Jeg så på utsikten
Døren til høyre var
inn der jeg bodde
Jeg gikk til frokost i en bygning som lå nedenfor hotellet. Fint med blomster på begge sider av veien, og inne var skråtak og et spesielt innredet rom. Denne morgenen ble også frokosten god. En kokk stod og stekte omeletter, jeg bad om to stekte egg.
Fint med blomster
Spesielt rom
Vi hadde en fantastisk utsikt også fra restauranten. Jeg så skoleelever på vei opp dalsiden, de skulle sikkert på vei til skolen i landsbyen. De hadde en bratt skolevei. Men nå gjorde vi oss klare for å dra og se andre delen av de spesielle kirkene hugget inn i fjellet.
Bratt skolevei
På vei til kirkebesøk
Først så vi den som sies å være den fineste, St. George. Når vi står oppe på bakken og ser ned, så danner taket et kors. Da vi kom ned og jeg så dimensjonene på kirken, lurte jeg på hvordan de kunne klare det på den tiden de var bygd.
Ved taket
En dame fra reisegruppen
Kirken under jorden
Fantastisk
Da det ble farlig å dra til Jerusalem, bygde de sitt eget Jerusalem her i Lalibela. Vi var inn i kirkene, men måtte passe på og ta av skoene, pluss ikke finne på å drikke vann inne. Mange malerier og utsmykninger å se denne dagen også.
Inne i en kirke
Vinduer, trapper og søyler sies å være fra 1100- tallet og er fortsatt i bruk. Myten forteller at rett etter den kjente kongen Lalibela ble født i 1181 og lå i vuggen, ble den omringet av en stor sverm med bier, men barnet ble ikke stukket. Det så moren som et tegn på at gutten ville vokse opp til å bli en stor hersker. I voksen alder konverterte han til kristendommen. Han oppholdt seg en periode i Jerusalem, men kom tilbake for å bygge kirkene. Det hevdes at han fikk en åpenbaring i en drøm, der Gud gav Lalibela oppdraget å bygge kirkene. Mange trapper og ganger å forsere denne dagen også. Vi så flere huler.
Mange huler
I en av hulene lå restene av en eremittmunk som døde der. Guiden fortalte at på et besøk tidligere var de en turist som la en tom sigaretteske inn i hulen, så tok han bilde. Bilde ville tale for seg, mente han.
Her døde eremittmunken
Vi gikk et lite stykke til neste kirke, jakarandatrærne blomstret, og de pyntet opp flere steder.
Så besøkte vi flere kirker.
Jakarandatrærne blomstret
Inne i en kirke
En av bergkirkene
En prest?
Vi gikk i smale ganger, så av og på med sko. Men det var en fantastisk opplevelse å se dette Lalibelas Jerusalem. Det må ha vært et utrolig møysommelig arbeid å få hogget ut alle kirkene.
Inne i en av kirkene
Smale passasjer
Etter å ha besøkt det utrolige område med bergkirker, kjørte vi til landsbyen. Der besøkte vi en bar som het Torpedo, navnet passet på en bar. Innredningen i baren var spesiell. Men nå skulle vi få smake honningvin, ca. 2 cm i glasset. Vinen var ganske søt.
På vei til Torpedo
Inne i baren
Så kjørte vi videre til et hotell vi skulle spise lunsj. Jeg tror det het Lalibela Lodge. Jeg spiste kun forrett som var tomatsuppe. Det var flott utsikt fra verandaen på hotellet.
Fra lunsjbordet
Nå kjørte vi tilbake til bostedet vårt, vi hadde en pause fram til kl. 18.00, da skulle vi møtes i baren på hotellet. Jeg valgte å slappe av i hytten, satt på verandaen og så på utsikten en god stund. Så hørte jeg torden, den kom nærmere og jeg gikk inn. Det ble et kraftig tordenvær, plutselig høljet regne ned i strie strømmer. Litt etter lettet det. Det passet flott inn, vi hadde akkurat pause. Kl. 18.00 satt vi ute ved baren, det var et luftig sted. Så avsluttet vi dagen med middag i restauranten. Det ble buffé.
Ute ved baren
En av kokken gjør klar
Fra middagsbordet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar