Jordens salt,april 2015

Denne filmen hadde jeg bestemt meg for ikke å se, for jeg visste der var noen ubehagelige sterke bilder. Men lysten til å se filmen ble for sterk. Jeg dro til Sandvika og kjøpte billett til filmen: Jordens salt. Jeg hadde god tid, så jeg tok en pause i foajeen. Da så jeg det ekle monsteret og flyttet til en bedre utsikt.

 Monsteret

Denne var bedre

Filmen Jordens salt er en dokumentar om den kjente fotografen Sebastiao Salgado. Han ble født i Brasil i 1944. I voksen alder reiste han verden rundt og dokumenterte konflikter og lidelse. Vi får høre om 40 års arbeide, ikke bare med elendighet, men også naturens skjønnhet.

Sebastiao Salgado

 Mange fine dyrebilder

Pingviner

Denne dokumentaren er laget i samarbeid mellom den tyske regissøren Wim Wenders og fotografen eldste sønn. Wim Wenders er en størrelse i tysk film, født i Düsseldorf i 1945.

Wim Wenders

 Fotografens eldste sønn heter Juliano RibeiroSalgado, han vokste opp i Paris der hans foreldre slo seg til. I tenårene var hans forhold til faren turbulent, men senere ordnet det seg. I samband med denne filmen reiste han på noen reiser sammen med faren for å se ham fotografere.

Juliano Ribero Salgado

Vi får se film fra flere av reisene, spesielle naturscener der vi ser innfødte som fortsatt lever i bortgjemte daler. Bildet under er fra filmen, og viser fotografen i aksjon.

Unike scener

Vi får i filmen også høre ham fortelle om da han besøkte konflikter og sultkatastrofer i Afrika, og hvilke inntrykk det gjorde på fotografen. Det var slike bilder jeg gruet for å se, men på de bildene kikket jeg så vidt, så lukket jeg øynene. Jeg tar ikke med noen av de bildene. Men filmen er så mye mer med reiser og møter med stor natur og spesielle mennesker.

Bilde tatt i Sibir

Spesielle mennesker

Hans kone Lelia Wanic Salgado var en viktig partner for den berømte fotografen, ikke bare tok hun seg av de to barna da mannen var på sine mange reiser, men hun tok seg av bildene som skulle til magasiner, på utstillinger, de skrev også bøker.

Lelia

Jeg skal ikke røpe for mye av deres liv eller det som vi får se i filmen, den opplevelsen må folk få hvis de skal se dokumentarfilmen. En spesiell film som jeg ikke angrer på at jeg ombestemte meg og gikk for å se: Jordens salt.

Fra filmen

Veggmalerier, april 2015

Da jeg i påsken vandret langs Akerselva og vider på Grünerløkka, så jeg flere veggmalerier, og på Grünerløkka måtte jeg beundre et fargerikt hus. Jeg tenkte da på alle de veggmalerier jeg hadde sett forskjellige steder i verden. Her kommer kun en smakebit.

 I strøket ved Akerselva

Fargerikt hus på Grünerløkka

På rundtur i India i 2006 besøkte vi et sted som het Navalgard som er kjent for sine dekorerte hus. Da vi senere kom til Bharatpur, overnattet vi på palasset til maharajaen av Bharatpur, det er nå hotell, men en del av familien bodde der enda. Palasset var fint dekorert på deler av utsiden.

Fra Navalgard, India

Palasset til maharajaen av Bharatpur

På cruise på Nilen i 2007  lå vi i Aswan, da tok vi en liten båt det lille stykket over til Elefantineøya. Der besøkte vi en lokal, men ganske velstående familie og fikk sett huset. Særlig stuen var dekorert med veggmaleri. Ellers på cruiset på Nilen så vi mange ruiner, men på dem var mest innrissinger.

Privathjem nær Aswan, Egypt

Ellers mest innrissinger

 På rundturen i Bulgaria i 2008 besøkte vi en liten by som het Plovdiv. Flere gamle hus var fredet, de var flott dekorerte. I Bulgaria besøkte vi også det største og mest kjente klosteret i landet. Rilaklosteret ligger i Rilafjellene i sørvestlige Bulgaria ca. 117 km fra hovedstaden Sofia.

Dekorert hus i Plovdiv, Bulgaria

Fra Rilaklosteret, dekorasjon ute på kirken

På Cuba i 2009 så vi en vegg på et bygg i Havanna som var dekorert med innbyggere fra forrige århundre i klær fra den tiden. Det så ut som de stod og kikket ned på oss som gikk forbi. Et annet sted på Cuba ute på landet så vi et helt berg som var dekorert.

Fra Havanna, Cuba

Dekorert berg, Cuba

Sommeren 2012 var vi på kjøretur i California og besøkte da også Los Angeles. Der var vi også på besøk til Venice Beach, det digre strandområdet ved byen. Der var mye veggkunst, men tar med bare ett bilde her. Det er en dyktig utført kopi av Van Goghs maleri: Vinternatt.

Fra Venice Beach, California

 
Vi var en uke i Lisboa 2013 og så da veggmalerier både ute og inne. I bakken der de berømte trikkene gikk, var murene tett dekorerte. I en restaurant vi spiste middag en kveld var tegnet rett på veggen med dører og vinduer, det var pussig å se.

I Lisboa, Portugal

Spesiell restaurant, Lisboa

I mars 2014 ble det helgetur til Brüssel. En dag passerte vi det fine veggmaleriet vi ser under.

Fra Brüssel, Belgia

I 2014 var vi noen dager i Miami før vi dro på cruise i Karibia. En kveld passerte vi bildet på en husvegg. Jeg avslutter med dette bildet.

April snart over nå i 2015

Da har nest siste uken i april takket for seg. Det har vært både utfart, men også rolige dager. Søndag for en uke siden slo jeg opp søndagsutgaven av Aftenposten og så en helsides annonse der kjente mennesker setter søkelyset på den voksende antisemittismen som viser seg også i Norge.

Annonsen

Mange kjente mennesker fra alle typer kjendiser har skrevet under. De sier at en må ikke blande det som skjer av politikk i Israel med den vanlige jøde verken i Norge eller andre steder i Europa. Personlig er jeg helt enig, jeg har aldri forstått hvorfor noen har imot jødene. De er flinke folk, særlig flinke forretningsfolk. Er det kritikkverdig? Nei, spør du meg.

Mange kjente navn har skrevet under

 

Tre av dem som skrev under

Søndag var fint vær så det ble trimtur, flere nyttet det strålende været, særlig mange var på sykkeltur. Jeg så at vårblomstene har dukket opp flere steder, Mange busker var fulle av knupper.

Vårblomster

Buskene fulle av knupper

Mandag var været spesielt flott, flere steder sommertemperaturer. Her var oppunder 20 pluss. Bildet under ble tatt klokken 20.00 mandag kveld.

Kveldssol på Kolsåstoppen

Tirsdag gikk jeg på kino i Sandvika. Filmen har jeg fortalt om: Second Best Exotc Marigold Hotel.
En underholdende film som foregår i India. Bildet under er fra filmen.

En av damene i filmen

Det fine været fortsatte, onsdag kveld var kjempefint, men fortsatt litt kjølig om kvelden.

Onsdagens kveldshimmel

 

 Torsdag ettermiddag møtte jeg familie i Oslo. Det har jeg også fortalt om. Før jeg tok bussen tilbake, var vi innom 3 Brødre, det er som nevnt et gammelt, ærverdig lokale, taket er spesielt.

Taket på 3 Brødre

Da jeg tok en oversikt på balkongkassa der det ble plantet tulipanløker i høst, kom heldigvis noen opp, et par stykker står klare til å sprette ut. Det er litt tidlig her, for det kan være kaldt om natta.

Klar til å sprette ut

Nå starter vi på siste uka i april. Fredag er det 1. mai. Tiden raser av sted. Snart må jeg bla om til en ny måned.

Tiden flyr

  

Torsdag ettermiddag i Oslo, 23. april 2015

Jeg hadde avtalt med tre andre fra familien om å spise middag på Kaffistova som ligger i første etasje på Hotell Bondeheimen. På vei dit spaserte jeg et stykke oppover Karl Johan før jeg svinget rundt hjørnet på Grand Cafe, og gikk siste stykket mot kafeen. Det var fint vær og utekafeene hadde mange gjester.

Fra Karl Johan  

Kaffistova er  en av byens mest tradisjonelle kafeer med sine 110 år. De tre andre var kommet og hadde funnet bord da jeg kom klokken 16.30 som var avtalen.

Fra Kaffistova

Hver torsdag serveres det tradisjonsmat som potetball, og de fleste av oss fra Sunnmøre er oppvokst med den retten. Det smakte ganske godt, særlig tilbehøret. Jeg tenkte i mitt stille sinn og ubeskjedent at min potetball er grovere og bedre.

Ferdig med middagen

 
Da vi hadde spist, ville vi rusle en liten tur i Grensen i det fine været. To av oss hadde rusle denne ruten før. De andre hadde selvfølgelig gått her før, men kanskje ikke tenkt så mye på historien.

Utenfor Kaffistova

Jeg har fortalt om Grensen før, gaten i Oslo sentrum som opprinnelig lå utenfor byvollene, men på midten av 1800- tallet ble området langs gaten gradvis innlemmet i byen. I Grensen nr. 8 ligger stedet Bare Jazz. I bakgården her er uteservering, noen mener det er byens fineste bakgård. Vi hadde spasert forbi her før, men jeg var ikke inn i bakgården. Nå var jeg bare inn for å se.

Fra bakgården ved Bare Jazz

Vi spaserte videre og der satt Christian Krogh på sin vante plass i Spikersuppa på Karl Johan, et kjent trekk i bybildet.

Statuen av Krogh

Nå stoppet vi og så på en stor tyggegummiklyse, det viste seg at en kampanje var på gang som het: Sammen om en renere by. På skiltet stod: Kast tyggisen i avfallsdunken. Det kastes på gaten i Oslo 711 tonn avfall hvert år. 

Tyggegummien

To av damene hadde ikke vært i det nye Paleet, bygningen som er oppusset og har for eksempel mange fine butikker og kafeer. Jeg hadde vært der før, men ble med inn og gikk en runde. På første bildet under er vi på full fart nedover Karl Johan. Andre bildet viser det flotte taket inne i Paleet.

På vei mot Paleet

Flott tak inne i Paleet

Nå dro to av følget hjem. To av oss ville være en liten stund til, og spaserte tilbake oppover Karl Johan. Mye folk ute enda det blåste litt. Vårblomster var satt ut i krukkene ved Stortinget, det pyntet opp.

Vårblomster

Litt lenger oppe på Karl Johan kom enda en oppmoding om å bruke søppeldunkene og kaste for eksempel sneiper av sigaretter. Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Reneste hovedstaden jeg har sett er Moskva. Oslo har et stykke igjen.

Sneipen skal i søppeldunken

 
Nå skulle vi ta en pause før vi dro hver til vårt. Valget falt på: 3 brødre. Det er pub, pianobar og restaurant. Første etasje er fredet, for her var opprinnelig den gamle, ærverdige hanskeforretningen til Brødrene Hallen fra 1869. Interiøret i første etasje der vi satt er fra 1890- årene, og altså fredet. På første bildet under ser vi fra gamle dager. Bildet av tre lystige karer hang på veggen, kanskje det er tre brødre.

Fra gamle dager

 3 brødre?

  
Men nå ville jeg gå til busstoppet rett nedenfor slottet. Jeg hadde hatt en fin ettermiddag og tidlig kveld i hovedstaden, med avslutning på 3 brødre.

Avslutning

På vei mot bussen gikk jeg forbi Nasjonalteateret og der ble folk igjen minnet på kampanjen om en renere by. Det trengs for i Oslo kastes på gaten 59 tonn søppel på en måned, og på kun en dag 2 tonn! Det er en skam og nesten ikke til å tro. Jeg trodde ikke nordmenn var så grisete, men vi har sikkert god hjelp.

Kast kaffebegeret også i søppeldunken