Reise på Island i 1998, mai 2019

Jeg har en gang besøkt Island, det var sommeren 1998. Sagaøya er min farmor, og min fars fødested, men flyttet hit til Norge. Det var kjekt i barndommen da farmor som hadde pikenavnet Sigridur Bendiksdottir kom på besøk og jeg satt på fanget hennes og hun sang islandske sanger. Nå var hun borte, men vi hadde slektninger på Island. Sommeren 1998 var det klart for sommertur til Island.

Kart over Island, og
ruten vi fulgte

Det regnet i Oslo da vi dro til Fornebu og tok fly til Reykjavik og landet på Keflavik flyplass. I hovedstaden Reykjavik var strålende sol, og en usedvanlig klar luft. Vi tok inn på hotell Lind i Reykjavik, vi skulle videre neste dag. Nå hadde vi flere timer til å se hovedstaden.

Fra havneområdet

Vi så en staselig kirke, Hallgrimskirken, den var stengt, men vi skulle tilbake til Reykjavik, vi ville besøke den da. Men den romersk katolske katedralen var åpen og vi gikk inn. Den var stor og imponerende.

Hallgrimskirken

Katedralen

Fra kirkerommet

Reykjavik er blant verdens minste hovedsteder, med rundt 125 000 innbyggere. Byens hovedgater er Austurstræti, Bankastræti og Laugavegur. I sentrum av byen ligger de fargeglade husa tett. Rundt den gamle byen ligg den mer moderne arkitekturen.

Reykjavik

Neste morgen skulle vi videre, men gikk en rask tur, og så da nedover mot havna. Klokken 13.00 skulle vi bli med lokalbuss til Saudakrokur der Hjalti bodde, det var han og familien vi skulle bli hos et par dager. Vi kjørte gjennom skiftende landskap, og hadde et par stopp. Vi var framme 18. 30 og møtt av Hjalti som tok oss med hjem der det ble middag. Nå møtte vi fruen, samt datteren Maria. 

Hjalti tok oss med til et utsiktspunkt så vi fikk se utover Saudakrokur.

Lokalbussen

Ved middagsbordet

Utsikt over stedet

 Etter en god frokost tok Hjalti oss med til arbeidsplassen sin, der han var sjef. Han er historiker og visste det som var å vite om lokalhistorie, og den islandske historien. Han tok oss med til Glaumbær som ble folkemuseum i 1952. Det er et typisk døme på et stort gårdsanlegg fra middelalderen. Og vi så den kjente Vidimyrarkirkja som fra gammel tid har vært kirke for Vidimyrar sogn i Skagafjord.

Ved Glaumbær museum

Vidirmyrarkirkja

      

Vi besøkte Siglufjördur som lå i et snørikt distrikt. Det er den mest berømte sildebyen i verden, fra 1903 og 40 år framover i tid. I glanstiden var her 23 saltingssteder, og produksjon av olje og mel i 5 fabrikker. I dårlig vær kunne her ligge 100 sildebåter i havn eller ute i fjorden. I sesongen kunne her være 10 000 personer . Vi besøkte Sildemuseet i Roaldsbrakki bygd i 1907, og oppkalt etter brødrene Roald fra Ålesind. Her var største saltingsplassen på Island med fire landingskaier. I 1916 ble her saltet hele 30 000 tønner med sild. Sjefen ved museet bød på saltesild og Svartedaude, men kun et lite beger, for det var sterke saker.

Hjalti Ved Roaldsbrakki

 
Servering ved museet

Hjalti tok oss også med til Akureyri som er Islands tredje største by med rundt 12 000 innbyggere. Det var en fin by omkranset av snødekte fjell enda det var juli. Nå ville Hjalti kjøre oss til Myvatn der vi skulle starte resten av reisen på Island.

I Akureyri

På turen viste han oss Gudefossen. Torgrim var lovsigemann på Island da kristendommen skulle innføres. Det kom til uenigheter, men Torgrim som var sjef for gamletrua tenkte lenge, så kasta han de gamle gudebildene av Tor og Odin i fossen, dermed ble de enige og fossen fikk dette navnet.

 Foran Gudefossen

Island er som kjent et vulkansk område, og man ser mye lava og kokende kilder. Vi besøkte også en gård  som søsteren til Hjalti og hennes familie driver her oppe mot Nordishavet. Her ble det middag før vi fortsatte turen.

Mye lava

Kokende kilde

Hjalti, datteren og

familien vi besøkte

På siste strekket denne dagen så vi enda en foss, Dettifoss. Om kvelden kjørte Hjalti og datteren tilbake, og vi overnattet i Myvatnområdet, og der krydde det ute av mygg, vi skyndte oss i hus.

Ved Dettifoss

Myvatnområdet

    Neste morgen tok vi lokalbuss videre og første stopp var Egilstadir der vi gikk av bussen, og vi overnattet der. Egilstadir er eneste byen på Island som ikke ligger ved sjøen. Neste dag tok vi lokalbussen til Høfn, der gikk vi også av og overnatet på hotell. Fra hotellet i Høfn hadde vi utsikt bort til et utløp av Vatnajökull.

I Egilstadir

Utsikt fra hotellet

i Høfn

Søndag morgen tok vi lokalbuss siste strekket til Reykjavik. Vi kjørte langs Vatnajökull, og første stopp var ved en islagune, og vi var nær breen. Denne isbreen er Islands og Europas største. Om lag 12 % av Island er breer. På turen så vi ut mot der det siste store vulkan utbruddet var på Island. I 1973 ble Vestmannaeyjar ødelagt.

Ved Vatnajökull

I Reykjavik tok vi inn på hotell Ódinsvé, og neste dag dro vi på utflukt for å se forskjellige kjente steder. Vi så blant annet den kjente geysiren Strokkur, og vandret på Thingvellir. På en annen utflukt besøkte vi blant annet Den blå lagune, der ble det bad i naturens varme vann.

Strokkur

På  Thingvellir

Bad i Den blå lagune

Det ble 10 dager med opplevelser på Island. Vi hadde fullt program hele tiden, og så mye av Sagaøya. Siden Hjalti viste oss rundt første dagene, fikk vi sett og hørt mer lokalhistorie, og vi øste av hans kunnskap om Island. Å følge lokalbuss rundt resten  av landet var også interessant. Samlet fikk jeg sett mye av min farmors hjemland, og sett traktene ved Skagafjord der min far vokste opp. Samlet ble turen en stor opplevelse med mange inntrykk. Bildene under er fra siste dagen i Reykjavik.

Eldste huset i Reykjavik

Avskjedsmiddag på

Humarhusid

       

Da kan jeg føre opp Island som land nr. 23 som jeg har besøkt. Denne øya som er den nest største i Europa. Et vulkansk område. På turen så vi i vulkanen Hekla som er den største. De er nøye med å holde språket sitt rent islandsk. Island har også en personlig betydning siden slekten på farsiden kommer fra  Sagaøya.

Flagget til Island

.