Fin kirke
Da vi alle var samlet, de to som ikke hadde dukket opp hørte vi ikke noe mer om. Vi spaserte oppover i høyden for å se den godt bevarte middelalderbyen i Sighisoara. Den eldste delen av byen er omsluttet av en bymur med mer enn 2 m tjukke murer. Først gikk vi til Klokketårnet.
Klokketårnet
Vi gikk flere trapper oppover i klokketårnet. Det er det opprinnelige Rådhuset fra 1280. Her oppe var en strålende utsikt over byen.
Strålende utsikt
Da vi kom ned på plassen foran tårnet, beundret vi det berømte uret fra 1600- tallet. Det spilte en kort melodi, og da roterte de 80 cm høge trefigurene.
Uret
Sighisoara har en unik gamleby med en pittoresk bebyggelse. De små husa stod der og nesten lente seg mot hverandre.
Fra gamlebyen
Pittoresk
Spesielt hjørne
Før vi spaserte mot toppen ble det en privat pause. Da kjøpte jeg kaffe og en Brownies og satt på en utekafe i det fine været. Det så jeg mange av de andre også gjorde. Her på torget var oppfrisket med blomster.
Her satt jeg
Blomster pyntet opp
Vi gikk mot høyden for å se Bergkirken. Det ble en ganske travel tur i en overbygget gang, etter 176 trinn var vi oppe. En kan ikke være dårlig til beins på slike turer.
Overbygget gang
Bergkirken var en solid bygning, en gotisk kirke som stod ferdig på 1500- tallet. På gravstedet ved kirken kan en fortsatt se tyske navn. Sighisoara var opprinnelig en Håndverksby som i sine velmaktsdager hadde hele 15 håndverkerlaug. Mange av innbyggerne var saksiske transilvanere.
Bergkirken
Inne
Etter dette besøket gikk vi tilbake nedover og gjennom en byport. Vi tok plass i bussen som ventet.
Solid port
Først kjørte vi et stykke på hovedveien før sjåføren svinget inn på en smal landevei innover på landsbygda. Vi passerte dyrket mark og store flokker med kyr.
Flokk med kyr
Vi kjørte forbi landsbyer som sigøynere bodde, de var ganske miserable. Så kom vi til landsbyen Viscri.
Fra landsby
Snart framme
Vi gikk inn i hagen til det huset vi skulle spise lunsj. Ute på vollen stod bord med glass, for først skulle vi smake vin. Sjefen forklarte type og sort.
Ute på vollen
Etterpå var det lunsj, inne var dekket på to langbord og vi tok plass. Først fikk vi smake på brandy laget av plommer, men i bittesmå glass. Menyen var først suppe, så en kjøttrett, og til slutt kake.
Forretten
Ved lunsjbordet
Etter lunsjen ventet hest og vogner ute på veien og vi gikk ut og tok plass 5-6 i hver vogn. Det ble en livlig kjøretur gjennom landsbyen, en flokk med gås søkte skjul.
Her står vår ekvipasje
Flokken med gås rømmer
Vi skulle besøke en av saksernes befestede kirker som står på verdensarvlisten. Den tidligere befolkningen i området her bestod mest av tyskere, men er nå redusert til 15- 20 personer. Nå bor her mest romfolk. Kirken ble reist på 1400- tallet.
Kirken
Kirken var stor og så litt dyster ut. Den er enkel med tjukke steinvegger. Her var blitt bygd en kirke på 1200- tallet, men ble ødelagt ved tartarinvasjonen på 1240- tallet. Denne kirken her ble reist på 1400- tallet. Kirkerommet var enkelt, men ganske fint.
Inne
Vi gikk fra kirken og til vognene der hester og førere ventet. Vi tok plass i vår vogn.
Vi dro fra kirken
På plass i vognen
Prins Charles har kjøpt to hus her og restaurert. Han har kjæreste her, sa de, men det tror jeg han er for gammel til, det er sikkert en myte. Det ble en livlig tur tilbake også, folk vinket til de livlige utlendingene.
På vei til bussen
Tilbake ved bussen, tok alle plass og vi kjørte mot hotellet i Sighisoara. Der ble det senere samlet middag på hotellet. Menyen var først blomkålgrateng, så schnitzel, dessert sorbet på ananas. Enda en spennende dag I Transilvania var over.
På hjemvei
Desserten fra middagen
Fortsettelse følger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar