Tur til Texas 2018, del 12

Denne søndag morgen våknet jeg opp i Houston, den fjerde største by i USA med over 2,3 millioner innbyggere. men fem millioner bor i urbane strøk rundt Houston. Byen ble grunnlagt i 1836 og fikk bystatus året etter. Houston har vært en av USAs raskest voksende byer. Særlig folk knyttet til olje bransjen har kommet hit. Houston har egentlig ikke noe sentrum, men et stort område sammenvokst av forskjellige forretningsdistrikt og forsteder. Nå ville jeg gå en rask morgentur for å se på byen i distriktet vi bodde, og fikk med meg en av de andre.

Fra Houston

Fra en gate

Her var ikke bare skyskrapere, men også lavere hus, grønne pletter og fontener. Om lag 5000 nord menn bor i Houston, og i byen er norsk generalkonsul. I 1963 mistet 43 mennesker livet her i orkanen Carla som ødela for 13 milliarder norske kroner.

Fontener

 I Houston

Vi gikk til Rådhuset som ligger fint til, nesten som i en liten park. Jeg så også lavere hus blant alle skyskraperne, og sykkelveiene i byen var grønne og de var ikke å ta feil av.

Rådhuset

Lavere hus

Skyskrapere

Fra sykkelveien

På vei tilbake til hotellet passerte vi en ungdom som satt på fortauet som en statue, helt borte, jeg tror han var totalt ruset. Han var fin i klærne og så ikke ut som en uteligger, bare en ungdom som var helt neddopet. Men dette var en sak for politiet, ikke for oss, men jeg synes det var grusomt. Tok selvsagt ikke bilde, men av husene i nærheten. Jeg syntes Houston var en fin by, jeg skulle gjerne sett mer. 

Vi nærmer oss hotellet

Tilbake på hotellet tok vi en rask frokost før vi sjekket ut. Bilen stod klar da vi kom ut, klokken var rundt 12.00 da vi kjørte ut fra Houston.

Bagasjen min står klar

Vi kjørte ikke langt før det ble stopp for kø, og vi så røyk lenger framme ved veien. Etter om lag et kvarter, begynte køen å sige framover. Da vi passerte ulykkesstedet, stod fortsatt politiet der, pluss jeg så en vanlig personbil totalt utbrent, kun skallet igjen. En slik ulykke kunne ingen overleve uten å kommet seg ut, men hva som hadde skjedd er ikke godt å si.

Det ble kø

Kun politi ved

ulykkesstedet

Kursen var nå til Galveston, men vi skulle ha et stopp på vei dit. Det ble et stopp på to timer på Houston Space Center. Vi hadde kjøpt billetter før vi reiste til USA. Det første jeg så etter vi hadde parkert var et digert fly med et mindre på toppen. Jeg lurte på om det var en romferge.

Romferge?

USAs store romfartskontrollsenter er her ved Houston. Lyndon B. Johnsons Space Center i regi av NASA. Først fulgte vi et lite åpent tog på det enormt store området. Vi gikk av på to plasser og så nærmere på ting. Et sted var der de hadde det første apparatene de brukte ved kontroll av oppskyting. Det var ikke rare greiene i forhold til i dag. Vi passerte også svære, avlange hus de måtte bruke ved bygging av svære fartøyene

Fra første stoppet

Slik var starten på

kontrollrommet   

Avlangt bygg

På dette store området var grønne plener og trær, jeg så også minneplater over avdøde astronauter. På de store parkeringsplassene for de ansatte på området var nesten ingen biler, for vi var der på en søndag. Men noen sykler, de skulle vise hva mange brukte som framkomstmidler helt i starten.

Sykler

Minneplater

Tilbake ved det jeg vil kalle Rommuseet så vi en svær rakett. Mennesker har alltid drømt om å reise i verdensrommet. Kun amerikanske astronauter har reist så langt som til Månen. Neil Armstrong og Edwin Aldrin var de to første av 12 personer som har gått på Månens overflate. Ingen har reist lenger enn det. De amerikanske romfergene ble utviklet på 1970- tallet, første oppskyting var i 1981. 

Romfarthistorie

   

  Inne gikk vi i hallene der de enorme Apollo gigantene var. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. De hadde en masse på 45 tonn. Etter hvert kom romfergene. Romstasjonene er større enn de andre romskipene, de skytes opp i bane rundt Jorden uten mennesker om bord. Astronautene blir fraktet til og fra romstasjonene med romskip eller romferge. De utfører eksperimenter. En romstasjon kan ikke vende tilbake til Jorden, den brenner opp i atmosfæren eller faller ned. Det ble utviklingen, men jeg ble imponert over det vi så av starten på eventyret.

Inne på museet

Se på størrelsen

Bilder av astronauter

Jeg var målløs,

enorme saker

Jorden sett fra månen

Vi var inn i en romferge

Et bilde til

fra romfergen 

 Jeg var svært imponert over det jeg hadde sett, det ble noe annet å se det, enn å bare lese om det. Astronauter må være av de flinkeste og modigste mennesker i hele verden. Og tenk på for noen hoder som er i sving før alt er klart til oppskyting. Men nå måtte vi videre, og kjørte i retning Galveston. Da vi nærmet oss, så vi første glimtet fra Mexicogolfen.

Vi nærmer oss Galveston

I Galveston sjekket vi inn på hotell Galvez som lå rett ved Mexicogolfen. Et gammelt ærverdig hotell i kolonistil. Her skulle vi bo de tre siste nettene i Texas. Men vi måtte vente et par timer på rommene. Vi ventet ved bassengområdet. Da vi fikk rommet var jeg skuffet. Det var det dårligste rommet på hele turen. Rommet lå i andre etasje med nesten ingen utsikt. Sengene var heldigvis grei nok. 

Hotellet var fint i

kolonistil

Da vi var kommet i orden, gikk vi en tur på strandpromenaden og inn mot piren. Da så vi en vielse som var i gang på stranden, men det var få gjester. Idyllisk innover mot piren.

Vielse på gang

Idyllisk ved piren

Flere ble igjen på underholdningsstedene ved piren, men tre av oss gikk tilbake til hotellet og satt ute på terrassen ved hotellet og så på solnedgangen. Så kom et flott fyrverkeri. 

På terrassen ved hotellet

Solnedgang over palmer

og Mexicogolfen

Fyrverkeri

Senere kom de andre og vi spiste middag samlet på hotellet. Jeg spiste standard hamburger og den var meget god, heldigvis en overkommelig størrelse. Det var vår første kveld i Galveston.

Min middag

 Fortsettelse.