Besøk i Heidiland,del 5. mai 2019

Vi kjørte fra Liechtenstein og tilbake til Sveits. Nå skulle vi kjøre gjennom området som blir kalt Heidiland. Først passerte vi små vingårder. Så kjørte vi forbi huset der forfatterinnen Johanna Spyri hadde bodd. Hun levde fra 1827- 1901. Det var hun som skrev boken Heidi i 1880, året etter kom en oppfølger om Heidi. De to delene er ofte i samme bok. Bøkene ble svært populære og er gitt ut på over 50 språk, også på norsk. Det kom flere oversettelser på norsk etter hvert. Halldis Moren Vesaas oversatte den til nynorsk i 1969. Jeg leste boken da jeg gikk i en av klassene i barneskolen, jeg lånte den i skoleutlånet.

Små vingårder

Huset der forfatterinnen

hadde bodd

Johanna Spyri

Nå kjørte vi i det sveitsiske landskapet der Heidi bodde i grønt, bølgende landskap. Så svinget bussen til høyre inn på en vei, så et kort stykke oppover og parkerte. Vider gikk vi et stykke oppover en bakke, før vi fulgte veien til høyre gjennom et bondeland, slikt vi leser om i gamle eventyr. Vi så  kuer beitet på grønne enger og hørte kubjellene. 

I romantisk bondeland

Kuene beitet

Vi gikk siste stykket, og der lå huset Heidi hadde bodd. Jenta som var modell for Heidi vokste opp her. Hun kom til bestefaren 5 år gammel da hun ble foreldreløs, og her vokste hun opp hos beste faren. Hun het ikke Heidi, men jeg husker ikke navnet. I nærheten stod en statue med buskap. Vi kjøpte billetter og gikk inn i huset. 

Huset "Heidi" vokste opp

Sammen med statuen

Forfatterinnen hadde i sin ungdom vært på ferie i dette området og kjente "Heidi" og bestefaren. Miljøet og personene inspirerte forfatterinnen til å skrive boken, men kalte jenta for Heidi. I boken er også gjetergutten Peter, om han også var en reell person eller bare lagt til, vet jeg ikke. Guiden fortalte at bestefaren til jenta var en helt annen person enn de forfatterinnen har skrevet i boken, men det var sikkert for å gi fortellingen mer spenning. Senere blir Heidi selskapspike for en svakelig pike fra et rikmannshjem. Nå gikk vi rundt i huset, vi gikk opp en smal, bratt trapp til andre etasje der de fleste rommene var. Figurer skulle forestille Heidi og Peter.

Inne i huset

Sammen med "Heidi" og Peter 

     Utsikt fra et av rommene

Etterpå gikk jeg til museet som viste bilder om bøkene, og filmene som var basert på boken. Det var laget hele filmer basert på boken Heidi over 20 ganger. Jeg tok foto av bilde fra filmen som ble spilt inn i 1937 med Shirley Temple. Etterpå ruslet vi rundt på tunet.

Fra filmen i 1937

Ute på tunet

Fin utsikt

Jeg var innom utsalget, men der var svindyrt, ca. 500 kr for en t- skjorte til barn. Utenfor stod en statue laget av tre som viste Heidi med en geit. Navnet som står der er navnet på stedet. Nedenfor huset var geiter.

Statuen

Geiter

Etter dette besøket spaserte vi tilbake til bussen gjennom det fine landskapet. Her oppe i dalen var utmerket utsikt. Igjen så vi kuene beite og det ringte i kubjeller. Plutselig la de på sprang da de så eieren, eller kanskje det var gjeteren. Så et siste bilde ved en gruppe figurer, det stod nesten helt nede 

ved veien.

Fint landskap

Sammen med figurene

Så fortsatte vi bussturen siste stykket mot Zürich. Dette hadde vært litt av en utflukt, nå hadde jeg sett mye av landskapet i Sveits, samt besøkt Liechtenstein og sett området som kalles Heidiland. Da jeg gikk av bussen føltes de nesten som om jeg kom ut fra et eventyr.

Slutten på eventyret

 Det var fortsatt tidlig kveld, men bestemte oss for en tidlig middag denne kvelden også, og gikk inn på restauranten N- 68. Jeg valgte som ofte før italiensk, det ble bolognese med penna. På veien tilbake til hotellet passerte vi en bru stappfull av hengelås. Denne trenden ser ut for å ha nådd mye av verden, i alle fall i Europa. Med så mange inntrykk, ble det en tidlig kveld på meg.

Middag

   

Hengelås er blitt

en trend

Fortsettelse.