Besøk i Armenia. November 2019

Onsdag 17. oktober kjørte vi fra Georgia, nå kurset vi mot Armenia. Da vi nærmet oss grensen, ble det stopp og passkontroll på Georgias side. Så kjørte vi gjennom ingenmannsland og til grensen mot Armenia. Der tok jeg min koffert og gikk inn på passkontrollen der bagasjen ble gjennomlyst, så ut til ny buss og ny lokalguide. Vi var klare for turen i Armenia som er en stat i Sør- Kaukasus, og har ikke kystlinje. Det er et svært gammelt land.

Kart over Armenia

Etter å ha kjørt inn i Armenia, ble første stoppet i klosteret Haghpat. Det hadde vært befestet grunnet fiender. Vi så også inn i det lille kirkerommet. Lokalguiden sang for oss en armensk sang inne i en av rommene i klosteret så vi fikk høre den gode akustikken. Her oppe i høyden var fin utsikt.

Fra klosterområdet

Fra kirken

Fin utsikt

Armenia har vært bebodd i flere tusen år. Landet var ved slutten av 500- tallet før Kr. godt etablert. Nå kjørte vi i fint høstlandskap og passerte også velstelte åkrer. I et område passerte vi snoen må landsbyer der det bodde et innvandret folk. De hadde sine egne lover, og mennene giftet seg med svært unge piker, når de ble rundt 18 år, syntes knøsene at de ble for gamle. Jeg begriper ikke hvorfor de får lov til å holde på slik.

Fra en av de små landsbyene

Velstelte åkrer

Vi nærmet oss Jerevan, hovedstaden i Armenia, men skulle først gjøre et stopp ved Alfabetparken. Vi kom dit da det nærmet seg solnedgang. I 2005 feiret Armenia alfabetet sitt fra 1600- tallet. Da ble det satt opp 39 svære bokstaver uthogget i rødlig stein. Jeg lette etter min forbokstav R, men fant den ikke, det gjorde heller ikke lokalguiden, men hun viste meg første bokstav i etternavnet mitt M.

Fra Bokstavparken

Ved bokstaven M

Nå fikk vi også første glimtet av Araratfjellet som ligger i Tyrkia, men nær den armenske grensen. Så siste strekket til Jerevan, der sjekket vi inn på hotell Ani Plaza som var mye finere enn det vi hadde bodd på i Georgia. 

Første glimt av Araratfjellet

Fra resepsjonen på

Ana Plaza i Jerevan

Neste dag skulle vi se hovedstaden Jerevan med om lag 1,1 millioner innbyggere. Vi kjørte opp til åsen over byen der vi så den store statuen kalt Mor Armenia. Her oppe var flott utsikt over byen.

Mor Armenia

Utsikt til byen

Neste var besøk i kunstmuseet Arkaden som var helt spesiell, både bygget, og  kunsten utenfor i hagen, og presentasjonen i kunstmuseet. Inne på vei oppover i etasjene var kunst på begge sider av rulletrappen, og i hver etasje kunne man gå ut og se på utsikten. Et av de mest spesielle kunstmuseum jeg har besøkt.

Kunst i hagen

Te-kannen

Kunst langs rulletrappen

Utsikt fra Arkaden

Neste besøk var opp til en høyde der minnesmerket over folkedrapet på armenerne stod. Det ble en trist opplevelse. Minnesmerket var imponerende, men det vi så inne i minnehallen var grusomt. Folk ble drept eller sultet til døde, bildene var hjerteskjærende. Så til minnestedet som hadde vegger, men ikke tak, for himmelen er vitne til det som skjedde. Her brenner en evig ild over ofrene, 1, 5 millioner mennesker ble utryddet. Vår norske Fridtjof Nansen hjalp mange med Nansenpass, slik kom de seg ut og reddet livet. I armensk skole inngår Nansens hjelp i pensum.

Minnesmerket

Himmelen var vitne til

folkedrapet

Så var vi på rundtur i byen, og spaserte på den kjente Republikkplassen. Så på besøk i Ararat konjakk- fabrikk. Om kvelden som var privat, gikk flere av oss i reisegruppen på tur i byen for å se blant annet Republikkplassen i belysning.

På Republikkplassen

Mye konjakk

Republikkplassen i belysning

Neste dag dro vi på utflukt fra Jerevan. Vi kjørte østover, så stopp og vi gikk oppover til en liten høyde. Der sang en gruppe for oss, samtidig som vi så bort til fjellet Ararat som vi kjenner fra bibelfortellingene. Ararat er en snødekt vulkan. Siste utbrudd er man ikke sikker på når det var, men det var et kraftig jordskjelv i 1840. I Første Mosebok fortelles at Noas Ark strandet på Araratfjellet etter Syndefloden.

Gruppen som sang

Utsikt til Araratfjellet

Så videre til Klosteranlegget Geghard som er delvis hogget ut i fjellet. Klosteret ble grunnlagt på 300- tallet, men bygningene som er bevart er fra 11- 1200- tallet. Der var bønnerom hugget inn i fjellet, og ganger vi gikk gjennom. Dette er en av landets største severdigheter. 

Fra eldste delen

 Nyere tid

Siste dagen i Armenia var vi på vei til en landsby vi skulle besøke, da kom vi opp i en demonstrasjon og måtte vente en lang stund før det kom meglere fra høyeste hold som skulle løse floken. Til slutt ble de enige og trafikken kom i gang igjen. Vi kjørte gjennom et område kalt "Armenias Sveits", et fint, kupert landskap.

Demonstrasjonen oppløses

Landskap fra Armenias

Sveits

Vi kom til en landsby som het Fioletovo, der bor en russisk sekt som kalles molokanere. Der hos en familie spiste vi lunsj. Etter lunsjen fikk vi servert te fra en russisk samovar. Vi gikk rundt på gården og fikk se alt de dyrket. En spesiell opplevelse.

Te fra samovar

På gården med landsbyen

i bakgrunnen

Så kjørte vi siste stykket her i Armenia, det hadde vært en lærerik opplevelse. Her har jeg fortalt bare litt av det jeg så og opplevde i Armenia. Nå kjørte vi tilbake til Georgia til Jerevan. Neste dag reiste vi hjem til Norge. Dermed kan jeg føre Armenia opp som land nr. 43 på listen over land jeg har besøkt. 

Flagget til Armenia