Reise i Malaysia, del 5, november 2019

Det var tidlig morgen og ennå mørkt da vi sjekket ut fra Novotel i Malacca. Etter en lett frokost tok vi plass i bussen, og kl. 06.30 kjørte vi . En fin måne pyntet fortsatt opp på himmelen. Vi kjørte etter hvert mot lavlandet. Vi skulle videre fra Malacca. De store mastene som skulle formidle elektrisitet syntes jeg ikke var særlig fint i den grøderike naturen. Vi kjørte nå nedover mot lavlandet. Vi var på vei mot flyplassen som ligger ca. en times kjøretur utenfor Kuala Lumpur. Men nå skulle vi til en annen terminal, for det ble innenriksfly.

Et nødvendig onde

 Men flott med palmer

Etter alle prosedyrer sjekket vi inn på flyet som skulle ta oss med til Borneo, der ligger Øst- Malaysia, og vi skulle lande i Sandakan i delstaten Sabah som ligger ved munningen av Sandakan bukten. Delstaten Sabah kalles også "The land below the Wind".  Det er fordi området ligger sør for orkanbeltet som ellers ofte rammer regionen.  Vi lettet kl. 10.50, flyturen på rundt to timer gikk greit og vi landet på Borneo. Vi kjørte rett til det koloniale English Tea House som lå i fin natur. Her spiste vi en god lunsj.

Lander på Borneo

Fin natur

Utenfor lunsjstedet

Fra lunsjbordet

Spesielle blomster

Rett etter lunsj besøkte vi huset til forfatterinnen Agnes Newton Keith. Huset lå ganske nær der vi spiste lunsj. Agnes var utdannet journalist, men da hennes mann ble utstasjonert hit til Borneo, lurte Agnes på hva hun skulle gjøre. Mannen foreslo hun skulle skrive om sine opplevelser her. Agnes skrev boken: Land Below The Wind. Det ble en stor suksess. Vi så huset paret bodde i, det var interessant å se et hjem fra den tiden.

Huset

Forfatterinnen og mannen

Fra stuen

Vi spaserte mot bussen og så store trær, og landskapet var naturskjønt. Nå skulle vi se Sandakan. Den har om lag 150 000 innbyggere. Sandakan ble opprettet som den første europeiske bosetningen på Sabahs nordkyst i 1872. I 1879 ble den totalt ødelagt ved et uhell, men oppbygd igjen et annet sted og kalt Elopura, "den skjønne byen", men fikk navne Sandakan i 1887. Byen ble okkupert av japanerne mellom 1942- 1945, etter krigen var den totalt ødelagt. På slutten av 1940- tallet startet gjenreisingen av Sandakan. Tømmerhandelen kom i gang, og senere ble det plantet både oljepalmer og kakaotre. De sies at på 1970- tallet bodde her de fleste millionærer i verden.

Store trær

Flott landskap

I Sandakan skulle vi også se de flytende husene i byen, og gikk ut på piren og så spå husene som stod på påler. og "gater" mellom husene som stod på påler. Her så vi livet gikk sin gang. Det var svært interessant å se.

By på påler

"Sjøgater"

Noen bygde

Artig å se

Vi spaserte tilbake til bussen, jeg så en fisker som ventet på napp, og båter lenger ute. Men nå var det på tide å sjekke inn på hotellet. Jeg fikk et romslig rom i 20. etasje på Four Points by Sheraton, utsikten var flott. Her skulle vi være en natt.

Fisker

Strålende utsikt

Ved solnedgang gikk jeg opp på takterrassen i 23. etasje og så på solnedgangen. Her oppe lå svømme bassenget .Jeg traff flere fra reisegruppen, men fortalte ingen at jeg hadde bursdag. Guiden visste det, men fikk streng beskjed om ikke å si noe. Dermed feiret jeg med et glass vin, og trakk som vanlig et år fra alderen. Synes det er unødvendig å plusse på. Det ble en nydelig solnedgang med et flott fargespill på himmelen. En slik forestilling kan ingen gjøre som naturen.

Vakker solnedgang

   Enkel feiring, men fine kulisser

Jeg gikk en liten tur i området, men nær hotellet, jeg liker ikke å gå alene i mørket. Det ble en tidlig kveld, for neste morgen ville også starte tidlig.

Nær hotellet

Kveldsutsikt fra rommet

i 20. etasje

Fortsettelse.