lunsjen var inkludert i prisen, vi kunne gå til Palace Saloon og spise når det passet, vi hadde bevis vi skulle levere. Mens vi satt der og ventet på maten, kom en eldre kar inn og satte seg ved baren og fikk noe å drikke. Jeg bestilte en burger, og den var svær, men meget god.  

Her i gaten lå
Palace Saloon

Vi spiste burgere,
de var gode

Karen ved baren

Da besøket var over, kjørte vi nedover dalen og videre til Reno. Etter en pause på hotellet, gikk vi ut for å spise middag. Den svære burgeren til lunsj gjorde at til middag ble det kun dessert, men den smakte herlig.


På vei tilbake

Dessert

Tilbake på hotellet gikk vi gjennom Casinoet, men denne kvelden ble det ingen særlige gevinster for meg, men de andre vant. Det ble en tidlig kveld på meg.

Fra Casinoet

 

Torsdag skiftet vi til ny måned, det var 1. august. Vi skulle reise fra Reno, men hadde tid til en morgentur, jeg tok bilde av hotellet som mafiaen hadde eid. Så studerte jeg de store bokstavene som stod oppstilt, BELIVE. Skiltet med Reno på måtte avbildes.

Hotellet som hadde

vært mafiaens sitt

BELIVE

Skiltet

Så tilbake til hotellet, ved inngangen stod tydelig hva vi ikke kunne ta inn. Vi hentet bagasjen og sjekket ut. Vi spaserte til togstasjonen, leverte bagasjen og hentet våre billetter.

Advarsel

Sjekket ut

Nå skulle vi på siste strekning med toget på denne turen. Vi skulle til San Fransisco. Turen ville ta rundt 8 timer. På togturene hadde vi sett mange fra Amish- folket som var ute og reiste. Særlig kvinnene var lette å kjenne igjen med de hvite kysene sine. Vi satt klar på toget da vi kjørte ut fra Reno klokken 10.00.

Toget

Nå suste vi mot delstaten California som ligger på vestkysten. Den har høyeste innbyggertall, rundt 38 millioner. Hovedstaden i delstaten er Sacramento, men største byen er Los Angeles. Europeerne kom hit først på 1500- tallet, området ble kolonisert av Spania. Bevis for liv i området er datert til 17 000 før Kr. På dette området bodde en tid over 70 indianerstammer. Vi passerte grensen til delstaten California. Toget hadde 8 stoppested før vi var framme i San Francisco.

I gang

Vi kjørte gjennom skiftende landskap, også langs elven. Et sted så jeg noen som fisket, et annet sted drev de på i små båter. På høyfjellet var snø på toppene.

Små båter

Skiftende landskap

I 1952 snødde toget inne her i fjelltraktene, vi fikk se bilde. De satt fast her i flere dager omgitt av bare snø, ingen redningsmannskaper nådde fram før etter 4 dager. Alt endte godt. Vi var nå på vei ned til andre siden av Sierra Nevada.

Gammelt bilde

fra 1952

Timene gikk, vi satt en stund i utsiktsvognen der det var store vindu og se ut på landskapet, vi spiste også lunsj i restaurantvognen. Jeg tok bilder på forskjellige av de 8 stoppestedene. Vi passerte også en lang tunell. På andre stoppestedet som het Colfax, tok jeg bilde av en statue som viste en svartbjørn og en okse. Den hadde sikkert en historie, men jeg satt på toget.

Utsikt til landskapet

Statuen

 

Da vi nærmet oss Sacramento lå søppelet rett ved toglinjen, nær byen. Da fikk jeg nesten sjokk, jeg trodde aldri at amerikanere ville ha søppelet så nær inn på seg, vi kjørte langs søppelet, jeg kan ikke huske å sett maken i et oppegående nabolag. 

Uventet

Passerer byen

Da vi nærmet oss 6. stopp som var Martinez, så vi en "gravplass" for gamle militærskip. Vi kjørte over broen. Hele veien til Richmond kjørte vi langs bukten.

Gamle militærskip

Kjørte over broen

Kjørte langs bukten

Vi nærmet oss San Francisco. Vi gikk av toget i Emerville, der ventet buss som kjørte oss over den berømte broen Golden Gate. Men det var skodde som skjulte broen, men vi hadde sett broen før, men synd likevel.

Vi nærmer oss 

San Francisco

Vi sjekket inn på Palace hotell. Vi skulle etter planen være framme klokken 17.00, men det er vel ingen bombe å fortelle at vi var en del forsinket. Så fort vi hadde fått våre rom, gikk vi til middag. Denne kvelden ble det italiensk på Pizza Jersey. 

På plass

Middag italiensk

Fortsettelse.