På tur til Rjukan, august 2021, del 1

En av gavene sist jul, var besøk på Vemork ved Rjukan. Turen skulle gjennomføres når det passet. Tirsdag passet det for både giver og meg. Jeg ble hentet kl. 09.30, og turen startet. Stephen kjørte, Binni satt klar framme, og jeg tok plass i baksetet. Nå skulle vi først til Kolsås og hente Helen. Hun stod klar, og tok plass, hun ville bli med på turen. Været var fint, og solen skinte. Vi passerte først Drammen, og tok bilder fra bilen. 

Passerer Drammen

Det første vi skulle besøke på vei mot Rjukan, var Heddal stavkirke som ligger i Notodden kommune. Vi parkerte, og spaserte mot kirken. Da så jeg rognebærtre fulle av dekorative røde bær, og der lå stavkirken.

Der lå kirken

På vei mot kirken

Heddal stavkirke lå der som et utrolig fint kunstverk. Kirken antar en er bygd i første halvdel av 1200- tallet. En antar det har stått en eldre kirke på stedet. Kirken er nevnt i skriftlige kilder fra 1315.  

 Kirken

Heddal stavkirke er 25 m lang, 17 m brei, og 29 m høg. Kirken tok seg fint ut med tre spir på toppen. Kirken ble restaurert og delvis ombygd på 1600-tallet.

Heddal stavkirke

Etter å ha kjøpt billett i et hus på andre siden av veien, gikk jeg inn. Først kom jeg til en svalgang som gikk rundt hele bygget. Så inn i kirken. Framme i koret så jeg den fine altertavla, og døpefonten tenkte jeg var den flott utskårne døpefonten med lang spir på toppen. Der stod også en benk i tre med kunstnerisk utskjæring. 

Fra koret

Talerstolen

Fra ene langsiden

Etter besøket i den staselige stavkirken, gikk vi over veien og bort til til en statue som stod der. I bakgrunnen så vi en stor, kvit prestegård, til høgre et avlangt bygg som sikkert hadde vært låven på

gården. Nå var der blant annet kafé og billettsalg til kirken.

Tidligere prestegård

 

Vi så nærmere på statuen av to personer som satt der. Ene personen viste en eldre dame, den andre var en yngre person. Den eldre personen tenkte jeg var en prestefrue på gården. På en plakat stod: Olea Greger 1881, ein av dei første samlarane av folketoner og viser, her i samtale med ein folkevisekveder. 

Statuen

Stavkirken, prestegården og det fine, grønne landskapet, minnet meg om de gamle bondefortellingene, særlig til Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg ventet nesten at Synnøve Solbakken skulle komme løpende rundt nova. Men nå dro vi videre.

Siste titt på Heddal stavkirke

  Vi kjørte videre og passerte Tinnsjøen, der så vi ved land var utstilt blant annet den gamle båten som hadde vært i trafikk  der før. Så kom vi til Dal kirke som ligger i Dalsgrenda, øst for Rjukan by. Der er en fin, liten, kvit kirke som første gangen ble nevnt i et skriv i 1401. Det er litt uenighet om kirken, men det sies også det ble en ny kirke i 1775. Det skal være bevart ting til dagens kirke ved ombygging på 1840- tallet. Vi var ikke inn, men beundret kirken utenfra.

Idyll fra Tinnsjøen

Båten nå til utstilling

Dal kirke

Fra en annen vinkel

Vi nærmet oss Rjukan, men stoppet først ved Rjukan kirke. Vi var ikke inn, men beundret den utenfra. Den er helt spesiell, bygd i stein, konstruert som en korskirke. Kirken er fra 1915, og har 350 plasser. 

Rjukan kirke

Ved kirken som ligger

i fint landskap

Utenfor kirken er et staselig frihetsmonument laget av Dyre Vaa. Det er til minne om falne i Andre verdenskrig. Nå gikk vi mot parkeringsplassen, og derfra så vi på utsikten. Så startet vi på siste del av besøket i Rjukan.

Minnesmerket sett fra siden

Fin utsikt

Del 2 i morgen.