Reise i Usbekistan del 4, september 2019

Torsdag morgen viste kalenderen 4. september. Da jeg kom til frokostrommet, måtte jeg beundre alle veggmaleriene som livet opp i rommet. Frokosten var grei nok. Klokken 10. 00 skulle vi starte dagens program. Denne dagen skulle vi se oss om i gamlebyen i Bukhara. Byene som lå ved Silke veien, slik som Bukhara, skaffet seg rikdommer i kjølvannet av karavanene, samt de fikk impulser av både religion, språk og ikke minst til arkitektoniske byggverk. Mange av de gamle byggene er fredet og står på UNESCO sin liste. Innbyggerne bor og arbeider fortsatt i disse byggene som ikke har endret seg mye de siste par århundrene. Det middelalderlige preget er fortsatt bevart.

Fra frokostrommet

Vi kjørte et lite stykke, så første besøk som var til Ismail Samanis mausoleum. Han levde fra 849 til 907. Han var en stor erobrer, sterk politiker, men det sies han var en rettferdig hersker. Hans rike var spredd over hele Sentral- Asia og østlige Iran. Hans hovedstad var Bukhara. Mausoleet syntes jeg var enkelt og stilig. Da vi kom ut, så vi bort til et museum som lignet en oppgående sol.

Mausoleet

Inne

Vi så bort til museet

I neste bygg vi var inne  i stod en modell av et hus de brukte å samle vann. Først fikk menneskene drikke, så dyrene. Vi hørte om Job som slo på berget med staven sin og ut fosset vannet. Inne i rommet vi var så jeg tre springer. Der var hellig vann, sies det. 

Huset vi var inn i

Før vi går inn

Modell av huset de

hadde samlet vann

Jeg så en kvinne som først drakk av det hellige vannet, så fylte hun opp i noen flasker. Men vi kunne ikke drikke vannet i Usbekistan, kun vann man kjøpte på flasker. Men jeg tok vann fra en av spring ene, så smurte jeg litt på ansiktet. Det hjelper sikkert, tenkte jeg. Så spaserte vi et lite stykke.

Jeg smurte vann

på ansiktet

Vi spaserte et lite stykke

Innkjøring forbudt?

Nå skulle vi besøke moskeen som også kalles Bolo House, bygget hadde tynne søyler på fronten. Den ble bygd i 1712 og fungerte da som moské for emiren av Bukhara. Vi gikk inn en flott inngang, så av med skoene og inn. Da ble den store lysekronen slått på, og nå så vi den blå fargen på veggene. Det var en fin moské. Etter besøket inne, satt noen av oss utenfor og slappet av. 

Moskeen

  Flott inngang

Lysekronen kom på

Avslapning utenfor

Da vi skulle gå videre, så jeg ridende politi. Vi gikk over plassen og bort til den store Ark- festningen som var symbolet på emirens storhet. Det var som en egen privat by for emiren. Her var for eksempel regjeringsbygg, fengsel, henrettelsesplass, tronstolen, private rom og harem. Vi kan sammenligne det med Den forbudte by i Kina. For på dette område bodde 3000 mennesker isolert fra omverdenen. Festningen ble opprinnelig bygd i det 5. århundre, og ble bebodd av forskjellige dynastier. Siste emiren var Alim Khan (1880- 1944). Det sies at han flyktet til Afghanistan og tok med det kongelige skattkammer.

Ridende politi

Ark- festningen

Festningen ble tatt av Den røde hær i 1920 og den ble bombet, kun murene stod igjen. Men den ble bygd opp igjen og nå er det museum. Vi gikk inn og gikk langs smale ganger. Her var flere typer rom, og jeg så tronstolen.

Pia fra gruppen

 

Inne på festningen

Tronstolen

Øverst var god utsikt til området rundt. Jeg lurte på hvor mange damer de forskjellige emirer hadde hatt i haremene sine. Det var sikkert intet beskjedent tall, tvert imot. Jeg lurte også på hvordan livet hadde vært her inne på festningen gjennom tidene. Da vi kom ut, måtte jeg igjen se på de store, solide murene.

Utsikt

Solide murer

Nå var det tid for lunsj, og vi gikk mot lunsjstedet. Da passerte vi damen som ropte, sang og skøyet for å få kunder til butikken sin. Vi kom til den jødiske restauranten der vi skulle spise.

Damen som skøyet

Jødisk restaurant

Vi gikk inn og opp en trapp til restauranten. Alt var klart og vi satte oss. Jeg husker ikke hva vi spiste, men jeg husker desserten, det var kake og som vanlig valgte jeg te til. Etter lunsjpausen gikk vi videre, men gav oss tid til å kikke på varene her og der. En fra gruppen stoppet og pekte på noe som hang på veggen. "En slik skal jeg kjøpe og henge opp på hytta", sa hun.

Par fra gruppen, her

ved lunsjen

Fine fyrstikkholdere

 

 Fortsettelse.