Reise i Usbekistan del 8, september 2019

Det var lørdag 7. september og avreisedag, men ikke før etter lunsj, så vi hadde flere timer til rådighet. Først frokost, så møttes vi kl. 10,00. Planen var å besøke en synagoge, men så fikk vi høre den var stengt grunnet de hadde prominent besøk. Det ble bestemt vi skulle gå en tur i jødekvarteret likevel. Vi ruslet i de smale gatene, og passerte synagogen. Mange jøder hadde bodd her før, men de fleste hadde flyttet til Israel.

Fra frokostrommet

I jødekvarteret

Utenfor synagogen

Etter turen samlet i jødekvarteret, var tiden privat. Vi var flere som spaserte sammen. Her var mange boder man kunne handle. Et sted så jeg vesker, på en var motivet Silkeveien. Den historiske veien som også hadde gått gjennom Usbekistan i over 2000 år. Det var et forgrenet veinett på mer enn 8000 km, det var en strevsom reise. Karavanene vandret gjennom ørkener, over stepper og gjennom fjell pass. En slik reise kunne vare over et år. Silkeveien hadde stor betydning fram til 13 00- tallet, men da fant Vasco da Gamas sjøveien til India.

Veske med mønster
av Silkeveien

Vi gikk videre og passerte to karer som satt og  spilte sjakk. Vi gikk inn i en bakhage der det var flere gallerier, og gikk inn i et fotogalleri. Her var kunstneren, utstilling av mange foto, pluss vi kunne få kjøpe bilder. Jeg valgte et som viste et par eldre karer i en te- pause.

De spilte sjakk

Inngangen til

fotogalleriet

Inne  var utstilling,

og der var kunstneren

Bildet jeg kjøpte

Nå måtte vi tilbake til hotellet, for vi skulle sjekke ut før 11. 30. Jeg hentet bagasjen, sjekket ut og satte kofferten i resepsjonen. Men ennå hadde vi tid, for vi skulle ikke dra fra hotellet før 14. 30. Det var enda tid til å rusle i den hellige byen Bukhara. Byen med alle sine arkitektoniske perler, og som blir kalt "Sjelens skjønnhet". Jeg rusle sammen med Pia, en fra gruppen. Vi tok pause på en kafé, vi gikk opp en trapp til en veranda, der lå kafeen. Jeg drakk grønn te. Så ruslet vi videre.

Inngangen til kafeen

Oppe på kafeen

Vi ruslet videre

Vi ruslet her i gamlebyen, og da vi kom til synagogen, oppdaget vi den var åpen. Vi kikket inn, et par menn vinket på oss, det var bare å se seg om. Nå fikk vi sett synagogen. Jeg har besøkte flere synago ger i mitt reiseliv, og denne var også fin. Her hadde vært synagoger siden 1600- tallet, her hadde vært en stor jødisk befolkning. De ble ikke rammet av Andre verdenskrig, dermed overlevde de Hitlers grufulle jødeutryddelse.

Inne i synagogen

Fra synagogen

Også fra interiøret

Nå måtte vi gå tilbake til hotellet, men jeg måtte stoppe og beundre blomsterkrukkene jeg hadde sett flere steder i gamlebyen. Tilbake på hotellet ventet jeg litt i bakhagen før vi tok plass i bussen som kjørte oss til togstasjonen.

Blomsterkrukker

Fra bakhagen ved hotellet

Framme på togstasjonen gikk vi på toget og fant våre plasser. Toget kjørte fra Bukhara kl. 15.45. På turen så jeg blant annet flatt landskap med fjell i bakgrunnen. Et sted passerte vi en landsby ved en elv. Men ekspresstoget hadde stor fart, så det var ikke enkelt å ta bilder.

Togstasjonen i Bukhara

Flatt landskap

Passerer landsby

Etter 1,5 time med ekspresstoget var vi framme i Samarkand kl. 17.30. Vi tok med bagasjen til bussen som ventet. Men vi skulle ikke kjøre rett til hotellet, vi skulle først besøke et mausoleum.

Framme i Samarkand,

fremst har vi guiden

Drar fra togstasjonen og

direkte på en severdighet

 

Vi skulle se Amir Timur sitt mausoleum. Amir Timur, også kalt Amir Lenk, levde fra 1336 til 1405. Han var av tyrkisk herkomst og den første hersker i Timur- dynastiet. Han erobret det meste av vest- og sentralasiatiske land mellom Mongolia og Middelhavet, og døde rett før han var klar å ta Kina. Han blir ofte omtalt som en brutal tyrann, men er også kjent for de berømte byggverkene. Amir Timur var emir i Samarkand fra 1369. Det var et av de viktigste riker på den tiden. Han gjorde Sam arkand til en av de vakreste byer i Asia. Både han og etterkommerne hans er kjent for den fine timur iske kunsten.

Mausoleet

Da jeg så mausoleet, tenkte jeg at det var et av de vakreste byggverk av dette slag jeg hadde sett. Vi kom til en stor, fantastisk port. Foran var bed fylt med røde blomster. Taket jeg så inne var i gull farge, kanskje det var belagt med en form for gull. Det var ypperlig kunst i sitt slag. Jeg hadde sett en av perlene i Samarkand. Jeg så også en statue av Timur Lenk, han satt og skuet utover.

Et flott bygg

Fantastisk port

Fine blomster

 

Fra taket inne

I ettermiddagsslys

Statuen av herskeren

Så kjørte vi til gamlebyen der hotellet lå, og sjekket inn på Bibi Khanym hotell, her skulle vi bo i to netter. Jeg var fornøyd med rommet som var romslig.

Hotellrommet mitt

Fortsettelse.