Miami og Cruise november 2014, del 5

Torsdag 20. november var vi kommet til Caymanøyene, en øygruppe i det karibiske hav. Øyene er Grand Cayman, Cayman Brac, og lille Cayman. Epic hadde ankret opp ved George Town på Grand Cayman. Vi fulgte en av de små båtene som gikk i skytteltrafikk mellom cruiseskipet og byen.

På land i George Town

 Her er vi

Vi hadde bestilt tur her før vi dro hjemmefra, og nå tok vi plass i en buss som kjørte oss til stedet der en liten båt ventet. På vei ned til båten gikk vi gjennom en liten skog der det satt papegøyer i trærne.

Papegøyer

 Fine farger

Vi gikk om bord i en liten båt som førte oss utover i det karibiske hav. Det var varmt og strålende sol.

På vei utover

Vi kom til et sted med litt grunnere vann, og der startet folk å gå uti. Her skulle en få hilse på store skater. Jeg våget også å gå uti, siden jeg hadde gode hjelpere.

Skatene svømmer rundt mellom folket

 Skatene gjorde lykke

Jeg hilste på skatene

Jeg var litt forsiktig i starten

Denne var stor

Skatene la seg på nakken

Nå fant jeg ut det var tryggest å komme seg opp i båten igjen, men de andre moret seg videre med de pussige skatene.

Skatene likte menneskene

 Etter å ha hilst på skatene fulgte vi båten til lands. Nå skulle vi videre og hilse på delfiner. Da vi kom fram, og gikk nedover mot bukta delfinene var, så vi beist som så ekle ut.

Krypdyr

 Nede ved bukta fikk vi hilse særlig på en delfin som svømte langs oss som satt på en murkant helt ved vannet, delfinen svømte tett ved oss så vi fikk stryke den både på ryggen og den lyse buken. Så stilte vi oss ute i vannet og da kom delfinen helt bort til oss så den fikk gi oss et nuss, og som ville danse. Noen morsomme øye blikk.

Delfinen ville danse

 Mer dans

Den ville nusse også

Etterpå så vi delfiner som hoppet himmelhøyt opp fra bukten, utrolig at de klarer å hoppe så høyt. En festlig opplevelse med de fine delfinene. Da alt var over, spaserte vi opp til bussen, og så da flere av de ekle krypdyrene.

Krypdyr

  Vi ble kjørt tilbake til George Town, og da var den opplagte turen over, men vi ville spasere litt i byen på egen hånd. På torget så vi de alt hadde pyntet juletreet, og palmene hadde fått røde bånd med sløyfer for anledningen.

Pyntet til jul

 

 

 

 

Vi så en liten kirke i George Town og gikk inn for å se. En intim, koselig liten kirke med fine glassmaleri.

Kirken i George Town

 Glassmaleri

I George Town så vi også rester av det gamle Fort Georg som var et av de første festningsanlegg på Caymanøyene. Fortet ble bygd av lokal korallstein og kalkstein. Det hadde hatt åtte skyteskår for kanoner på sidene av fortet, nå var ikke mye igjen, men vi så en utkikkspost og gamle kanoner. Under Andre verdenskrig var det utkikksposter som speidet etter tyske ubåter, for de patruljerte i karibisk farvatn på jakt etter handelsskip.

Rester av Fort Georg

  
I området så vi et minnesmerke over menn som hadde vært viktige for Caymanøyene.

Minnesmerke

George Town er hovedstaden på Caymanøyene og her i det britiske Vestindia. Byen har om lag 30 000 innbyggere.


Fra George Town

Etter å ha ruslet rundt i George Town fulgte vi en av småbåtene ut til Epic. Senere stod vi oppe på dekk og så på avseilingen fra Grand Cayman.

Vi drar fra Caymanøyene

Etter å ha spist middag gikk vi på show. Det handlet om legender innen musikkhistorien. Det viste seg at det var tre som sang, en mann og to damer. De skulle forstille Timmy Buffet, Adele, og Aretha Franklin. Alle var flinke å synge, men vi trodde flere skulle mimres om, for eksempel Michael Jackson  og Madonna. Hun som forestilte Aretha Franklin var flink å synge, men ellers det eneste felles med forbilde var at hun var farget, men overhode ikke så pen som Franklin.

Plakaten

  Etter showet

Denne kvelden hadde figuren på lugaren en beskjed. Vi går inn i annen tidssone, sett klokka en time fram. Nå var vi på vei mot kysten av Mexico.

Viktig beskjed i munnen

  Fortsettelse i morgen.

Miami og cruise november 2014, del 4

Onsdag morgen spiste vi frokost på dekk med utsikt til Jamaica der vi lå til kai i Ocho Rios, en liten by på nordkysten av Jamaica, øya så grønn og kupert ut. Jamaica er en selvstendig stat i det karibiske hav, like sør for Cuba, før var øya britisk koloni fra 1665 til 1962. Jamaica hører til Store Antiller og er den tredje største øya etter Cuba og Hispaniola.

Utsikt inn til Jamaica

 
På Jamaica hadde vi ikke ordnet med tur på forhånd, så vi gikk på land og ordnet med en tur der, og sa vi ville se det viktigste i området, det ville de gjøre, og vi tok plass i en bil. Vi var ikke de første som besøkte øya, for Columbus var den første europeer som kom til Jamaica i 1494. Vi ble først kjørt til et parkområde der vi særlig skulle se en kjent foss.

Framme ved parken

 Navnet står på skiltet

 Fossen Dunns River Falls er et flott syn. Fossen renner i terrasser nedover og danner små laguner iblant, og der badet folk og skrålte i pur glede, og noen klatret i fossen under ledelse av guider.

Utrolig fint fossefall

  Ved fossen

Fossen var 55 m høg og 180 m lang, og den rant helt ned til stranden. Vi spaserte langs
fossefallet helt ned til havet. Det var litt av en fin spasertur.

Fossen renner videre nedover

 Et flott syn

Fossen rant helt ned til stranden, vi gikk ned dit og så hvor den endte, en liten tur uti havet måtte vi prøve når vi først hadde tatt turen helt ned.

Her endte fossen

  Og her er havet

På vei oppover mot resten av parken så vi flere som arbeidet her, samt husa vaktene satt i. Mesteparten av folket på Jamaica har afrikansk bakgrunn.

På vei tilbake

 I parken ovenfor fossen var grønt og frodig, med blomster, trær og idyller. Sommerfugler i forskjellige farger og mønster fløy omkring. Det var som en liten Edens hage.

Idyller

 Fine blomster

Mer blomster

Pause i all idyllen

  Utenfor parken var boder med suvenirer, masse å velge i, men vi kjøpte ikke noe her. Rett før vi kom til bilen satt tre menn og spilte karibiske rytmer. Jeg tok plass sammen med dem for å ta bilde, og fikk da et rytmeinstrument til å spille med. Artig.

Masse suvenirer

Musikanter

Turen gikk videre til Bamboo Beach, siste biten ned til stranda spaserte vi. Det var en privat strand som hørte til et hotell med fem stjerner, festlig lilla hotell. Vi fikk altså bruke en del av stranden, dermed kunne vi sole oss, samt vasse i det karibiske hav.

Vasser i det karibiske hav

Litt av hotellet

Det var svært varmt, så vi satte oss i skyggen på en strandbar, så på livet og slappet av. Da vi gikk, kom vi forbi et lite hus i bambus. Vi hadde sett en del bambus i parken vi hadde besøkt også.

På strandbar

  Huset bygd av bambus

 

Vi ba om å få se litt til av området, og ble da kjørt opp i høgda over byen, det gikk på svært smale veier oppover i det grønne terrenget. De stoppet så vi fikk spaserte til et utsiktspunkt med utsikt nedover mot havna og området rundt.

Havna med digre Epic

 
Grønt område

    Hovedstaden på Jamaica er Kingston, og det offisielle språket er engelsk. Men vi var altså i den lille byen Ocho Rios, og til slutt skulle vi ha en stund der. Da besøkte vi suvenirbutikken som var eid av mor til Bob Marley, den kjente sangeren fra Jamaica. Han kom fra et sted oppe i høyden på øya, men døde ganske ung.

Ved suvenirbutikken

Inne sammen med Marley

  Ved byen var mange blomstrende trær og i åsene over byen er mange fine hus, men de eies av rikfolk og kjendiser som Mick Jagger, Elisabeth Taylor har også hatt hus her. Da Ian Fleming oppholdt seg her, fikk han ideen til James Bond filmen Dr. No. Flere av scenene i filmen er innspilt her.

Blomstrende trær

I åsene feriehus til kjendiser

Vi gikk om bord i Epic, og mens vi ventet på avgang ble det avslapning på dekk. Kl. 17.30. dro vi fra Jamaica, øya med om lag 2, 7 millioner innbyggere. Kristendommen er den dominerende religionen, og på kjøreturen hadde vi sett en liten kirke. Men nå seg båten ut fra den grønne øya.

På land hadde vi passert en liten kirke

Om bord avslapning før avseiling

Vi drar fra Jamaica

Etter middagen og kvelden var over, og jeg kom til lugaren, hadde en liten elefant satt seg ende ned.

Søt elefant

 Fortsettelse i morgen.