Reise i Georgia og Armenia, oktober 2018, del 3

Mandag morgen var det overskyet vær i Tbilisi. Etter en enkel frokost var jeg klar for dagens program som var skiftet om. Programmet i dag skulle egentlig gå dagen etter, hvorfor det ble byttet om er jeg ikke helt klar over. Det var et lite stykke å gå til bussen, for den kom seg ikke helt opp til hotellet. Området ved hotellet så litt shabby ut, men pittoresk også. På veien så jeg et par som holdt på å stille opp frukt og grønnsaker de skulle selge.

Varer til salgs

På vei til bussen

Klokken 08. 30 satt vi nesten alle klare i bussen, unntatt tre personer som var blitt syke. Sjåføren startet opp og vi kjørte ut av Tbilisi og kurset østover. I utkanten av byen så boligblokkene litt gamle ut. Georgia kom under russisk kontroll i siste del av 1700- tallet, og hadde fra 1936 til1991 status som unionsrepublikk i Sovjetunionen. Ved Sovjets oppløsning ble Georgia i 1991 selvstendig stat. Eduard Sjevardnadse ble i 1992 utpekt som statssjef, og valgt til president i 1995.  Georgia er delt inn i 10 provinser og to republikker. Religionen i landet er ortodoks kristendom.

Litt sovjetstil på
blokkene i utkanten

Ute på landsbygda passerte vi underveis kveg som beitet, og en stor saueflokk med gjeter. Vi kom forbi landsbyer og vinmarker. I privathagene til folk så jeg frukttrær som bugnet av frukt.

Flokk med kuer

Mange sauer

Plutselig stoppet bussen, så kjørte den litt, men stoppet igjen. Slik holdt bussen på, men klarte seg fram til første målet som var den lille byen Sighnagi. Byen lå på en høyde, og vi spaserte dit. Det er en sjarmerende by som ligger sørøst i Georgia. Vi gikk til et platå og så på utsikten. Byen er kalt for kjærlighetens by.

Fin by

I Sighnagi

Sjarmerende by

I strøket ved Rådhuset var mange boder som hadde mye å tilby. Jeg gikk sammen med Maria, og begge så på vesker, en svart en likte begge to. Men så gikk hun, og jeg trodde hun hadde ombestemt seg, så jeg kjøpte vesken. Hun fortalte etterpå at hun gikk fordi da ville selgeren kanskje slå av på prisen. Jeg fikk dårlig samvittighet, dermed ble vesken liggende i kofferten resten av turen. Men vi så videre på andre varer.

Mange boder

Rådhuset

Etter å ha ruslet rundt i byen satte vi oss på en fortauskafé, ved nabobordet satt to til fra reisegruppen og vi pratet sammen. På vei tilbake til bussen passerte jeg en fin fontene.

På kafé

Spesiell fontene

Nå hadde vi fått en annen buss, den vi hadde måtte fikses. Først dro vi til stedet vi skulle på vinsmaking. Vi var nå i vindistriktet Kakheti.  Da vi kom fram, gikk vi inn i et rom og stod ved et par tønner og smakte på vinen. Først smakte vi på en hvitvin som var 5 år gammel, så en rødvin som var 10 år gammel. Man må bare tro at det var korrekt. Vinen øste mannen opp fra krukker under gulvet. Jeg så flere hull i gulvet som var tomme. Jeg så at de her tørket både løk og hvitløk for eksempel.

Vinsmaking

Øser fra under gulvet

De tørker løk

Og annet

Nå var det tid for lunsj, og vi kjørte til lunsjstedet. På veien dit passerte vi vinmarker. Da vi kom fram, spiste vi på en åpen terrasse, kun et skråtak over. Til lunsj ble vi servert flere av landets spesi aliteter. Til maten fikk vi hvitvin, rødvin og ShaSha. Frukt til dessert. Etter lunsjen så jeg litt på hagen.

På veien mot 

lunsjstedet

  Ved lunsjbordet

 Av landets spesialiteter

I hagen

Så gikk turen opp i høyden til 1620 m. Vi stoppet ved et platå og gikk ut av bussen. Her i området  skulle være fare for UFO. Jeg studerte også et skilt som stod der. Intet dramatisk skjedde, men så et  grønt landskap.

Ingen UFO

 Skiltet

Fin utsikt

Nå hadde vi liten tid, så vi kjørte tilbake til Tbilisi og rett til restauranten i gamlebyen der vi skulle spise middag. På veien så jeg igjen kuer spankulere i veikanten, det var ikke uvanlig. Til middag ble det ble igjen småretter. Men en hyggelig middag. Tilbake på hotellet tok jeg en tidlig kveld, det hadde vært nye inntrykk hele dagen.

Kuer

Fra middagsbordet

Her spiste vi