Romaniareisen 2015, del 7

Det var fredag morgen den nest siste dagen i Romania. På det beskjedne hotellet hadde jeg en ganske malerisk utsikt. Frokostrommet hadde vegger som var dekorerte med mennesker, de så ut som glade personer fra 1920- tallet.

Utsikt fra rommet

Fra frokostrommet

Vi skulle på utflukt og klokken 09.00 kjørte vi ut fra Brasov. Jeg så at i utkanten av byen var hus som trengte oppussing. Da vi kom ut på landet var det første jeg så en saueflokk så lang som en hvit elv.
Landskapet var som vanlig grøderikt og fint.

Stor saueflokk

 

 Fint landskap

Første besøket var Festningen i Rasnov. Borgen lå oppe på en høgde. Bussen ble parkert og vi tok plass i en vogn som ble trukket av en traktor, på begge sider av veien var skog. Et stykke oppe i bakken var borearbeid i gang i veikanten. Boremaskinen var festet med en slange til en traktor som stod der. Da traktoren måtte mer til siden så vi kom forbi, ropte og skrek mannen med boremaskinen for slangen holdt på å ryke. Heldigvis gikk det bra.

Klar i vognen

Mannen med boremaskinen

  
Vi kom oss opp i høgda, der så vi festningen. Siste stykket opp måtte vi gå.

Vi kom oss opp

 
Festningen i Rasnov

Vi møtte på solide murer i det vi gikk inn på området. Borgen sies å være bygd av tyske riddere i 1215. Den var bygd som en del av forsvarsverket for landsbyene i nærheten. Borgen lå høgt og var vanskelig å innta i den urolige tiden.

Solide murer

Her oppe var god utsikt så de kunne følge med om det kom inntrengere. En del murer og andre rester fra gammel tid kunne vi se, men nå var her folk som solgte handverk og suvenirer.

God utsikt

Gamle rester

Da besøket var over, ruslet vi ut den solide porten og nedover til vognen som ventet. Den skulle ta oss med ned til bussen.

Den solide porten

Vognen ventet

Turen gikk videre med bussen, vi skulle se Bran- slottet, populært kalt Dracula- slottet. Siste svingene oppover der slottet var, kjørte vi forbi store, flotte hus og hoteller, så her måtte folk ha penger. Bussen ble parkert, vi spaserte siste biten til slottet.

Dracula- slottet

 
Den irske forfatteren som skrev grøsseren om Dracula, tror en har blitt inspirert av dette slottet. Vi gikk opp trapper og innom flere rom som jeg synes var små.

Små rom

Enda et rom

Slottet ble anlagt på 1300- tallet , men fungerte senere som grensepost mellom Valakia og Transilvania. Nå gikk vi flere trapper opp og så på utsikten.

Høgt oppe

Utmerket utsikt

Den gangen Romania hadde kongefamilie likte dronning Marie seg spesielt godt her. Jeg kjøpte et kort av henne og datteren. Kanskje hun likte seg i peisekroken? I 1920 etter Romanias samling, ble slottet kongelig residens. Så kom perioden med kommunisme, da ble kongefamilien landsforvist. Etterkommerne deres har fått igjen slottet, etter oppussing er det nå museum.

Kanskje dronningen likte seg i peisekroken?

Dronning Maria med yngste datteren prinsesse Ileana

Etter slottsbesøket spaserte vi ned til markedet. Vi gikk fire sammen, en av dem kjøpte seg en maske som skulle pynte opp på en vegg hjemme, så spiste vi privat lunsj i byen før vi returnerte tilbake til Brasov.

Masker å velge i

Tilbake i Brasov hadde vi privat tid. Det var strålende vær så jeg tok en spasertur alene i byen. Brasov sies å være den mest besøkte stedet i Romania. Byen er brukt til filmkulisser for flere historiske filmer.

Kirke i nærheten av hotellet

Fra torget

Om kvelden skulle vi spise middag i Poiana Brasov som er en moderne skiby. Vi kjørte ut fra Brasov og opp i høyden til et område med mange hotell, flere store og flotte. Vi spaserte til restauranten som var helt spesielt innredet. Da vi kom inn, ble vi møtt med musikk fra et sigøynerorkester. Vi ble plassert ved langbord.

Hagen ved restauranten

Spesiell innredning

På veggene hang mellom annet dyreskinn, der jeg satt var veggen pyntet med blant annet et ulveskinn. Først fikk vi spesialiteter dandert med grønnsaker, spesialitetene smakte godt.

Ved bordet

Spesialiteter

Hovedretten var kjøtt fra hjortedyr, villsvin, og bjørn, samt tilbehør. Jeg spiste litt av det, hva det var slags kjøtt aner jeg ikke, håper det ikke var bjørn. Orkesteret spilte under det meste av måltidet.

Sigøynergruppen spilte

Hva er bjørn her?

 
Det ble en spesiell aften i en spesiell restaurant. Jeg syntes det var spennende. På vei tilbake mot hotellet, stoppet vi på et utkikkspunkt og så utover bebyggelse og natur. Det ble en storartet avslutning på siste kvelden i Romania.

Ypperlig utsikt

 

Siste del om Romaniaturen kommer i morgen.