Vi ventet litt ved hotellet
Været var strålende. Vi kjørte oppover og så ned i små daler, på et utsiktspunkt så vi bortover fjellene. Jo høyere opp vi kom, jo dypere ble dalene.
Små daler
Utsikt
Dalene ble dypere
Vi passerte bosteder og små gårder. De fleste steder så jeg mennesker, de kom gående, eller de kjørte med esel. I små landsbyer var mye folk, masse både barn, unge og voksne. Jeg fatter ikke hvordan de som styrer har oversikt over alle sammen. Et sted holdt de på å treske korn. De brukte flere kuer som gikk rundt og rundt og tråkket på kornaksene. Sjåføren slakket på farten så vi fikk sett det.
Folk overalt
De gikk
Kjørte med esel
Kornet treskes
Så kom vi til byen der vi skulle plukke opp to karer som skulle bli med og være vakter. Det var to godt voksne karer, særlig den ene. Geværene var gamle også. Mens alt ble gjort klart, fikk vi sett litt på bylivet.
Masse folk
Byliv
Så var alt klart, nå tok de to vaktene og en lokalguide også plass, så minibussen var fullsatt. Etter et kort stykke svinget vi til venstre inn på en grusvei, og snart var vi i Nasjonalparken i Semiefjellene. Den ble opprettet i 1969. Her lever svært sjeldne dyrearter, men de var svært sjelden å se. Derfor fikk vi se bilder av den røde, etiopiske ulven, samt de etiopiske steinbukken. Her lever også en sjelden type aper.
Den røde ulven
Da vi var framme, gikk vi ut av bussen. Vi var klare å starte vandreturen i fjellene. Vaktene gjorde seg klare. Jeg tenkte på terror og løsepenger og så meg vaktsom rundt, men det ble storslagne scener med natur vi fikk oppleve.
Vaktene
Vi er i gang
på rundt 3000 m
Det gikk fint enda jeg er plaget av høydesyke. Mest kjente jeg det da vi gikk oppover bratte skråninger, da ble jeg tungpustet. Men dette skulle gjennomføres og det gikk over forventning. Det var utrolig flotte panoramaer og se i fjellheimen. De truede dyreartene så vi ikke, da måtte vi gå lenger inn i fjellene.
Flotte panoramaer
Lokalguiden
tar sjanser
Vi vandret opp og ned i daler. Det nærmet seg slutten på vandreturen, vi var på vei til lunsjstedet. Da så vi plutselig en flokk bavianer og nærmet oss forsiktig, men de bare grov etter røtter, så vi fikk tatt bilder.
Her vokste blomster også
Så ble det lunsj i det fri med en storslagen utsikt. Vandreturen hadde vært krevende, men hadde gått fint, nå kunne vi bare slappe av og nyte utsikten. Guidene hadde til og med tatt med stoler så vi kunne sitte og nyte det flotte panoramaet.
Lunsj i det fri
Flott utsikt
Noen ravner kom flygende fra en fjellside bortenfor og ville ha mat. Vi kastet noen biter til dem, og de modigste landet og grep bitene i farten, men senere landet flere av dem og spiste bitene rett foran oss.
Ravn
En flott opplevelse
Da alt var pakket sammen, tok vi plass i bussen. Vi hadde ikke kjørt langt før vi så den andre bavianflokken, men nå bare tok vi bilder fra bussen. Etter et stykke til så vi en større bavianflokk, og nå gikk vi ut av bussen for å se på apene. Jeg ba en fra reisefølge å ta bilder av meg ved apene, da kom plutselig en stor hanape løpende i min retning. Det var spennende, han løp rett forbi, heldigvis.
Mer bavianer
Spennende
En kom løpende
Vi kjørte ut av nasjonalparken og tilbake til byen med vaktene og lokalguiden. Her i nærheten så vi også et par damer lage leirkrukker. Så kjørte vi tilbake i retning Gondar. Nå fikk vi sett den flotte naturen igjen. Vandreturen i fjellheimen var krevende, men en opplevelse.
På tilbaketur
De lager leirkrukker
Stopp ved veien
Så tilbake til Gondar. Nå ble det godt med en pause på hotellet. Her på hotellet skulle vi spise dagens middag også. Det var bra, for det hadde vært en krevende dag, men svært opplevelsesrik. Jeg ventet i resepsjonen før jeg gikk til middagen.
Fra resepsjonen
Middag på hotellet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar