Reise i Georgia og Armenia oktober 2018, del 7

Jeg startet fredag morgen med frokost på hotell Ani Plaza. Som nevnt var her mye og forsyne seg av til frokost, og på bordene var hvite duker, på veggene hang bilder, et innbydende frokostrom. Jorunn var også tidlig ute så vi spiste frokost sammen.

Frokost

Kl. 09.10 startet dagens utflukt,  vi hadde passert en statue av Fridtjov Nansen, vår berømte, norske polfarer, og som fikk fredsprisen i 1922. Guiden fortalte at Nansen er tema i armenske skoler. Kort fortalt kom Nansen til Armenia i 1915 mens landet lå under Det Osmanske riket. Her var startet et systematisk folkemord på armenerne, 1,5 millioner armenere ble utryddet, drept eller sultet til døde. En halv million klarte å flykte til Midtøsten, Europa eller USA. Mange fikk hjelp med Nansenpass. Nansen ble en av armenernes varmeste forsvarere. Dette har armenerne aldri glemt, som nevnt har de blant annet æret Nansen med en statue i Jerevan, og han blir fortalt om på skolene i Armenia. Første stopp i dag var på et sted med god utsikt til Araratfjellet. Her ble det fotoseanse.

Ararat i bakgrunnen

  Det ble tatt gruppebilde, men jeg så vekk akkurat da lokalguiden knipset, så jeg ble ikke heldig, men jeg har av resten av gruppen som er ett smil alle sammen. Her litt oppe på en ås var en liten bygning av mur med tak, men nesten ingen vegger. Dermed hadde vi utsikt til Araratfjellet da en trio sang for oss, to kvinner og en mann. Det var spesielt å stå her og høre armensk sang og se bort til det berømte fjellet. Ararat er høyeste fjellet i Tyrkia, ligger sør for Armenias grense, og selv om det ligger i Tyrkia, er det et nasjonalt symbol for Armenia. Fjellet er en sovende, snødekt vulkan. Siste utbrudd vet man ikke sikkert, men her var et stort jordskjelv i 1840.

Sangerne

Utsikten

Da vi gikk ned bakken, så jeg en dame stå ved en bod og solgte skjerf. Jeg stoppet og så på varene. Damen fortale at hun var kunstneren bak alle skjerfene som hang der, og jeg kjøpte et fint skjerf i lyseblått med lilla roser med litt gul pynt. I mine øyne var mitt skjerf det fineste av alle som hang der.

Kunstneren

 

Vi kjørte videre i det flotte landskapet som er i Armenia. Vi kjørte videre og nå ble det spilt armensk musikk i bussen. Kursen var nå til klosteranlegget Geghard som lå litt oppe i fjellnatur. Det første jeg så på området var det første kirken som var uthogd i fjellet. Klosteret ble anlagt på 300- tallet. Bygningene som er bevart er fra 11- 1200- tallet. Dette er regnet som landets største severdighet. Vi så de små hulene de brukte til bønn, vi gikk også gjennom en gang i berget.

Uthogd i fjellet

Fra klosterområdet

Bønnerom

 Gang i berget

    

Fra området

 Vi så den nyeste kirken og det som munkene hadde hatt til musikkrom. Her var god akustikk og en gruppe på fire sang for oss, to kvinner og to menn. Det var spesielt høre på sangen i dette rommet. Senere utenfor kjøpte jeg en CD av dem. I dag er her i klosteret mellom 4- 6 munker, men jeg så ingen av dem.

De som sang

Fra nyeste kirken her

Vi  hadde hørt om mannen som kristnet Armenia Gregor Lysbringeren. Han levde rundt 257- 332. Den gangen var dette et mye større område enn Armenia er i dag. Gregor ble tatt til fange og torturert, grunnen var at han ikke ville ofre til en gudinne. Han ble satt i et hull eller gruveinngang, der satt han i 13 år. Da ble kongen dødssyk, og hans søster sa han måtte sende bud på Gregor. Han ble hentet og helbredet kongen. Nå ble Gregor satt fri og viet til biskop. Han kristnet hele kongefa milien, pluss mange andre fyrster. Gregor innførte kristendommen og gjorde den til statsreligion. Fordi Gregor kristnet Armenia fikk han tilnavnet Lysbringeren.

Kirken 

Før vi dro videre så jeg på de store hvite korsene i fjellsiden. Som nevnt lå klosteret i fin fjellnatur, og vi kjørte videre i høstlige farger. 

Fra klosteret

Kors i fjellsiden

Høstlige farger på naturen

   

Turen gikk nå til et gammelt tempel, Garmi- tempelet ligger utenfor Jerevan. Det er et romersk tempel oppført om lag i første århundre etter Kr. Nedenfor renner elven Azat omgitt av vakker natur. Vi gikk inn gjennom en gammel port, og der, et stykke borte var tempelet. En gang ble området rammet av et kraftig jordskjelv og tempelet ble ødelagt, men ble satt opp igjen stein for stein.

Gammel port

Tempelet ødelagt

Der lå Tempelet

Rett bortenfor så jeg ruinene av det som hadde vært badeplassen for fyrsten. Av palasset var bare steinmurene igjen. Jeg gikk tilbake og opp trappen til tempelet, men inne var tomt. Framfor tempelet var et blomsterbed som pyntet opp. Utsikt til vakker natur.

Litt mosaikker igjen

i bade huset

 

   Bare muren av fyrstepalasset

Blomsterbed

Utsikt til vakker natur

Nå var det tid for lunsj på en lokal restaurant. Da vi kom fram, gikk vi først gjennom hagen til stedet to damer drev og bakte det lokale flatbrødet lavash. Først bakte de store leiver, stekte dem nede i leirovn under jorden. Der la de brødet på siden og snudde det. De hadde litt av et handlag. Vi fikk smake brødet, det smakte godt.

Først leiver

Så steke i leirovn

Vi gikk tilbake gjennom hagen der frukttrærne bugnet særlig av epler. Jeg så også en liten, søt sommerfugl som lesket seg av blomster. Så til lunsjbordet ute på terrassen. Det ble ekstra god lunsj, for det ble blant annet servert stekt ørret de hadde fisket i elven.

Masse epler

Søt sommerfugl

God lunsj

Planen var at vi nå skulle besøke noen kjente kirkeruiner, men guiden opplyste vi måtte droppe det,  stedet var nå stengt for andre grunnet der var besøk av noen høyt på strå. Etter det var det besøk på en teppefabrikk. Jeg var i dette tilfelle bare interessert i kirkeruinen, teppefabrikker hadde jeg før sett flere av. Dermed gikk jeg av ved hotellet sammen med mange andre fra gruppen. Det endte med at jeg slo lag med tre andre og spaserte til et kjent marked. Der var boder med mange tilbud..

Janne, Hanne og Gerd

På byen

Solen var på vei ned da vi gikk tilbake til hotellet. Da det led mot kveld møtte jeg Jorunn, og vi avsluttet kvelden i salongen. Dette var vår siste kveld i Jerevan

Snart kveld

  

Avslutter siste kvelden

i Jerevan