Morsomme opplevelser, del 2, mai 2020

På tampen av 1990- tallet var vi på tur til Island. En dag kjørte en slektning oss videre, og vi passerte Akureyri, derfra videre til en gård ut mot Nordishavet, der besøkt vi flere slektninger. Deres hester var på sommerbeite. Jeg hadde sett mange av de små, rappe islandshestene og hadde lyst å ride på en sånn. De fortalte hvor vi kunne dra. Da vi kom dit, fikk jeg utlevert en hest, en dame hjalp meg på plass og fulgte først med en runde med hesten i bånd. Så slapp hun hesten løs, nå løp den som om vi skulle delta i et veddeløp. Jeg ropte om hjelp og damen kom og fikk huket hesten. jeg kom meg av, og da ble det en god latter. Men jeg fikk prøve, det var det viktigste.

Endelig på islandshest

Hesten ble stoppet

Også slik natur
på Island

 Å kaste boomerang syntes jeg så artig ut, og ville gjerne prøve. Vi var på rundreise i Australia i 2005, og var i Cairns. Derfra ble vi en dag med på en tur til regnskogen, og tok skyrail høyt over tretoppene i regnskogen. Vi besøkte aboriginer som viste oss forskjellig. En ung kar viste hvordan man kunne kaste boomerang slik at den snudde og kom tilbake. Jeg gjorde meg klar og la all styrke i kastet, den for av sted, men snudde ikke. Ingen har sett boomerangen siden.

Karen som viste
oss å kaste

Boomerangen snudde ikke

 På en ukestur i Skottland i 2014, var vi kommet til byen Oban der vi skulle bo i to netter. Neste dag var fullt program, men avsluttet kvelden på hotellet der det var opptreden i baren. Først opptreden med to karer, men så kom en stram kar som spilte på sekkepipe. Han marsjerte fram og tilbake på gulvet og gjorde brå svinger som gjorde at skjørtet flagret opp. Mennene humret, men damene hvinte. Da svinget spillemannen enda bråere, og skjørte fløy faretruende opp og det ble vill jubel. Det ble en morsom kveld i Skottland.

Spillemannen

I Oban

Vi var en uke på Madeira på 1990- tallet, og vi hadde en dag vært oppe i høyden ved Monte Madonnakirken. Karer med sleder ville skysse oss nedover bakken, vi tok plass og det bar nedover i vill fart. Det var litt skummelt, men morsomt. Madeira er en blomstrende øy.

På sledetur

Madeira, en 

blomstrende øy

På en familietur til Thailand i 2009, ble det møte med elefanter igjen. For meg var det tredje gang, men like artig hver gang. Elefanter er digre dyr, så man kommer høyt opp, elefanten vandret et godt stykke gjennom skogen.

På elefantryggen

Foran oss flere

fra familien

Første gangen vi var på Rodos skulle vi en dag på utflukt til øya Symi. Da vi kom til kaia der fergen lå, fikk vi litt av en stuss. Fergen var så å si stappfull, til og med livbåtene var fulle av folk. Særlig sjømannen ved min side var skeptisk, for livbåtene var jo i tilfelle noe hendte med båten. Men solen skinte og sjøen var som et speil, så vi tok sjansen og gikk om bord. Det ble et hyggelig besøk på øya, og turen tilbake gikk også greit. I dag kan jeg smile av det, men tenk om det hadde blåst opp. Men så avslapning på en gresk taverna.

Full båt

Fra Symi

Så til en gresk taverna

I februar 2012 ble jeg med å en tur til Dubai. En dag dro vi på ørkensafari. Vi ble kjørt til startstedet, der gikk vi over i solide biler, så startet livet. Vi for i stor fart oppetter sanddyner og på skrå, så bilen var nær ved å velte, iblant morsomt, men når bilen i storfart la seg på skrå, var ikke morsomt. Det ble en pause, så startet livet igjen. Jeg var sjeleglad da kjøreturen var over, og vi dro til en camp i ørkenen, der ble det mat og underholdning..   

Noe av løypa

Pause

Fra ørkencampen

På et Cruise i Karibia i 2010, var en av havnene på øya St. Thomas. Vi dro på en privat rundtur på øya, og var på en høyde over hovedstaden Charlotte Amalie. Da hørte vi en kar som spilte de typiske karibiske tonene på trommer. Jeg gikk bort og da spurte han om jeg ville prøve. Det gjorde jeg, han viste meg gangen i det, men det var best han spilte selv. Plutselig hørte jeg bak en som ropte om jeg ville hilse på Mona Lewinsky. Jeg snudde meg og der var et esel med solbriller. Eselet hadde fått et kjent navn. Men artig var alt sammen. En frodig øy St. Thomas.

Jeg prøvde trommene

Men ga opp

Der stod Mona Lewinsky

Utsikt ned mot

Charlotte Amalie

Vi var på cruise på Nilen i 2007, og lå i havn i Aswan. Her skulle vi på utflukt, først med en liten båt, den la til ved et sted ute i ørkenen, derfra ble det en 20 minutters kameltur til en nubisk landsby. Min kamel het Kristina. Det ble en flott ridetur, og framme i landsbyen ble det mat og underholdning, og den som ville kunne få prøve vannpipe. Jeg prøvde, men det ble bare et par drag. Men morsomt var det.

Klar for tur

Flott tur

Fra besøket

Til slutt vil jeg ta med opplevelsen ved Chu Che tunnelene ved Saigon. Vi var på rundtur i Vietnam i 2004, og da vi var i Saigon, ble vi kjørte med buss ut fra byen og dit tunnelene var. Først fikk vi orientering. Under Vietnamkrigen grov FNL- soldater ut mange tunneler i flere dybder, det var på 3m, 6 m, og 8 m. De hadde hemmelige nedganger som var umulig å se. Vi ble vist rundt oppe på området. Jeg var en tur ned i en av dem, det var trangt og litt nifst, men interessant.

Hemmelig nedgang

Kommer opp fra

en tunnel

  Neste blogg tirsdag 2. juni.

     

Morsomme opplevelser, del 1, mai 2020

Første gangen jeg var på Mallorca, var vi blant annet på utflukt til Valldemossa. Vi besøkte klosteret der Chopin hadde bodd, og til slutt skulle vi til en gård og spise lunsj. Siste stykke til gården skulle vi kjøre med eselkjerre. Jeg tok over tømmene og eselet startet turen. Men det brydde seg ikke om signal fra tømmene, gikk bare rett fram, den kunne veien og eselet svinget til slutt inn på gården. Da tenkte jeg på ordtaket: Sta som et esel, men artig var det.

På kjøretur med esel

Fra Valldemossa

Første gang jeg red på kamel var på en strand i Agadir. Vi var på tur i Marokko, og startet med en uke i Agadir. Det var ikke lange turen, men jeg syntes det var spennende og litt eksotisk.

Første gang på kameltur

Fra Agadirbukten

På rundreisen i Kina i 2000, var vi kommet til byen Hangzhou. Der var vi på utflukt til et område med te- plantasjer. Den som ville, kunne få prøve å plukke, jeg ville og syntes det var spennende. Etterpå fikk man se på sorteringen, og til slutt kjøpe. Jeg kjøpte en stor boks med te, og drakk opp absolutt alt. Det var god te.

Plukker te i Kina

Så på sortering, så 

handel

På første besøket på Kreta, bodde vi ved en liten by som het Hersonissos. En dag vi kom fra stranden og var på vei mot hotellet, vinket en eldre greker på meg. Jeg gikk bort til hagegjerdet. Grekeren smilte og sa noe jeg ikke forstod, så gav han meg en rose. Jeg var klar over at sikkert mange fikk roser av den koselige karen, men jeg syntes det var hyggelig, og har aldri glemt det.

Svært hyggelig

Yngstemann på vei

til hotellet

På en ukes rundtur i Ungarn i 2003, var vi komne til byen Pécs. Derfra skulle vi på sykkeltur. Buss kjørte oss ca. en halvtime dit turen skulle starte. Vi fikk utlevert sykkel og hjelm, heldigvis var det søndag og rolig på veiene. Vi syklet 2,5 mil, og syklet gjennom flere landsbyer. Et sted var en kort pause, vi kunne ta noe å drikke og vi fikk utlevert epler, tre karer med trekkspill underholdt også.

Så siste stykket, til slutt ble vi hentet av bussen. Jeg syntes det var spennende.

Klar for sykkeltur

Pause på sykkelturen

På et cruise i greske farvatn i 2011, hadde skipet ankret opp på bukten ved Santorini. Jeg hadde besøkt byen før, men denne gangen skulle vi nesten alle i familiegruppe ri på esler til toppen. Da mitt esel var klart, kom jeg på plass på eselryggen, og eselet la i vei. Men først kun et stykke, så nektet det å gå. Jeg våget ikke røre meg, for eselet stod rett ved kanten iblant, og nedenfor var avgrunnen. Vi kom til toppen til slutt, men det var eselet som bestemte. Flere fra gruppen fortalte de hadde hatt samme problemet. Etter besøket i Santorini tok vi taubane ned til kaien igjen.

Artig å ri på esel

Fin utsikt fra toppen

Første gang jeg var på safari var i 2002. Vi var på en rundreise i Sør- Afrika, og var noen dager på safari i Bonganireservatet rett ved Krugerparken. I en pause ute i bushen hadde vi en prat med lokalguiden som sa han ville kjøpe meg. Det så ut som tanken fristet selgeren. Dette var selvsagt en spøk, og vi fikk oss en god latter. Om ettermiddagen dro vi på kveldssafari, på andre bildet ser vi stifinneren framme på pansere, vi var klare for kveldssafari.

Den spøkefulle guiden

 Klar å dra på kveldssafari

 

Neste hending var for mange år siden, vi var i det som før var Jugoslavia, landet ble delt i 1991- 1992. I 2001 ble navnet Jugoslavia avskaffet. Vi bodde i en liten by som het Cavtat, og en kveld var vi på jugoslavisk aften. Da det var over, gikk vi til bussen. Men etter et lite stykke kjørte bussen seg fast under en gangbro. Sjåføren sa at vi alle måtte gå ut, men alle mennene måtte gå bak i bussen og hoppe. Vi som stod ute så mennene hopet opp og ned inne i bussen, men nå falt en eldre dame til jorden. Damen hadde besvimt. Jeg syntes synd i den unge guiden som lå på kne og prøvde å få liv i damen, samtidig som hun kastet et engstelig blikk bort til bussen som beveget seg under all hoppingen. Heldigvis våknet damen, og bussen kom seg løs. Vi tok plass i bussen og kom oss til hotellet. Jeg måtte dra på smilet, det var egentlig tragikomisk. 

På jugoslavisk aften

Fra Caftat

 Vi var å cruise i Karibia i 2010, og var nå i havn på St. Martin. Vi var på en privat utflukt og kjørte rundt på den vakre øya. Men til slutt kjørte vi til den kjente flyplassen Prinsesse Juliana. Det er der flya kommer så lavt innover stranda. Da vi var der, kom først et lite fly lavt innover, litt etter tok et stort fly av fra flyplassen, og passerte ikke langt over hodene på oss med en enorm støy. Det var artig å oppleve.

Først et lite fly

Så et stort

I 2008 var vi på en ukes rundtur i Bulgaria. Nå hadde vi kjørt fra Plovdiv og opp i fjellene til et sted som het Bansko, og sjekket inn på hotell. Om kvelden skulle vi spise middag ut i en skog, dit skulle vi dra med hest og kjerre. Vi satte oss på sidene av kjerren, klar å dra, men hesten nektet å gå. Først godsnakket kjørekaren med hesten, det hjalp ikke, så ble tonen hardere og til slutt kjeftet han. Da satte hesten av sted med et rykk og la i vei i litt av en fart, og vi holdt oss fast. Framme i skogbrynet ble vi møtt av damer i folkedrakter og menn som spilte. Damene bød på ferskt brød og salt blandet med krydder, samt et stort staup vin vi skulle ta en sup av. Det ble en morsom kveld.

Klare for tur

Mottagelsen i skogen

Jeg syntes min første tur på elefant var spennende, det var på en rundreise i Thailand rett før vi startet på år 2000. Vi var i Chiang Mai og var på en utflukt der vi først så elefanter som gjorde forskjellige ting, Så tok vi plass på en stor elefant med fører, og det digre dyret la i vei. Etter en lang stund i skogen nærmet vi oss stedet en fotograf stod klar, og bildet har jeg. 

Først så vi på elefanter

Vi nærmer oss

Her passerer vi fotografen

Jeg vil avslutte del 1 med da jeg havnet i bryllup i Samarkand. Jeg var på reise i Usbekistan, og denne kvelden hadde vi spist middag, og noen av oss damene i reisegruppen ville ut og se på livet i Samarkand. Vi så intet utested, men så kom vi til et sted vi så mange som gikk opp en trapp og inn i et stort hus. Der er sikkert en restaurant, tenkte vi og gikk opp trappen og inn. Men vi stusset på at alle var så flott kledd, og inne var strålende pyntet og musikken spilte. Vi ble bydd opp til dans og bedt til bords. Da så jeg brudeparet oppe på scenen og forstod vi var duret rett inn i et bryllup. Men vi ble tatt godt imot, og vi var fram på scenen og gratulerte brudeparet og gav dem en gave. Så har jeg opplevd dette også tenkte jeg.

Først middag på hotellet

Så rett i bryllup

   

 Bryllup i Usbekistan