Sommerturen 2019, del 15

Søndag 3. august var dag for avreise, men vi skulle ikke reise før til kvelden, så vi hadde flere timer før vi skulle til flyplassen. Vi startet dagen med kaffe på Palace, hotellet som ble bygd i 1875. Da var hotellet et av de flotteste i verden, men så ble det skadet av jordskjelvet i 1906. Som nevnt var kongen av Hawaii en flittig gjest i sin tid, senere bodde andre prominte personer her som for eksempel presidentene Kennedy og G. Bush. Nå er det Marriottkjeden som driver hotellet. Det første jeg så da jeg kom ut, var en gjeng som for kjørende i små, gule biler.

Noen prøver alt

Det var fint vær denne søndagen, så vi satte oss på en utekafé og spiste litt. Jeg klarte ikke alt, så jeg pakket inn resten og tenkte jeg skulle gi det til en uteligger, for det var her mange av. Jeg fant en som lå ved fortauet, men satt seg opp og så ut som han nettopp var våken. Jeg gav ham maten, han ble glad og tok imot. Jeg følte meg et øyeblikk som Moder Theresa. Men nå måtte vi innom hotellet og sjekke ut, på veien måtte jeg beundre flere av skyskraperne.

Høye hus

Tilbake på hotellet sjekket vi ut, men satte bagasjen ved resepsjonen. Vi hadde fortsatt god tid og spaserte mot Fishermans Warf. Vi så på gatelivet underveis. Det er den nordlige delen av Waterfront. På midten av 1800- tallet kom italienske fiskere som innvandrere hit, og dette har gjennom årene vært base for denne fiskeflåten. Fortsatt har aktive fiskere base for båtene her, særlig krabbefiskere. I dette området er mange sjømatrestauranter.

Så på gatene

 Ved Fishermans Warf var masse turister, mange lokale prøvde å tjene en slant på forskjellige ting. Noen karer spilte, en som var utkledd som klovn, satt og laget figurer av ballonger, en liten bil kjørte forbi med reklame. En stor måse gikk hjemmevant i traktene.

Reklame

 En klovn

Uredd måse

Herfra er utmerket utsikt til Alcatraz, her som var fengsel før, men det ble stengt i 1963. Sist jeg var i San Francisco tok noen av oss båt det lille stykke ut til øya, og gikk rundt å så på fengselet. Den mest berømte fangen der hadde vært Al Capone, en kjent gangster på 1930- tallet. Han var sønn til italienske innvandrere. Den gangen var jeg forundret over hvor nær øya var byen.

Utsikt til Alcatraz

Vi spaserte videre og kom til en gate med utsikt til Coit Tower på Telegraph Hill som er en av byens 44 åser. I starten var det en signal- stasjon som skulle gi melding om hva slags båter og last som var på vei inn i bukten. Da den elektriske telegrafen kom i 1862, ble den gamle foreldet. Men den står der som et minne om gamle tider. Nå satte vi oss på en utekafé og så bort til tårnet. Vi kom forbi flere av de sjarmerende bygningene.

Tårnet på åsen

Utsikt fra kafeen

Fine bygg

Nå tok vi en Uber til Union Sqare. Der var full musikk og flere par danset. Vi satte oss i nærheten og hørte tonene fra tango. Det var tango de danset, og jeg så at flere av parene var flinke.

De danset tango

Nå måtte vi tilbake til hotellet og hente bagasjen, så tok vi en Uber til flyplassen. Vi måtte vente en god stund på flyplassen, men endelig fikk vi gå om bord i det store flyet fra Swiss Airlines. Klokken 20. 10 lettet vi fra San Francisco.  Det ble etter hvert servert et måltid om bord. Senere fordrev jeg tiden blant annet med filmen Red Joan. Den er etter historien om "The Granny Spy" om den 87 år gamle damen som ble avslørt som KGB informant i 1999. Avsløringen forskrekket hele Storbritan nia. I filmen fikk hun navnet Joan, og ble spilt av Judi Dench. Hun spiller godt pensjonisten i en fredelig liten landsby. Men en dag banker M17 på døren, hun er avslørt.

Flyet fra Swiss Airlines

Fra filmen

Nærmer oss Zürich

Det var en lettelse å lande i Zürich 15. 35. da hadde vi vært i luften i 10 timer. Jeg hadde aldri vært på en flytur med så mye turbulens, ikke noe skremmende, men ganske jamt hele turen, det er rett og slett ubehagelig. Nå var det blitt mandag 4. august. Det ble en del ventetid i Zürich også, men endelig satt vi klar i SAS- flyet som lettet 18.50 med kurs for Oslo. Etter et par timer landet vi på Gardermoen. Her takket vi for laget med de to som skulle ta flytoget til Oslo. Vi tok med bagasjen, gikk ut og ventet på bussen fra Dalen Parkering som skulle hente oss. Men denne kvelden tok det sin tid. Endelig fikk vi hentet bilen, og kjørte mot Bærum. Det var blitt sent før jeg kunne låse opp døren til leiligheten. Men alt hadde gått bra, og turen i USA hedde vært spekket av opplevelser.

Snart hjemme