Kart over Montenegro
Ved grensen kjørte vi først et godt gjennom ingenmannsland. På grensen var vanlig rutine, en politi samlet inn passene, da vi fikk dem tilbake, kjørte vi over grensen og inn i Montenegro. Vi var oppe i høyden, og nå fortsatte vi mot skistedet Kolasin som ligger rundt 1000 m over havet. På vei dit ble det en kort pause så vi fikk gå ut og kikke på naturen. Så videre mot skistedet.
Fra landskapet
Snart framme
I Kolasin sjekket vi inn på Bianca hotell, det var et spesielt bygg. Hotellet ble bygd i 1948, det var på Titos tid da Montenegro hørte til det tidligere Jugoslavia. Men hotellet var ombygd tre ganger.
Hotell Bianca
Resten av dagen var privat, og jeg gikk en tur på det lille stedet med ca. 300 innbyggere. Kolasin ble grunnlagt på 1400- tallet av tyrkerne i det ottomanske riket. Det er nå et populært sted med aktiviteter som fjellvandring om sommeren, og snøaktiviteter om vinteren.
Fra Kolasin
På torget
En statue i parken
Tirsdag 2. mai skulle vi videre, men først en god frokost. Så gikk jeg en runde for å se på hotellet mens jeg ventet på avgang. Hotellet hadde et strøk av skiferie, eller avslapning etter andre sports aktiviteter.
Frokost med idyllisk utsikt
Sted å slappe av
Fra resepsjonen
Vi kjørte fra hotellet, og turen gikk videre nedover i lavlandet i vakker natur. Vi skulle ikke besøke hovedstaden Podgorica, men kjørte i utkanten av byen da vi passerte. Hvorfor vi ikke skulle innom hovedstaden, vet jeg faktisk ikke. Men syntes det var litt pussig når vi var rett utenfor.
Fin natur
Passerer utkanten av
hovedstaden
Vi var på vei til fiskerstedet Virpazar. Da vi nærmet oss, passerte vi en vik full med vannliljer. Framme i Virpazar, gikk vi først opp en bakke og inn på en kafé. Der fikk vi servert nypresset juice av granateple, den smakte friskt og godt.
Viken full av vannliljer
Frisk juice av granateple
Vi gikk ned til kaia rett nedenfor, der lå båten klar, vi skulle på båttur på Skhodersjøen. Vi gikk om bord i en båt med tak, været var stille og fint. Nå dro vi ut på sjøen, og så masse vannliljer. Fugler så vi også, noen av dem hvilte seg på et tre som lå i elven. Vi fikk servert et lite beger med rødvin, men de hadde sterkere saker også. Men det holdt med en smak rødvin.
Fin utsikt fra kaia
Flott båttur
Skarver på et
tre i sjøen
Flott på Shkodersjøen
Etter båtturen, kjørte vi et kort stykke til en vingård. Dette var en familiebedrift. Det eldre paret var til stede, men sønnen deres fortalte om vinen, og barnebarna, to ungdommer, hjalp til. Vi skulle spise mens vi smakte litt på vinen, det stod framme mye godt, så dette ble mer som en lunsj.
På vei mot vingården
Mye godt på bordet
Turen fortsatte nedover mot Adriaterhavet. Høye fjell skiller Shkodersjøen fra havet, men bussen kjørte gjennom flere tuneller. Vi hadde et kort stopp i byen Bar, der gikk vi ned til stranden. Foran oss lå Adriaterhavet. Her fikk vi kose oss ved havet en time.
På vei mot havet
Pause ved havet
Nå var det bare en time til vi skulle tilbake til Albania, derfra skulle vi reise hjem neste dag. Vi var på et par besøk til i Albania. Men dette innlegget handler om Montenegro, så jeg avrunder her.
På vei til grensen
mot Albania
Grenseovergangen fra
Montenegro til Albania
Flagget til Montenegro ble innført av parlamentet i Montenegro 12. 7- 2004, første gang heist 15. 7 - 2004. Det ble landets nasjonalflagg etter at de brøt ut av unionen med Serbia, og erklærte selvstendig republikk i juni 2006. Nå setter jeg opp Montenegro som land nr. 49 jeg har besøkt.
Montenegros flagg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar