Tur til Texas 2018, del 9

Etter å ha spist frokost torsdag morgen, gikk jeg ut på verandaen utenfor frokostrommet og så ned på gaten, og da oppdaget jeg også figuren av en ugle som var festet på rekkverket. Den hadde jeg ikke lagt merke til før, og lurte på hvorfor akkurat en ugle var valgt. Uglen står for klokskap, hvis jeg husker rett. Men det var avreisedag, dermed tilbake til rommet og hente bagasjen, så utsjekking.

Uglen

  Venter på avreise

Målet i dag var å kjøre til byen San Antonio, men først skulle vi ha et stopp og se et sted på veien dit. Dermed ble det kun en kjøretur på ca. 40 minutter før vi svinget inn og parkerte i en gammel by som het Gruene. I midten av 1840- årene kom tyske innvandrere til Texas. De første som kom til stedet her var Ernest Gruene og hans kone Antoinet, de fikk bygd seg hus og bosatte seg her. Senere dyrket Ernest og hans to sønner bomull på markene i området. Gruene vokste etter hvert, og i 1878 ble Gruene Hall bygd, her var dansehallen. Det var den gang. I tidens løp ble det tilbakegang, Gruene ble nærmest en spøkelsesby. Men i 1970- og 1980- årene ble det restaurering av stedet. Blant annet ble Gruene Hall restaurert. Det var dette huset vi nå spesielt ville se.

Gruene Hall

Inne i huset

Vi gikk først gjennom baren, videre gjennom en gang med bilder på veggen, de var av kjendiser fra gamle dager. Så inn i dansesalen. Tenk for et liv her var den tiden farmere og cowboyer svinget damene her, tenkte jeg. Hivens musikk lød i salen. Her skal danses, tenkte jeg videre og gikk ut på gulvet og tok en svingom. Therese var lynrask og filmet med mobilen, ikke nok med det, hun sendte filmsnutten som snapchat til flere i familien som ikke var med på turen. Men det viktigste var at jeg har svinget meg i den eldste dansehallen i USA. Kjekt å ha på Reise- CVen.

Gamle bilder på veggen

 

I dansehallen, før jeg gikk ut

på gulvet og tok en svingom

      

 Da vi dro, så jeg dette hadde vært et gammelt sted, for vi passerte gamle hus. Så kjørte vi videre. veiene er godt utbygde i USA, slik også i Texas. Jeg har aldri sett så mange biler som her, men her er lange strekninger, så folk er avhengig av bil. Nå hadde vi igjen en knapp times kjøretur før vi var i San Antonio.

Gammelt hus i Gruene

Veier og biler

Framme i San Antonio sjekket vi inn på hotell Contessa, også her for to netter. Nå fikk vi ikke bare et soverom, men også en liten salong. Vi hadde utsikt ned til River Walk. Alle hotellene var bestilt før vi reiste, de fleste av dem i god tid før avreise. Derfor måtte reiseplanen holdes nøye.

Salongen ved soverommet

Utsikt fra rommet

Vi bestemte oss for å gå en tur på River Walk, der ville vi også finne et lunsjsted. San Antonioelven strekker seg herfra langs bykjernen og langs River Walk. Elven renner i sørøstlig retning mot Mexico gulfen. Nå spaserte vi i et utrolig idyllisk område ved elven. Grønne trær, små broer, statuer, og små vannfall. Langs strekningen var butikker, mange kafeer og restauranter. Små båter passerte iblant i begge retninger.  

Idyllisk område

 Statuer

Små båter

Vannfall

Små broer

Mange uteserveringer 

Vi ble enige om et lunsjsted og satte oss i skyggen, stedet var italiensk, Michelino´s. Jeg spiste lasagne. Deilig mat. På veggen var et oppheng med blomstrende kaktus, det var spesielt.

Blomstrende kaktus

Hedda og Stephen

Vi spaserte videre etter lunsj, det var flott å gå der, men selvsagt mange turister. Senere satte noen av oss på en utekafé ved elven, jeg satt ytterst mot elvebredden og så ender som svømte på vannet, under vannet så jeg ganske store fisker, og nå sloss de om matbiter turister kastet uti. Jeg syntes det var merkelig at folk gjorde det, for det var flere plakater som sa man ikke måtte gjøre det.

Fra Riwer Walk

   Ender over, fisk under

Folk matet dem uten lov

Vi gikk tilbake, og da vi nærmet oss hotellet, så vi et par som ble viet på elvebredden. Jeg gikk ut ifra at den som stod for vielsen var karen bakerst i lys dress. Bruden var fin i sin korte brudekjole og et lite slør. Vi og flere andre stoppet på veien og fulgte med og hørte på tonene fra fiolinen som en dame spilte på. Jeg gikk da jeg hadde fått tatt brudebildet.

På vei tilbake

 Vielse på elvebredden

Brudebildet

Nå ble det pause på hotellet før vi gjorde oss klare for kvelden. Før vi gikk, en liten samling på hotellet. Middagen spiste vi også ved Riwer Walk. Vi var på en fin restaurant og satt inne. Den het Boudros Bistro. Jeg var fortsatt forsynt etter lunsjen, så jeg bestilte kun en forrett, samt dessert. Det var god mat.

Rett ved resepsjonen

på Contessa

 Fra salongen

Kveld ved Riwer Walk

Middagen blir klargjort

til servering

Min forrett som

hovedrett

Desserten var 

lekker og god 

Senere spaserte vi litt ved elven, men bestemte oss for å runde av dagen på den irske puben Durty Nelly´s. Først satt vi på uteserveringen for å nyte den fine kvelden, men gikk inn og satt der en liten stund. Vi hadde hørt at man gjorde her som på Long Bar i Singapore, spiste nøtter og kastet skallet på gulvet. Men jeg så en forskjell, her forsynte man seg med nøtter fra en tønne, i Singapore fikk jeg og de andre servert nøttene i små skåler. Men en artig avslutning på kvelden. 

Uteliv ved elven

  

Avsluttet her

Tønnen med nøtter

Slik så gulvet ut

Kvelden over

Fortsettelse.