På kjøretur med esel
Første gang på kameltur
Fra Agadirbukten
På rundreisen i Kina i 2000, var vi kommet til byen Hangzhou. Der var vi på utflukt til et område med te- plantasjer. Den som ville, kunne få prøve å plukke, jeg ville og syntes det var spennende. Etterpå fikk man se på sorteringen, og til slutt kjøpe. Jeg kjøpte en stor boks med te, og drakk opp absolutt alt. Det var god te.
Plukker te i Kina
Så på sortering, så
handel
På første besøket på Kreta, bodde vi ved en liten by som het Hersonissos. En dag vi kom fra stranden og var på vei mot hotellet, vinket en eldre greker på meg. Jeg gikk bort til hagegjerdet. Grekeren smilte og sa noe jeg ikke forstod, så gav han meg en rose. Jeg var klar over at sikkert mange fikk roser av den koselige karen, men jeg syntes det var hyggelig, og har aldri glemt det.
Svært hyggelig
Yngstemann på vei
til hotellet
På en ukes rundtur i Ungarn i 2003, var vi komne til byen Pécs. Derfra skulle vi på sykkeltur. Buss kjørte oss ca. en halvtime dit turen skulle starte. Vi fikk utlevert sykkel og hjelm, heldigvis var det søndag og rolig på veiene. Vi syklet 2,5 mil, og syklet gjennom flere landsbyer. Et sted var en kort pause, vi kunne ta noe å drikke og vi fikk utlevert epler, tre karer med trekkspill underholdt også.
Så siste stykket, til slutt ble vi hentet av bussen. Jeg syntes det var spennende.
Klar for sykkeltur
Pause på sykkelturen
På et cruise i greske farvatn i 2011, hadde skipet ankret opp på bukten ved Santorini. Jeg hadde besøkt byen før, men denne gangen skulle vi nesten alle i familiegruppe ri på esler til toppen. Da mitt esel var klart, kom jeg på plass på eselryggen, og eselet la i vei. Men først kun et stykke, så nektet det å gå. Jeg våget ikke røre meg, for eselet stod rett ved kanten iblant, og nedenfor var avgrunnen. Vi kom til toppen til slutt, men det var eselet som bestemte. Flere fra gruppen fortalte de hadde hatt samme problemet. Etter besøket i Santorini tok vi taubane ned til kaien igjen.
Artig å ri på esel
Fin utsikt fra toppen
Første gang jeg var på safari var i 2002. Vi var på en rundreise i Sør- Afrika, og var noen dager på safari i Bonganireservatet rett ved Krugerparken. I en pause ute i bushen hadde vi en prat med lokalguiden som sa han ville kjøpe meg. Det så ut som tanken fristet selgeren. Dette var selvsagt en spøk, og vi fikk oss en god latter. Om ettermiddagen dro vi på kveldssafari, på andre bildet ser vi stifinneren framme på pansere, vi var klare for kveldssafari.
Den spøkefulle guiden
Klar å dra på kveldssafari
Neste hending var for mange år siden, vi var i det som før var Jugoslavia, landet ble delt i 1991- 1992. I 2001 ble navnet Jugoslavia avskaffet. Vi bodde i en liten by som het Cavtat, og en kveld var vi på jugoslavisk aften. Da det var over, gikk vi til bussen. Men etter et lite stykke kjørte bussen seg fast under en gangbro. Sjåføren sa at vi alle måtte gå ut, men alle mennene måtte gå bak i bussen og hoppe. Vi som stod ute så mennene hopet opp og ned inne i bussen, men nå falt en eldre dame til jorden. Damen hadde besvimt. Jeg syntes synd i den unge guiden som lå på kne og prøvde å få liv i damen, samtidig som hun kastet et engstelig blikk bort til bussen som beveget seg under all hoppingen. Heldigvis våknet damen, og bussen kom seg løs. Vi tok plass i bussen og kom oss til hotellet. Jeg måtte dra på smilet, det var egentlig tragikomisk.
På jugoslavisk aften
Vi var å cruise i Karibia i 2010, og var nå i havn på St. Martin. Vi var på en privat utflukt og kjørte rundt på den vakre øya. Men til slutt kjørte vi til den kjente flyplassen Prinsesse Juliana. Det er der flya kommer så lavt innover stranda. Da vi var der, kom først et lite fly lavt innover, litt etter tok et stort fly av fra flyplassen, og passerte ikke langt over hodene på oss med en enorm støy. Det var artig å oppleve.
Først et lite fly
I 2008 var vi på en ukes rundtur i Bulgaria. Nå hadde vi kjørt fra Plovdiv og opp i fjellene til et sted som het Bansko, og sjekket inn på hotell. Om kvelden skulle vi spise middag ut i en skog, dit skulle vi dra med hest og kjerre. Vi satte oss på sidene av kjerren, klar å dra, men hesten nektet å gå. Først godsnakket kjørekaren med hesten, det hjalp ikke, så ble tonen hardere og til slutt kjeftet han. Da satte hesten av sted med et rykk og la i vei i litt av en fart, og vi holdt oss fast. Framme i skogbrynet ble vi møtt av damer i folkedrakter og menn som spilte. Damene bød på ferskt brød og salt blandet med krydder, samt et stort staup vin vi skulle ta en sup av. Det ble en morsom kveld.
Klare for tur
Jeg syntes min første tur på elefant var spennende, det var på en rundreise i Thailand rett før vi startet på år 2000. Vi var i Chiang Mai og var på en utflukt der vi først så elefanter som gjorde forskjellige ting, Så tok vi plass på en stor elefant med fører, og det digre dyret la i vei. Etter en lang stund i skogen nærmet vi oss stedet en fotograf stod klar, og bildet har jeg.
Først så vi på elefanter
Vi nærmer oss
Her passerer vi fotografen
Jeg vil avslutte del 1 med da jeg havnet i bryllup i Samarkand. Jeg var på reise i Usbekistan, og denne kvelden hadde vi spist middag, og noen av oss damene i reisegruppen ville ut og se på livet i Samarkand. Vi så intet utested, men så kom vi til et sted vi så mange som gikk opp en trapp og inn i et stort hus. Der er sikkert en restaurant, tenkte vi og gikk opp trappen og inn. Men vi stusset på at alle var så flott kledd, og inne var strålende pyntet og musikken spilte. Vi ble bydd opp til dans og bedt til bords. Da så jeg brudeparet oppe på scenen og forstod vi var duret rett inn i et bryllup. Men vi ble tatt godt imot, og vi var fram på scenen og gratulerte brudeparet og gav dem en gave. Så har jeg opplevd dette også tenkte jeg.
Først middag på hotellet
Bryllup i Usbekistan
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar