Passene ble samlet inn, vi var nær grensen til Makedonia. På grensen var forbudt å ta bilder. Vi hadde kjørt fra Albania på den gamle, romerske hær- og handelsveien Via Egnatia, Veien ble bygd på 200- tallet før Kr. Nå fikk vi igjen våre pass, og vi kjørte over grensen til Makedonia.
Kart over Makedonia
Makedonia er et innenlandsland, omringet av stater. Landet ble selvstendig i 1991, etter å ha tilhørt Jugoslavia. Det er et fjellrikt land. Nå kjørte vi kun et kort stykke til et sted vi skulle spise lunsj. Vi kom til Galicia National Park. Vi kom til et idyllisk området, der lå kafeen helt nede ved vannkanten.
Lunsj i idyllisk område
Vi kjørte videre til et klosterområde, der skulle vi besøke en kirke. Da vi kom fram og gikk mot kirken, hørte vi fugler, og det hørtes ut som store fugler. Da så jeg dem, det var to påfugler. Den ene rundet en hjørne, men jeg fikk foto av den andre. men de slo ikke ut fjørene.
Praktfulle fjær
Vi kom til klosterkirken som tilhørte klosteret St. Naum. Det ble grunnlagt av Saint Naum av Ohrid som levde fra 830- 910. Inne i kirken beundret jeg spesielt Ikonostasen, men det var fotoforbud.
I Ohrid fantes en gang 365 kirker, og ble kalt Makedonias Jerusalem.
Klosterkirken
Neste besøk var i Beinbukta på halvøya Gradiste. På 1200- tallet før Kr. bodde her et neolittisk samfunn. De bodde i hytter bygd på påler ved Ohridsjøen, den dypeste og eldste innsjøen på Balkan.
Utsikt til beinbukta
Vi gikk ned til området og fikk sett hyttene, da jeg kikket ut i vannet så jeg mye småfisk. De sies at folket som bodde her hadde luker i hyttegulvet, der hovet de opp all fisken de trengte. Området står nå på UNESCO sin verdensarvliste.
Slik så hyttene ut
Mye fisk ved hyttene
Vi kjørte siste strekket til byen Ohrid, der sjekket vi inn på Inex Gorcia hotell. Jeg fikk et stort, fint rom. Senere spiste vi middag på en restaurant som het Belvedere. Den lå i sentrum, og hadde en spesiell innredning med gamle ting. Menyen var salat, så stekt ørret, dessert var kake. Maten var god.
Middag i Ohrid
Neste morgen etter frokost, skulle vi ut og se på byen som har ca. 50 000 innbyggere. Byen ligger ved østkysten av Ohridsjøen. Her skal være noen av de eldste steder i Europa. Vi kjørte først opp til åsen over byen. Først fortalte lokalguiden om et gammelt amfiteater, greske og romerske ruiner ligger under jorden.
Lokalguiden forklarer
Nå skulle vi spasere nedover veien fra åsen. Vi skulle også besøke en kirke bygd på gamle ruiner, St. Clement og Phantheleimons kirke. Fin utsikt underveis.
Utsikt oppe fra åsen
Kirken på gamle ruiner
Fin utsikt på vei nedover
Neste kirke vi skulle til, lå som et smykke i naturen, Den lå idyllisk på en bergknaus nede mot sjøen. Etter å ha sett den, gikk vi i smale gater mot sentrum.
Kirken nær sjøen
Gikk i smale gater
Så Sjøpromenade,
Tredje kirken vi besøkte lå i sentrum, Sofia- kirken, men fotoforbud. Det sies at i området var en kirke for hver dag i året, det var derfor Ohrid ble kalt Europas Jerusalem. Nå var det offisielle programmet over, vi hadde noen timer privat i byen, så skulle bussen hente oss. Jeg valgte å rusle rundt alene. Først var de tid for en pause på en kafé.
Forfriskning på uteservering
Jeg spaserte oppover gågaten med butikker på hver side. Jeg så også en moské. Jeg så litt på gamlebyen også. Jeg spiste lunsj på en kafé.
Fra gågaten
Starten på gamlebyen
Men nå begynte det å blåse og var litt småregn, nå ruslet jeg nede ved sjøsiden der bussen skulle hente oss. Her nede så jeg flere med fiskestenger som ventet på napp. Ved promenaden her var mye blomster, og flere blomstrende trær. Endelig kom bussen, for nå var det blitt surt ute. Denne kvelden spiste vi middag samlet.
Fiskere
venter på bussen
Søndag 30. april kjørte vi videre fra Ohrid. Målet var Skopje som er Makedonias hovedstad. Kjøreturen ville ta tre timer, og klokken 08.00 startet vi. Været var grått og det regnet da vi kjørte oppover mot høyden. Vi kjørte forbi mye skog, og var helt opp i 1200- meters høyde.
På vei videre
Da vi kom til Skopje, ble vi møtt av en lokalguide. Det første vi skulle se var Moder Theresas Museum Det ble åpnet i 2009, her så vi bilder og ting om den berømte nonnen.
Museet
Moder Theresa var født i Skopje i 1910. Hun ble nonne, og hun viet hele sitt liv til å hjelpe fattige og syke, særlig i India, særlig i Calcutta, og andre steder. Hun fikk Nobels fredspris i 1979, og ble opp høyd til helgen i 2016. Inne i museet var et glassmaleriet av henne.
Moder Theresa
Nå skulle vi se Skopje som er kjent for sine statuer. Det ble startet et prosjekt i 2010, det skulle vare til 2014. Det skulle bli en storstilt forvandling av sentrum, blant annet stod der en statue av Alexander den store.
Statuen
Skopje er Makedonias største by og hovedstad med om lag 700 000 innbyggere. Et stort jordskjelv som målte 6, 1 på skalaen kom i 1963 og la 90 % ab byens bygninger i grus, nesten 2500 personer døde. En katastrofe. Nå var sentrum fint med broer og statuer.
Fint i sentrum
Her var fine bruer I bakgrunnen på bildet under, ser vi den gamle, tyrkiske steinbrua fra 1909.
Vi besøkte gamlebyen. De gamle muslimske kvarterene, Old Bazar var spesielle med lave hus tett i tett.
Bruene
Fra gamlebyen
Vi spiste lunsj i gamlebyen i Skopje. Så kjørte vi videre mot grensen til det tredje landet. Da setter jeg opp Makedonia på listen som land nr.47 jeg har besøkt.
Makedonias flagg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar