Reise i Georgia og Armenia oktober 2018, del 4

Det første jeg så da vi startet kjøreturen tirsdag morgen, var to fine biler jeg ikke trodde var så vanlig her. Da vi kjørte ut fra Tbilisi så jeg et hus med spesiell arkitektur, det var et bygg fra sovjettiden. Det var og er et bankbygg. I utkanten så jeg blokker jeg også tenkte var fra den tiden.

Fine biler

Bankbygg

Utflukten denne tirsdagen gikk til Kaukasusfjellene. Fjellkjeden regnes som den geografiske grensen mellom Europa i nord og Asia i sør. Den deles i to fjellkjeder, Store Kaukasus i sør, og Lille Kaukasus i nord. Men først var det stopp ved det store vannreservoaret Jinvali. Det forsyner området i nærområdet med 60 % av strømmen. Det ligger i fint landskap.

Flott natur

Fint ved vannet

Vi fortsatte turen, men tok en liten pause for å se den befestede slottet og borgen Ananuri fra ca. 1300- tallet. jeg var inn i kirken der man fortsatt kunne se gamle fresker på veggene. Så en runde ute for å se på de gamle murene, og sannelig var det fotografering av et brudepar. Men jeg kom til at det måtte være modeller, for jeg tviler på at en brud ville vise lårene på sine brudebilder.

Var befestet borg

Fra kirkerommet

Ikonostasen

Ligger fint til

 "Brudeparet"

Vi kjørte videre i vakkert landskap på den georgiske Militærveien gjennom fantastisk landskap langs elven Tergi. Jeg så trær i høstens symfoni av farger og praktfulle fjellsider. Nå på vei til landsbyen Kazbegi som ligger på over 1700 meters høyde. Byen har knapt 2000 innbyggere. I fjellhulene rundt stedet bodde det eremittmunker til langt inn på 1800- tallet. Vi var nå nær grensen til Russland. Et sted måtte bussjåføren passe på å ikke kjøre på en saueflokk.

Høstens farger

Spesielle fjellsider

Saueflokken

I Kazbegi gikk vi først til huset der vi skulle spise lunsj. Først ble vi servert rødbetsuppe, så små- retter. Min favoritt var leiver innbakt med poteter og ost. Videre valg mellom te eller kaffe, og til slutt en liten kake.

Lunsj

Etter lunsj gikk vi ut til firehjulstrekkere som skulle kjøre oss opp til 2170 meter. Vi skulle se Tre- enighetskirken på toppen. Vi kjørte først på bra vei, men så en smal, humpete vei som skaket ganske kraftig. Men fram kom vi, og der tronet kirken på toppen.

Treenighetskirken

Siste stykket gikk vi opp. Inne var kirken ikke så mye å se, kirkerommet var lite og mørkt. Det var forbudt å ta foto der. En prest stod innenfor døren. Jeg tok opp og så på et lite bilde av jomfru Maria og barnet, da jeg ville legge det tilbake, gav han det til meg. Det skal inn i albumet jeg skal lage om turen. Jeg gikk ut igjen for å se på omgivelsene.

Inngangen til kirken

Beliggenheten til denne kirken skal være den mest unike i hele verden. Den er virkelig omgitt av vill natur. Her oppe var god utsikt til det 5000 meters høye Kazbegi- fjellet. Toppen av fjellet var dekket av snø. Treenighetskirken er symbolet på Georgias gamle kultur.

Vill natur

  

 Utsikt til toppen

av fjellet

Så samme humpete vei tilbake til landsbyen. Nå skulle vi innta våre plasser i bussen og starte på tilbaketuren. Vi kjørte et stykke nedover, så stanset vi for å se Vennskapsmonumentet som var en gave fra Sovjet. Et stort monument formet om lag som en hestesko.

Vi drar fra landsbyen

Fra Kaukasus

Vennskapsmonumentet

Jeg gikk bakken opp, og dette monumentet imponerte meg. Veggene var flott dekorert, inne var en fantastisk utsikt, over var himmelen, utenfor en ubeskrivelig utsikt til Kaukasusfjellene. Der var små plattformer man kunne stå ute og beundre omgivelsene.

Fint dekorert

Utrolig utsikt

På toppen av åsen bortenfor var en hangglider camp, flere hanglidere var ute og et flott syn når de svevet over monumentet. De måtte ha en utsikt som savner sidestykke der de seilte under himmelen i dette eventyrlige panoramaet. Jeg tror man kunne bestille en tur og være passasjer på en slik, men det hadde ikke jeg våget. Men flott å se på.

Hangglider 

 Flere

  

  Vi fortsatte videre bussturen nedover og passerte et populært vintersportssted med hoteller og andre bygninger. Særlig var stedet populært blant skiturister fra Saudi Arabia og Dubai. Så videre nedover i et utrolig flott fjellområde. Solen var på vei ned og la fjelltoppene i et gyllent lys.

Vintersportssted

 Fra Kaukasusfjella

Solen på vei ned

Det var blitt mørkt da vi kom til siste stopp på turen. Det var i en liten by jeg har glemt navnet på, men det kan være det samme, jeg så bare et par gater i lys fra gatelykter. Vi gikk inn i en kirke som hadde en fin innredning.

Fra kirken

Fint inne

Kirken

Så dro vi fra byen jeg bare så opplyst, og rett til hotellet. Det var privat middag, men jeg hadde fått nok mat denne dagen. Tilbake på hotellrommet pakket jeg til videre reise, neste dag skulle vi fortsette til Armenia.

Fra en opplyst gate 

fra byen vi besøkte