Gamle, og nyere bilder, oktober -14

I går kveld satt jeg og så gjennom noen bilder både gamle, men også bilder som er bare noen år gamle. Jeg synes det er kjekt å se gjennom slike bilder, men de understreker hvor fort tida flyr. Flere av bilda har jeg ikke årstallet på. Det første er gammelt, det var den tida vi var små og fikk storfint besøk fra Oslo, tante Hjørdis. På bildet prøver hun seg som budeie.

Tante Hjørdis

Den tida var det populært å dra på besøk til Eggesbønes og hilse på slektninger. Jeg tror bildet er tatt der, men er ikke sikker. På bildet ser vi et av mine eldste søskenbarn Louis Larsen sammen med kona Jorun. I bakgrunnen lurer en liten kar som jeg lurer på hvem er.

Louis og Jorun

På bildet under har vi fått besøk, men husker ikke i hvilken sammenheng. På bildet til venstre ser vi broren min Maron, i midten Louis Larsen, og til høgre tante Mary Selvåg.

Besøk fra Eggesbønes

Neste bildet er tatt på tampen av 1950- tallet. Her tror jeg vi er på kjøretur til Oslo som var stas i den tida. I midten på bildet ser vi Otto Garshol, til høgre Arnhild, til venstre undertegnede.

Tida går

Så er vi komne til 1960- tallet. Under har vi to som lurer på hvilke fanteprette de nå skal finne på. Det var ikke lenge siden de bar mjøl utover kjellergolvet til Dea, de tok fra posen til Hjørdis.

Rune og Sissel

Så må vi ta med ei donna som sitter og soler seg i teltveggen en fin sommerdag, dette var den tida det var skikkelig fine somrer i Aurvågane.

Grethe

Bildet under er av to karer fra Eggesbønes. Husker ikke når jeg fikk bildet, men begge er store nå. Det er sønnene til Ann Margret, som jeg er tante til, og mannen Ottar.

Ruben og Glenn Are

  Så et bilde fra Gjerdsvika. Elisabeth er flink til å sende julekort, oftest med bilde av familien på tur eller fra andre anledninger. Under er et morsomt bilde av søskenflokken, det er fra 2001.

Ingrid, Hans og Martine

 Plutselig ramla ut to brudebilder. Det betyr at de vil bli med her. Første bilde er av May og Terje som giftet seg i 1996. Andre bilde er av Frode og Kristin som giftet seg i 1997. May og Frode er søsken, og som jeg er tante til.

May og Terje

   Frode og Kristin

 

  Så fant jeg takkekort fra ei ung dame som var konfirmant i 2005. Her står hun i fin bunad, blid som bare det. Dette er datteren til Anette.

Camilla

Videre har jeg et fint bilde fra ei tulle som fylte to år i 2004 hvis jeg ikke tar feil. Dette er sønnedatteren til Marit Lillenes som er slekt, og var nabo på Sunnmøre.

Sigrid

Ann Margret og Ottar er flinke til å skrive julebrev. Hvert år er det like kjekt å lese om hva alle i familien har drevet med gjennom året. Håper de fortsetter å sende. Her er bilde de sendte i et av breva, da hadde de vært på tur til Kreta. Jeg ser for meg et par etter en lang dag med soling og badeliv i Syden. Andre bilde er av datteren deres Martine, det bilde er fra 2008.

Ann Margret og Ottar

Martine

  Nei, men, hva fant jeg her? Endre som stram konfirmant. Nå er han ektemann med en datter, og sitter på et gods i Sætremyrane, Aurvåg. Der er grønt, landlig og fint.

Endre

  
Jeg slutter av med bilde av broren til Endre, Kristian, de er mine tantebarn. Brudebildet er fra 2003, da giftet han seg med Ingeborg. De driver en farm på Hareid, og har mange dyr som kan fylle en ny Noas Ark dersom det kommer mer flom på Vestlandet.

Kristian og Ingeborg

 

 
 



     

Lørdagsvandring oktober 2014, del 3

Da vi kom ned trappa fra Wilsesgate, kom vi rett ned til Møllergata skole, bygd i 1861 og stilen er  ny- renessanse. Dette er Norges eldste by-folkeskole. Denne skolen hadde Norges første og eldste skolemusikkorps som startet i 1901. Skolen har hatt kjente elever som Elsa Lystad, og Arve Opsahl.

Møllergata skole

Vi passerte Oslos første baptistkirke som ble bygd i 1898 i nyromantisk stil. Kirken har ca. 120 sitteplasser i kirkerommet, og ca. 80 på galleriet. Her blir holdt jevnlige gudstjenester på karensk, siden mange fra menigheten tilhører denne minoriteten i Myanmar. Kirken kalles Tabernakel, for i kirkeinteriørene betegner tabernakel en himmel, og i forskjellige trossamfunn blir det brukt om deres viktigste bygninger.

 Fra Fredensborgområdet gikk vi mot Torggata som går gjennom indre by, øst, og mot sentrum. Torggata er nylig gjort om til gågate. Langs gaten finnes mange restauranter, barer og kafeer. Vi finner også Torggaten på den norske utgaven av Monopol.

Fra Torggata

 Kulturkirken Jakob ligger helt i den østre del av gaten. Jakob kirke ble bygd i 1880 i nygotisk stil. Den tjente som sognekirke her i området i 105 år, inntil befolkningen omkring ble kraftig redusert på grunn av det ble et kontorområde. Mange av de gjenværende hørte til andre religiøse tradisjoner enn den lutherske, dermed ble kirken nedlagt som sognekirke i 1985.

Kulturkirken Jacob

    Kirken ble stående tom og det var på tale å rive den, men blant andre byantikvaren protesterte og fredet bygget. Kirken ble gjenåpnet i 2000 med navnet: Kulturkirken Jakob. Nå spilles her konserter, teater, dansestykker osv. Hovedinngangen var stengt, men jeg fikk en stuss da jeg så inn en sidedør. Her var mulig å få tatovering.

Denne stod utenfor

Jeg studerte en bygård fra 1880- årene der fasaden hadde vært malt i forskjellige farger, men nå er disse lagene med maling pusset bort. Nå kan vi se de opprinnelige maleriene som i starten dekket fasaden.

Bygård fra 1880- årene

Tenk å male over dette

 I Torggata ligger også to små, men fargerike bygårder bygd i 1884. På bildet ser vi det har vært kjøre- port for hest og kjerre mellom bygårdene, så de kom seg til gårdsrommet bak bygningene..

Fargerike bygårder

 Her er forretningsgårder helt fra 1860- tallet, og er dermed noen av de eldste forretningsgårder i området. På den tiden var bygningene staselige og moderne, og en kan godt forestille seg hest og kjerretrafikken i gata og folket i 1860- tallets mote spasere forbi.

Fra 1860- tallet

   Vi studerte Torggata Bad som ble bygd i 1925. Stilen er nyklassisisme, med doriske søyler på framsiden. Badet var klart det største i hovedstaden da det åpnet. Her var svømmehall, romerbad, dusj og egne avdelinger for karbad. Badet ble svært populært, særlig på 1940- tallet, men det stengte i 1980. I bygningen er nå konsertscenen Rockefeller, samt mange serveringslokaler.

Torggata Bad

  Samfunnshuset blir på folkemunne kalt Sentrum Scene fordi den ligger i bygget. Samfunnshuset ble bygd i 1941 og er et digert 8. etasjes firkantet bygg. På 1950- tallet var det kino her, og 20. september 1956 var det premiere her på filmen: Rock around the clock. Etter filmen ble det opptøyer mellom ungdommen som samlet seg på utsiden av kinoen, politiet kom for å fjerne dem. Opptøyene spredte seg til andre deler av Oslo og holdt på i to dager. Dette er blitt kalt for: Rockeopptøyene i Oslo.

Sentrum Scene

Nå hadde vi gått runden som var planlagt. Vi ble enige om å gå inn på Politikeren, et sted som ligger på Youngstorget. På veggene inne henger bilder av mange politikere.

Inne på Politikeren

Det hadde vært en lærerik vandring i områdene vi hadde gått. En svært interessant lørdag ettermiddag i fint vær.

Vandringen over

 

Lørdagsvandring, oktober 2014, del 2

Etter å ha hilst på den store gåsa, var vi ved toppen av Damstredet. Der ligger bygningen som Henrik Wergeland bodde i som nygift mellom 1839- 1841. Da var huset nybygd. I denne tiden hadde Wergeland sine mest produktive år, i dette bygget skrev han blant annet mesterverket: Jan van Huysums blomsterstykke. Jeg synes det er en meget god tekst.

Her bodde H. Wergeland

Så startet vi på Damstredet som er en smal og krokete gate som er kranset av gamle hus fra første- og midtre del av 1800- tallet. Gaten går ganske bratt nedover.

Gamle hus

 Damstredet er en av få gater i Oslo som har den opprinnelige forstadsbebyggelsen bevart gjennom hele gaten. Her kan vi kikke inn  på idyller mellom husene.

Fra Damstredet

Vi passerte Rabarbraslottet, et rødt trehus som er 300 år gammelt. Huset fikk navnet fordi gartneren som bodde der hadde en stor rabarbraseng på tomten.

Rabarbraslottet

 I Damstredet har også bodd kjendiser som skuespillerekteparet Espen Skjønberg og Mona Hofland. Denne gaten er et malerisk strøk, og husa er nå fredet og er for det meste private boliger.

Malerisk strøk

Så kom vi ned gaten Damstredet, et gammelt, sjarmerende sted. Husa vi passerte har i sin tid inneholdt forskjellig, fra vevstuer til dagligvare butikker. Nå altså fredet.

For enden av gaten

 Fra Damstredet svinget vi bort Fredensborgveien, også her en stripe med gammel forstadsbebyggelse fra tidlig 1800- tall. Stripen med de gamle trehusa inneholder nå serveringssteder. Norges første indiske restaurant åpnet her i 1982.

Fra Fredensborgveien

  I Fredensborgveien så vi flere gamle murhus fra tidlig 1800- tall. På bildet under ser vi til høgre det lille grønne murhuset som var gamle Fredensborg legekontor, Det røde huset til venstre hadde de vannposten der hestene fikk drikke. Her i strøket så jeg to frisørsalonger med spesielle navn. En het: Alfa Krøll, den andre: Saxoføn.

Gamle hus

Vi kom forbi et gammelt ølbryggeri, men her ble forandring av innhold. Her holder den private høgskolen Diakonova til. Skolen ble opprettet i 1916 og het Menighetssøsterhjemmets høgskole helt fram til 2005. Høgskolen tilbyr sykepleierutdanning og andre helsefaglige høgskolestudier.

Ikke ølbryggeri lenger

Vi passerte en gresk- ortodoks kirke. Fronten var under restaurering, så den var stengt, men vi så skiltet ved inngangen. Maria Bebudelses kirke ble opprinnelig oppført for Den katolsk- apostoliske kirke i 1891, men ble gresk- ortodoks kirke i 1987.

Skiltet ved inngangen

Kirken sett fra siden

Vi gikk ned trappen i Wilses gate, vanligvis går man opp den for å komme til Fredensborgveien, men vi kom nedover. Trappen er fra 1895. På hver side er klassiske Christiania- bygårder. Dette ble brukt som kulisse i Wam og Vennerøds oppvekstdrama fra 1983: Åpen Framtid.

Ved trappen i Wilses gate  

Nede i trappen

Siste del i morgen.
    






 

Lørdgasvandring i Fredensborgområdet, 2014, del 1

Det ble flott vær i går, dermed måtte lørdagen nyttes. I Oslo møttes vi to av familien på Tekehtopa over en kopp kaffe og la opp ruta for lørdagsvandringen.

Ruta gjennomgås

Denne dagen skulle vi besøke blant annet Fredensborg, et strøk som ligge i indre by, rett nord for sentrum. På veien dit kom vi forbi St Olavs kirke som er sentral for den katolske menighet. Sist vi var her var det en vielse på gang, men nå var akkurat en dåp over, de holdt på å kle på dåpsbarnet. Nå ble det mulig å se nærmere på innredningen.

Framme ved alteret

Sankt Olav domkirke ble innviet i 1856, senere vigslet i 1896. Kirken ble oppgradert til domkirke da Oslo katolske bispedømme ble opprettet i 1953. Kirken er viet til Olav den hellige.

Fine glassmalerier i kirken,
her st. Olav

 

På veggen ved utgangsdøren henger et relieff fra Roma som daterer seg tilbake til 300- tallet. Det hadde paven med som gave da, Johannes Paul II, var på besøk her i 1989.

Gammelt relieff

Rett ved kirken ligger Oslo katolske bispegård. Det er den katolske kirkes bispedømmes hovedsete i Norge.

Bispegården til høgre

 

 

 Til høgre over gaten ligger St. Sunniva skole som holder til i st. Josephs institutt. Det er en katolsk, privat barne- og ungdomsskole, grunnlagt i 1865 av St. Josephsøstrene, nå eid av Oslo katolske bispedømme. Skolen har over 500 elever, både katolske og ikke katolske, elevene er fra mange nasjonaliteter, 

St. Sunniva skole

St. Josephs kirke er en katolsk kirke bygd i 1939 som kapell for St. Josephs institutt, men ble også kapell for St. Sunniva skole. Kapellet endret status til kirke i 2007.

St. Josephs kirke til venstre

 Vor Frues hospital var et katolsk sykehus, bygd og drevet av St. Josephsøstrene fram til 1980- tallet. Da overtok Oslo kommune driften. I bygget er et eget kapell med katolske helgenutsmykninger.

Vor Frues hospital

 Til slutt i enden av gaten, på høgre side lå et rødt toetasjes murhus som var prestebolig og kontor for St. Olavs menighet. Ved siden av det lå et lite gult trehus fra tidlig 1800- tall. Det er St. Olavs bokhandel som eies av Oslo katolske bispedømme. Det er den eneste katolske bokhandel i Norge som selger litteratur om katolisisme.

Rød prestebolig og gul bokhandel

 
Nå hadde vi spasert gjennom et strøk i Fredensborg, ved nedre del av Akersveien, som blir kalt for Lille Vatikanet. Navnet har det fått på grunn av at her er samlet en rekke katolske institusjoner. De er fortalt om her, og jeg må tilstå at dette strøket hadde jeg aldri hørt om, og jeg mistenker at det er mange med meg. Interessant å lære noe nytt.

I Lille Vatikanet

Nå var vi rett ved Vår Frelses gravlund som ligger rett nord for Fredensborg. Den hadde jeg besøkt for mange år siden, men tenkte det var interessant å ta en titt igjen. Her ligger noen av Norges mest historisk berømte kvinner og menn. Vi besøkte særlig fire kjente personer, jeg må tilstå det var kun menn.

Litt av Vår Frelses gravlund

 Området her ble tatt til gravlund i 1808. Dette stedet er et kulturhistorisk minne med historisk særpreg. Vi besøkte først Henrik Wergeland, forfatteren som arbeidet iherdig for at jødene skulle få tilgang til Norge. Minnesmerket er reist av takknemlige jøder utenfor Norge i 1847.

Ved Henrik Wergeland

Bjørnstjerne Bjørnson var vi innom og studerte det massive monumentet som skulle forestille et norsk flagg, massivt var det i alle fall.

Ved Bjørnstjerne Bjørnson

Så en av våre mest berømte, Edvard Munch. Vår eminente maler. Jeg tror ikke det er mange som ikke kjenner maleriet: Skrik. På hans sted var satt opp en byste av Munch laget av Arne Durban.

Edvard Munch

  Til slutt var vi innom Henrik Ibsen, vår kanskje aller mest kjente dikter over hele verden. Hammeren på monumentet er hentet fra diktet: Bergmannen. Der sier Ibsen: Hammerslag på hammerslag indtil livets siste dag. Byd mig vejen, tunge hammer, til det dulgtes hjertekammer!

Henrik Ibsen

Vi gikk ut fra det historiske området og videre til området ved Damstredet. Da kom vi forbi en morsom statue, rett og slett ei stor gås. På henne stod: Nils Holgersson- gåsen. Den er laget av den svenske bildehuggeren Edvin Örström i 1955. En gås står i Stockholm, en her i Damstredet. Hvorfor vet jeg ikke. Men den har sikkert bakgrunn i den svenske boken om Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige på ryggen til ei gås.

Ved gåsa

Fortsettelse i morgen.