Julegave
Fra dalen vi kjørte nedover i Sveits denne lørdagen 4. mai, så vi ned til Liechtenstein, det lille landet som ligger ved Alpene i Sentral- Europa. Liechtenstein er et fyrstedømme, og det minste tysktalende landet i verden. Landet har mest fjellandskap, men også litt lavland, her bor knapt 38 000 innbyggere. Liechtenstein har 11 kommuner, og religionen er katolsk.
Kart over Liechtenstein
Utsikt til Liechtenstein
Vi krysset elven Rhinen på vei mot hovedstaden Vaduz. Fyrstedømmet går tilbake til 1342 da den sørlige delen av landet ble det selvstendige grevskapet Vaduz. Senere kom resten av landet til, opp høyd til fyrstested i 1719. Liechtenstein var nøytralt under begge verdenskrigene på 1900- tallet.
Krysser Rhinen
Vi kjørte videre mot Vaduz og det første jeg så var fyrsteslottet som tronet oppe i åsen over byen. Der bor fyrstefamilien av Liechtenstein som regnes blant de eldste fyrstefamiliene i Europa. I 1136 ble navnet brukt for første gang. Navnet stammer fra borgen Liechtenstein sør for Wien. I dag er navnet brukt på fyrsten og hans hus. I 1989 overtok fyrst Hans- Adam II etter sin far, han og hans fyrstinne Marie fikk 4 barn. Den eldste som var prins Alois, er nå prinsregent og tronfølger. Han tok over etter sin far i 2004, men får ikke fyrstetittelen før hans far er død.
Fyrsteslottet
Fyrsteparet som gikk
av i 1989
Prinsregenten som tok
over i 2004
Vi kjørte inn i hovedstaden og bussen parkerte. Nå hadde vi tiden her privat. Jeg var forundret over hvor liten hovedstaden var, om lag sånn som Ulsteinvik. Vaduz har 5788 personer, Ulsteinvik har flere innbyggere, og jeg tror sannelig Vaduz er mindre enn der serien "Heimebane" er spilt inn. Rett ved parkeringsplassen her var et spesielt hus.
Spesielt hus
Vi var rett ved hovedgaten og så et par høyhus. Nå hørte vi at noe foregikk i hovedgaten og gikk nærmere. Det var kappløp for barn i forskjellige aldersgrupper. Jeg så ett av dem. En voksen person startet ved å sykle i stor fart foran, så kom barna halsende etter. Jeg hørte jubelropene da de første kom i mål og vant sin gruppe. Jeg går ut ifra at familiene deres var der og heiet.
Høyhus
Kappløp
Vi satte oss på en uteservering rett ved hovedgaten og så på det som skjedde i hovedgaten og publikum som heiet. Jeg syntes et glass rosévin var på sin plass siden jeg besøkte hovedstaden i Liechtenstein. Så kjøpte jeg kort og magnet fra Vaduz, før vi gikk en liten runde til.
Fra uteserveringen
Utsikt mot åsen
Med flagget til
Liechtenstein
Vi ruslet mot parkeringen der bussen skulle stå. Vi kom forbi en bank og snakket da om at Liechtenstein er et skatteparadis, de har svært gunstige skatteregler. På en liste av de 10 største skatteparadis, står Liechtenstein som nr. 5.
Banken
Vaduz Schloss så vi som et landemerke over byen. En del av slottet er fra 1200- tallet. Første gangen det var nevnt i skriftlige kilder var i 1150. I 1712 ble grevskapet kjøpt av fyrstefamilien Liechsten stein . I 1723 ble Parlamentet lagt hit til Liechtenstein.
Et landemerke
Fra parkeringsplassen
Utsikt
Så kom guiden og sa vi måtte gå til et annet sted der bussen stod. På vei dit så jeg en spesiell blomsterkasse. Så en siste titt på utsikten til Alpene. Før vi tok plass i bussen og kjørte ut fra Vaduz.
Blomsterkassen
Nå kjørte vi på broen over Rhinen som da vi kom, så kjørte vi videre inn i Sveits. Besøket i Vaduz i Liechtenstein var en artig opplevelse. Jeg visste lite om det lille landet, og den lille hovedstaden før denne turen. Her lærte jeg mye, og spennende å se denne staten ledet av en fyrste. Nå kan jeg notere dette landet som nr. 19 i min oversikt.
Vi er i Alpene
Fortsettelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar