Jeg våknet opp i Forth Worth lørdag morgen 28. juli. Jeg så på kunsten som hang på ene veggen på rommet. Maleriet viste en cowboy på en steilende hest, og tankene gikk da til det jeg hadde sett dagen før. Da hadde jeg sett cowboyer som kom gjennom gaten med en bøling kveg. Det var tillaget for turister, men viste egentlig gammel historie. For på Fort Worth Stockyards lå på 1800- tallet et enormt kvegmarked midt i byen. Her på stedet kunne cowboyene slappe av, for på den tiden var dette siste stoppested før de skulle videre til fiendtlig indianerland. I 1976 fikk stedet historisk status. Nå pakket jeg det siste på rommet, jeg var klar til å sjekke ut fra hotell Omni sammen med de andre.
Kunsten på rommet
Resepsjonen på hotell Omni
Nå skulle kjøreturen i Texas starte. Familien Byrne hadde en bil, for de var fire, foreldre og to tenåringsjenter. De hentet bilen nær hotellet. Vi fire andre tok taxi til flyplassen for å hente bilen vi hadde leid før vi reiste. Dallas Forth Worth flyplass ligger om lag halvveis mellom de to byene Dallas og Forth Worth, og er en av de travleste i verden. Mads, samboeren til Therese, var hovedsjåfør, Helen var stand in. Jeg var kun turist og satte meg inn i baksetet. Vi var klar for kjøreturen i Texas.
Fin leiebil, en Honda
Texas er den nest største delstaten i USA både i areal og folketall. Her bor om lag 25 millioner mennesker. Ved oljefunn på 1900- tallet fikk Texas en kolossal oppsving, og er en av USAs rikeste stater. Texas ligger sørøst i USA, og grenser blant annet til Mexico i sørvest. Indianerstammer som har bodd innenfor dagens grenser i Texas er mange, jeg kan nevne Apasje, Cherokee og Wichita.
USA
Texas
Kursen var mot Amarillo som ligger i den nordvestlige delen av Texas, så det ville bli langt å kjøre denne dagen, men vi ville se noe spesielt nær Amarillo, derfor satte vi kursen dit. Etter vært stoppet vi, også for å spise lunsj. Jeg så mange vindmøller på denne strekningen, senere beitemarker så langt jeg kunne se, men også gulaktige åkrer. Vi passerte også farmer, et sted beitet svart kveg. Men vanskelig å ta bilder under fart.
Stoppested
Vindmøller
Åkrer
Ute på landsbygda
Da vi kom til Amarillo, kjørte vi rett igjennom, for det vi skulle se her lå litt utenfor. Den kjente Route 66 går gjennom Amarillo. Bilen ble parkert, og med en gang så jeg bilene ute på en slette.
Vi kjører gjennom Amarillo
Dette skulle vi se
Her lå The Cadillac Ranch, det er et landemerke på Route 66 i Amarillo. Vi gikk nærmere og så 10 biler i rekke etter hverandre halvt begravd med fronten i bakken. dette er egentlig et kunstverk av Art Farm fra 1974. På stedet lå masse spraybokser, mange synes det hører med å spraye på bilene. Cadillac Ranch har den kjente sangeren Bruce Springsteen sunget om. Personlig synes jeg det var spesielt å se.
Underlig å se
Cadillac Ranch
Vi kjørte tilbake til Amarillo og sjekket inn på hotellet vi skulle bo kun en natt. Hamton Inn & Suites hadde store, fine rom. Etterpå gikk vi ut for å se på stedet. I området finnes store farmer. Bosetningen var først kalt Oreida, men skiftet til Amarillo. Man tror det kanskje stammer fra de gule urtene som det var mye av her om våren. Byen ble grunnlagt i 1887. I mai 1982 ble Amarillos vestlige forsteder rammet av en sterk tornado som gjorde stor skade.
Store rom på
Hamton Inn
Vi var ved Route 66
Vi skulle se et kjent cowboylokale, men først så vi på de mange, små, fine husene. Husene hadde kvikke farger, og mange av dem var små hotell.
Festlige hus
Mange var små hotell
Så gikk vi til det kjente lokalet, først gjennom en overbygd veranda. Inne i lokalet så jeg først på lokalet, så hørte vi på en kar som sang westernlåter. Inne var forskjellig jeg så nærmere på mens vi var der.
Først fra verandaen
Fra lokalet
Sangeren
Svær støvel
Hva skjer her
Middag spiste vi på Big Texan Opry Steak House, og kom inn i en helt spesielt innredet restaurant. Vi satte oss ved vårt bord, vi spiste alle åtte samlet middag. Jeg så kokkene i full gang med å lage middag.
Spesiell innredning
Denne kvelden bestilte jeg hamburger, man kan ikke være i USA og ikke smake det. Men det ble ingen ting mot det som foregikk på en liten scene. Det var en konkurranse som er på denne restauranten. Klarer du å spise det store kjøttstykket på tallerkenen, får du maten gratis pluss en god slump med penger. Jeg husker ikke hva kjøttstykket vog, men det var stort. Jeg gikk bort og så på kveldens mann som ville prøve seg. Han ble heiet fram, men jeg tror han ikke orket alt. Men han prøvde, det skal han ha. Jeg synes i alle fall at det var en artig kveld.
Min lille hamburger
Men dette!
Fortsettelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar