Matvandring i Oslo, del 2, august 2018

Vi var nå kommet til Sagveien 28. Her ligger Arbeidermuseet i Apotekergården. Det er en avdeling av Oslo museum. I første rommet var utstilt en stor modell av Akerselva og der var markert hvor de forskjellige bedriftene lå i gamle dager, og hva type bedrift det var. Her stod også bilde av en arbeider jente som sikkert skulle representere alle kvinnene som jobbet her.

Arbeidermuseet

Modellen av Akerselva

Representant for arbeiderjentene

Vi gikk rundt på museet og så forskjellig ting en brukte på den tiden. Til slutt gikk jeg inn der det var utstilt malerier fra steder ved Akerselva. Besøket var interessant.

Vinterbilde

Fint, gammelt bilde

 Vi gikk videre i Damstredet langs lave hus med små hageflekker, et sted var et frukttre stappfullt av røde epler. Et annet sted var et hus pyntet med hvite blomster. Et idyllisk område.

Røde epler

Fine blomster

Vi gikk videre til Maridalsveien 45, her ligger Syverkiosken. Den lille kiosken sies å ha gode pølser. En kar kjøpte kiosken i 1979, derfor navnet, sies det. Kiosken er fortsatt dreven av familien. Alt skal være hjemmelaget. Her skulle vi ha pause og smake på sakene. Først fikk vi smake eplesaft med små biter av epler i, så pølser med det tilbehøret vi ønsket. Wienerpølsen var god den.

Syverkiosken

Pølse med lompe

Så gikk vi opp Telthusbakken der alle hus er lave trehus fra 1810 til 1860. Vi spaserte langs et gjerde, for her var arbeid på gang, men ikke denne dagen som var lørdag. Til min forundring så jeg en vegg der drueplanter vokste oppetter, og der var rødbrune fristende druer.

Fra Teltusbakken

      

Druer

Det ble pause rett nedenfor Gamle Aker kirke. Nå fikk vi orientering om øl fra Ytterborgs bryggerier som ble etablert i 1836. De ville lage Bayersk øl, men trengte da et sted som var kaldt og mørkt. Lagerrommet under Gamle Aker kirke var ypperlig. Lageret var avansert den gangen i 1843. Store isblokker ble hentet fra Akerselva og bekker i nærheten. Men det ble slutt i 1892, for da flyttet fabrikken til Foss, litt lenger oppe ved elva.

Lagerplass i Gamle Aker kirke

Nå satt vi rett nedenfor kirken og skulle ha en smaksprøve på Ytterborgs øl. Jeg er ikke glad i øl, men dette måtte jeg smake, tenkte jeg og bad om et par cm oppi glasset. Vi fikk også snacks til. Rett ved murkanten jeg satt var en bauta der det stod at her startet pilegrimsveien til Nidaros.

Bautaen

 På veien videre gikk vi innom Vår Frelsers Gravlund. Mange kjente nordmenn er gravlagt her. Det er et kjempestort område. Vi stoppet bare ved noen få graver, jeg vil nevne fire. Jeg stoppet ved grav støtten til Henrik Ibsen, vår verdenskjente dikter. Han døde i 1906 og er gravlagt på Æresgravlunden. Videre ved vår berømte maler Edward Munch. Han døde i 1944.

Ibsens gravstøtte

 Munch hviler her

I en skråning så jeg minnesteinen over visesanger og dikter Alf Prøysen som døde i 1970. Rett før vi gikk ut fra kirkegården passerte vi minnesmerket over Henrik Wergeland som var dikter og en stor kulturpersonlighet. Han døde i 1845 bare 37 år gammel. Minnesmerket hans er gitt av jøder som takk for støtten han gav dem. Han var med på å skaffe jøder tilgang til Norge.

Minnesteinen til Prøysen

Gaven fra jøder, minnesmerke

over Henrik Wergeland

Nå var vi på vei til avslutningen på matvandringen. Vi skulle gå til Dovrehallen som ligger i Storgaten 22. På vei dit passerte vi blant annet den engelske kirken St. Edmunds Church.

Den engelske kirken

Dovrehallen var tidligere teaterscene, første gang åpnet 2. juledag 1900. Dovrehallen er oppkalt etter Trollkongen i Peer Gynt skrevet av Ibsen. Fra 1951 ble det studentenes samlingssted.

Først teaterscene,

bildet fra ca. 1930

 

I dag er Dovrehallen et såkalt brunt serveringssted. Det sies at arkitektfirmaet Snøhetta har tatt navnet etter kontorets tidligere adresse, de lå i etasjen over Dovrehallen. For høyeste toppen på Dovrefjell er Snøhetta. Håper det er sant, for det er en svært god historie. Nå gikk vi inn i Dovrehallen og fikk servert smørbrød og kaffe. Alle vi fire ved vårt bord ønsket karbonadesmørbrød. Dette var avslutningen på en interessant matvandring i Oslo.

Dovrehallen

Avslutning med 

karbonadesmørbrød

    

     

 

 

På matvandring i Oslo, august 2018, del 1

Lørdag var fire fra familien på matvandring i Oslo. Bakgrunnen var at en fra familien fikk denne turen som gave, giveren ble med, og to av oss andre ble også med. Dermed var vi fire som møtte opp ved Kaffebrenneriet som ligger i Dannevigsveien 18. Der stod også de andre som skulle bli med.

Kaffebrenneriet

Rett over gaten og litt opp i bakken ligger Sagene kirke. Her er Dannevigsveien som fikk navn etter Dannevigs løkke der Sagene kirke ligger nå. Guiden ønsket velkommen og delte ut en flaske vann til oss alle 12 deltagere. 

Sagene kirke

Rett ved siden av der vi stod var en butikk kalt Ekte Vare. Guiden vår sa at vi skulle starte vandringen med en tur innom den butikken, der var kafé også. Dagligvarene her har fokus på økologiske varer. Vi fikk servert et lite glass appelsinjuice her.

Butikken

Inne i butikken

Artig å se varene som mel og gryn i store poser, man vog opp så mye en ville ha. Dagligvaretilbudet er fokusert på kvalitet og økologi. Her var for eksempel håndsåpe i store kartonger av resirkulert papp.

Håndsåpe

Navnet Sagene stammer fra 1500- tallet da området var knyttet til sagbruk. Vi kom forbi det gule huset som er Sagene Lunsjbar. Historien her går tilbake til 1855 da Folkvang kafé åpnet. I 1953 ble det lunsjbaren, da regnet som en brun kafé. Brun er brukt som symbol på et folkelig og ujålet sted. Det opprinnelige stedet ble revet i 2000- årene, men bygd opp igjen som en rekonstruksjon av det gamle. Det ble åpnet i 2007, og er et moderne spisested med en gammel historie.

Sagene Lunsjbar

Sagene er et koselig område med hus fra 1930- og 1950- tallet. Vi spaserte videre på gaten nedenfor Voievolden gård. Den eies og drives nå av Fortidsminneforeningen. Gården fikk dagens form på slutten av 1700- tallet. Men som nevnt passerte vi nedenfor gården.

Koselig strøk Sagene

Vi gikk nedenfor gården

 Guiden samlet oss foran et tre ovenfor Akerselva og fortalte om livet langs elva i gamle dager. Et idyllisk sted å spasere, her er mange idyller.

Orientering

Idyllisk langs Akerselva

  Vi stoppet ved der Oslos første vannrør ble anlagt, det var før 1624. Trerørsledninger gikk til Akers hus festning. Syv ledninger ble anlagt, forsynte slottet, men nedlagt i 1879. Nedenfor var en statue av en sittende elefant. Hvorfor den sitter der, fikk jeg ikke med meg, kanskje fordi elefanter kan sprute vann med snabelen. 

Minneplaten

Sammen med elefanten

Vi stoppet opp og så på det eldste bevarte industribygget i Oslo, det ligger her ved Akerselva. Glads Mølle og Papir fra 1736. Tenk for et liv da den var i drift, flere hadde sitt arbeid her.

Eldste industribygget

Nå kom vi til en helt spesiell kafé. Den heter Fomoto, her er bruktbutikk også. Men vi skulle ta en pause her og fikk servert vafler med syltetøy. Vi satt ute, og det var spesielle omgivelser. I grenene på et store tre hang gammeldagse lampeskjermer. Det vi jeg kalle en festlig uteservering.

Festlige omgivelser

Gode vafler

Vandringen fortsatte og nå kom vi forbi bysten av forfatteren Oskar Braaten (1881- 1939). Han var forfatter og skrev om arbeidernes kår den gangen, særlig fortalte han om fabrikkjentene som arbeidet på veveriene langs elva.

Oskar Braaten

Vi passerte Hønse- Lovisas hus. Navnet kommer fra Oskar Braatens skuespill Ungen fra 1911. Hun var en varm person som ofte tok seg av jentenes barn da de måtte jobbe på fabrikkene. Huset tror en er satt opp rundt 1800. Lenger borte på en bru var statuen av fire fabrikkjenter.

Hønse- Lovisas hus

Fabrikkjentene

Den industrielle revolusjonen kom til Norge fra England. Det gjorde også byggestilen. Fasaden på fabrikken Hjula og Graa ligner virkelig på en engelsk slottsruin.

Ligner på engelsk

slottsruin

Del 2 i morgen.  

   

 

Tilbake til hverdagen, august 2018

Etter den store ferieturen til Texas denne sommeren, var det bare å omstille seg til det vanlige hverdagsliv. Men fredag 18. august hadde jeg besøk, og jeg bød på skalldyr. Ikke alle kunne komme, men vi var syv personer rundt bordet.

Gjester på plass

Planen var å spise på balkongen, men det ble kjøligere etter hvert, så vi bestemte oss for å spise inne. Dermed ble maten servert på spisebordet. Som nevnt ble det skalldyr, pluss tilbehør. Glemte å si at jeg fikk en flott blomsterbukett.

Flotte blomster

Bordet klart

Noen av gjestene

Janis slapper av

Dagen etter, lørdagskvelden, studerte jeg månen som så ut til å være kuttet av på midten. Jeg så etter på kalenderen, og det var rett, det var halvmåne. 

Månen var halv

Det ble en del rester igjen fra skalldyrdagen, så det jeg ikke kunne fryse måtte spises. Lunsjen ble et par dager smørbrød sånn som de på bildet.

Men det smakte

 Torsdag som var den 23. august gikk jeg en tur til KI, og på vei tilbake måtte jeg bare stoppe og se på en gjeng skjorer som samlet seg på en plen. Skjorer ser jeg stadig, men har ikke sett så mange samle seg på en liten plen. Mulig de holdt møte.

Skjorene

Rett etterpå, jeg var kommet hjem og satt varene på plass, gikk inn på datarommet og tenkte jeg skulle se  hva verden var opptatt med nå. Da plutselig hørte jeg en infernalsk lyd. Himmel og hav, tenkte jeg, er det krig, er det tanks som ruller forbi? Jeg gikk etter lyden og holdt på å dette bakover av den forferdelige lyden da jeg åpnet balkongdøren Men det var ikke krig, det var en svær maskin som spiste små trær og spyttet ut sagmask. Jeg måtte bare ta bilde. 

Maskinen

 Da jeg hentet posten dagen etter, lå der et brev. Jeg åpnet, det var et takkekort med bilde av en konfirmant i fin bunad. Det var fra Celina, hun er i familie, pluss hun var datteren i nabohuset da jeg bodde i Tjørvåg. Hun var alltid blid. Jeg husker spesielt en sommerdag jeg stod nede på veien da  hun kom løpende og hoppende i et lite dongeriskjørt og en liten topp, hun var barføtt og jeg måtte smile da jeg så tærne. De små neglene var lakket i en knallrød farge. Hvor i all verden har tiden blitt av, tenkte jeg og så på den pene unge damen i bunad. Takk for kortet, Celina.

Konfirmanten