På reiser opplever og ser man mye, men det er ofte uforutsette ting som kan gjøre mest inntrykk, og som man husker best. I den siste tiden når coronaviruset har holdt de fleste av oss hjemme, har det vært god tid til å tenke. Nå vil jeg fortelle om noe av det jeg husker best.
Helst ingen besøk
til utlandet nå
Den hendelsen jeg skal fortelle om først, gjorde så stort inntrykk at jeg har aldri glemt det. Det er mange år siden, vi og våre to yngste var på to ukers ferie på Algarvekysten i Portugal. En dag hadde vi vært på stranden for sol og bad. Jeg tror det var en helg, for stranden var tettpakket med folk. Vi var på vei oppover stranden da vi plutselig hørte en kvinne skrike, det gikk etter hvert over i noen grusomme skrik. Vi stoppet opp og så folk hadde samlet seg flokkevis her og der i nærheten. Jeg gikk ned til nærmeste flokken og spurte hva som hadde skjedd. De fortalte at kvinnen ikke fant igjen babyen sin, den hadde nettopp lært å stabbe rundt, moren må ha dubbet av, for plutselig var den borte. Kvinnens skrik ble verre, hun ble ført bort, og vi hastet opp til hotellet. Denne hendelsen kom særlig tilbake da den tragiske saken om den britiske jenta Madeleine pågikk, det skjedde også der på Algarvekysten. Jeg fikk aldri greie på hva som hadde skjedd med babyen til kvinnen vi hørte.
På Algarvekysten
Tettpakket på stranden
En annen hendelse har også brent seg fast, den var ikke så tragisk, men likevel ser jeg den klart for meg. Vi var på en reise i Marokko, først en uke i Agadir, så en ukes rundreise. Bussen kjørte nå i Atlas fjellene, og hadde stoppet i en liten by, der gikk vi en privat runde. Plutselig så jeg en ungdom i fillete klær stod med ryggen mot en høy murkant og klødde ryggen. Begge hendene brukte han til å klø seg der han kom til på kroppen, samtidig som han beveget seg fra side til side ved murkanten. Det så ut som det aulet av småkryp på kroppen til stakkaren. Jeg begynner å klø bare jeg tenker på det. En stakkars fillefrans full av lopper og lus.
Det var i denne byen
Et sted i Atlasfjellene
Det jeg vil nevne nå kommer i en kategori som overgår alt, besøket i Auschwitz. I 2017 var tre fra familien på helgetur til Krakow, og tok da en privat taxi til den forferdelige utryddelsesleiren. Jeg hadde lest mye om leiren og hørt om grusomhetene der, men å se leiren med egne øyne, gjorde et enormt inntrykk. Når fangene ikke orket mer, gikk de på det elektriske gjerdet. Må aldri mer nazister få komme til makt. Er det noen som er undermennesker så er det nazister.
Elektrisk gjerde
ved brakkene
En av avrettelsesstedene
Så til noe helt annet, men skummelt nok. Jeg hadde aldri vært i Pompeii, men endelig ble det et besøk dit i 2013. Jeg var med på et cruise og båten lå i Napoli. Da tok vi en privat utflukt til Pompeii. Denne byen som ble begravd av et 6 m lag med aske. Vulkanen Vesuv kom med et enormt utbrudd i år 79, det varte i 2 dager. Byen ble ikke rammet av lava, men aske, dermed ble ikke byen ødelagt. Men det oppstod giftige gasser, så befolkningen døde. Vi så blant annet en ung gutt som satt på en trapp, han holdt en klut foran ansiktet, slik ble han funnet, forstenet. I 1748 ble Pompeii gjenoppdaget, men først i 1860- årene ble utgravningene seriøse. Jeg gikk i byen Pompeii, og var forundret over at så mye var igjen, og tenkte at så fort kan en ulykke ramme.
Mye igjen av byen
Slik satt gutten
på trappen
På besøk i Pompeii
Jeg må her også ta med et besøk i India, vi var i Varanasi. En kveld var vi en rotur på elven Ganges, og vi så likbålene som brant, det gjorde et stort inntrykk. Jeg så flere arbeidere i gang med å bære aske i fat det holdt på hodet, så tømte de det i store hauger med aske. Men jeg tok ikke bilder, det var for trist. Jeg tar her kun med et bilde fra Varanasi, tatt fra robåten før det ble mørkt. Men jeg ser for meg bålene og askehaugene, de blir ikke glemt.
Fra Varanasi
Spesiell person
Så til en helt annen historie, men spesiell der og da. For flere år siden var vi på en ukes rundtur med buss på Sicilia. Vi var denne dagen på vei fra Agrigento til Siracusa, men hadde stopp underveis. Et stopp var for privat lunsj i en liten by som het Piazza Armenia. Vi to kjøpte med mat og spiste picnic i en liten park. Da vi kom tilbake til bussen, var der en opphisset stemning. Utenfor stod den høye, staselige, svenske damen og noen av mennene som var med i reisegruppen. Så fikk vi historien. En romkvinne hadde nettopp kommet, hoppet opp og rev gullsmykket av den svenske damen, så la hun på sprang. Et par av mennene som så det, løp etter. Da de nesten tok henne igjen, stoppet hun og løftet det side skjørtet. Mennene stoppet forskrekket, kvinnen var helt naken under skjørtet. Denne forfjamselsen utnyttet kvinnen og løp inn mellom smale gater og forsvant. Dette skjedde mens vi var på vei tilbake, nå innså den svenske damen at smykket var tapt, og vi tok plass i bilen og dro videre.
Avreise fra Agrigento
Ved parken, rett
før det skjedde
Så en del år tilbake, vi var på campingtur i Danmark. En dag besøkte vi kjentfolk, nå skulle vi bare være en natt til i området før vi skulle videre. De tilbød oss å overnatte i feriehuset, og vi slo til. Neste morgen skulle jeg se til den yngste, men sengen var tom. Jeg spurte de andre, men alle trodde han sov. Nå ble det vill leting i alle rom, men ingen å se. Nå gikk det over i panikk, jeg gikk ut og begynte å lete. Da jeg kom til sandkassen satt han der i fred og ro og lekte. En utrolig lettelse, og vi lot gutten få leke videre en stund. Jeg tenkte på de som aldri finner sine igjen, men klarte ikke å forestille meg det.
På campingtur
En annen opplevelse var i Spania, vi var på ferie i Benidorm, og vi besøkte en gammel by. Den het Guadalest, en by bygd av araberne ca. 700 før Kr. Nå hadde vi spasert rundt i den lille byen, og de andre ville opp på toppen der kirken lå. Det var knallsterk sol og varmt, så jeg ville sitte nede i trappen og vente. De andre gikk, jeg ble svimmel. Jeg ble helt omtåket og tenkte jeg må ha drikke. Jeg begynte å gå, men nå var alt som i en tåke og jeg så ikke hvor jeg gikk. Jeg kjente noen tok meg i armen, og litt etter satt jeg i en stol. En stemme sa "drikk", jeg drakk. Stemmen sa "drikk alt". Da kjente jeg at kreftene kom tilbake og jeg så meg rundt. Jeg satt inne på en kafé, den unge kelneren spurte hvordan det gikk. Jeg takket for at han hadde hjulpet meg. Rett etter kom de andre. Etter dette har jeg som regel en flaske vann i hendene når jeg er ute og farter.
I Guadalest
Kirken på toppen
Jeg hadde aldri sett skikkelig slum før jeg kom til Johannesburg. Vi var på rundreise i Sør- Afrika og startet i turen i Johannesburg. Vi besøkte Soweto, et stort område, da så jeg også slum. Men vi besøkte først huset der Nelson Mandela hadde bodd, og det var i et bedre område, det gjorde også barnehjemmet vi besøkte. Men til slutt kjørte vi opp på en høyde og så ned på slum, det var ikke til å tro at folk kunne bo slik. Det gjorde et stort inntrykk.
Huset der Mandela
hadde bodd
Besøk i barnehjem
Så den fæle slummen
Fortsettelse lørdag 16. mai.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar